Irriterende få problemer innad i Høyre

5 days ago 3



Jeg må si: Denne høstens leder- og ledelsesprosess i Høyre har vært imponerende god.

For ikke å si irriterende god.

Den har vært åpen og inviterende. Offentligheten er blitt godt kjent med kandidatene og det er jevnt over en sjelden positiv vibb i og rundt partiet.

Stemningen mellom de ulike kandidatene – selv blant de som trakk seg – er nesten foruroligende kordial.

Sånn har det slettes ikke alltid vært. Også det kultiverte Høyre har tradisjon for fule bakholdsangrep, grisete knetaklinger og ubøyelige fløykamper.

Partiet har ofte spist sine ledere, av og til i et heseblesende tempo. Høyre har hatt 14 partiledere siden 1945. Ap har hatt sju.

Denne gangen, derimot, har de tilsynelatende klart å vri et miserabelt valgresultat til en slags «vi ska ta’rem»-optimisme.

Skjønt: Velgerne er foreløpig forsiktig avventende ifølge meningsmålingene der Frp stadig suser avgårde.

Det var langtfra gitt at det skulle gå slik.

Den for Høyres del unormalt omfattende Solberg-epoken er over. Ruvende sjefer av Erna-typen har en tendens til å kaste skygger som gjør vekstforholdene rundt rimelig karrige.

Og når anføreren så er borte, rår forvirring og befippelse.

 Roar Hagen / VGFoto: Tegning: Roar Hagen / VG

Men tvert i mot, så har Solberg klart å «bygge lag», som det heter så fint, og alle de som er på vei inn i ledelsen nå er svært dugelige politiske håndverkere med, som det også heter, komplementære ferdigheter.

Ingen av dem er for lik Erna (det er egentlig umulig), men ingen av dem representerer heller et direkte brudd med linjen partimoderen la gjennom sine (nesten) 22 år på dronningsetet i Høyres hus.

Selv den potensielt idyllforstyrrende distriktsfloken har valgkomiteen klart å løse. For rett «under» den østlandske ledertrioen er det en pen landsdelsspredning:

Peter Frølich fra Bergen, Grete Ellingsen fra Sortland og Margret Hagerup fra Stavanger vil utgjøre arbeidsutvalget sammen med de tre på topp.

Det er en toppledelse som speiler bredden i Høyre, politisk, geografisk og erfaringsmessig. Kabalen gikk med andre ord opp til slutt.

Er du fornøyd med det som trolig blir Høyres nye ledelse?

aJa, dette er spennendebNei, den er for traustcStemmer aldri Høyre

Et par aviskommentatorer har hengt seg opp i at ingen av de tre på toppen – Ine Eriksen Søreide, Henrik Asheim og Ola Svenneby – har barn. Hva slags relevans det eventuelt har må kommentatorene svare for selv.

Mer interessant, synes jeg, er at de alle kommer fra det vi kan kalle vanlige bakgrunner.

Mens Ap har to mangemillionærer i ledelsen, er den nye høyreledelsen mer folkelig forankret.

Så kan man samtidig peke på at de tre på topp er det som kalles «broilere» og knapt har levd et liv utenfor politikken.

Om det egentlig er et problem i en tid der vi trenger erfarne politiske ledere mer enn noen gang, er jeg ikke så sikker på.

«Ikke vær for positiv, da», sa de andre på kontoret her da jeg begynte å skrive på denne teksten.

Den ambisjonen brast raskt.

For bortsett fra at valgkomiteen ikke fant plass til dyktige Sandra Bruflot – en av partiets absolutt mest sympatiske og debattsterke politikere – er det latterlig lite som skurrer i Høyre nå.

Skjønt, det er selvsagt en grov ripe i lakken på Høyre-skroget at det ikke engang er spor av Trøndelag i tet-sekstetten.

 Anja A. T. Brekke / VG / VGSTERKE MENINGER: Sture Pedersen. Foto: Anja A. T. Brekke / VG / VG

Min ikke veldig dristige spådom er at de seks blir valgt ved akklamasjon på landsmøtet i februar.

Sture Pedersen, den usjenerte Høyre-ordføreren i Bø i Vesterålen, får ha meg unnskyldt:

Jeg tror neppe han vinner frem med sitt varslede krav om kampvotering.

For Sture P. står på sitt og vil erstatte nestlederkandidat Henrik Asheim med en annen. Men utover i partiet virker stemningen heller å være denne:

At den fra valgkomiteens side enstemmig innstilte ledelsen kan bli riktig så bra for Høyre.

De tar kanskje ikke «bølgen» i dette partiet, men de vet å skåle i champagneglassene.

Kanskje rekker de til og med å klappe inn alle i den nye ledelsen før Kongens hilsningstelegram er i hus, forhåpentligvis i god tid før landsmøtemiddagen.

På selveste Valentinsdagen 14. februar.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article