Isabell Shahinian nektes førstegangstjeneste for hennes tilknytninger til Iran. – De vet jo ikke at jeg eksisterer engang.

Isabell Shaninian (19) skulle begynt i førstegangstjenesten i oktober. Så fikk hun et overraskende brev fra Forsvaret.

Isabell Shahinian har far fra Iran. Nå må hun skrote fremtidsplanene fordi Forsvaret ikke kunne sikkerhetsklarere henne. Foto: Marte Gundersen

– Jeg har norsk mor, norsk statsborgerskap. Jeg har ingen tilknytning til Iran.

Det forteller Isabell Shahinian. Aftenposten møter henne på Hvaler, der slektninger har hytte.

I stedet for å lade opp til militærtjenesten må sommerferien brukes på å legge nye fremtidsplaner.

Høye ambisjoner

Så lenge hun kan huske, har 19-åringen fra Oslo drømt om en karriere i Forsvaret. Jegertroppen, jagerflypilot eller befalsskolen har stått øverst på ønskelisten.

Hun har gått turer i fjellet med tung sekk, trent jevnlig, tatt flytimer og hoppet i fallskjerm.

Sesjonen i august 2024 gikk bra.

«Forsvaret kaller inn de kvinner og menn som er vurdert til å være best skikket til tjeneste. Med de resultatene du har oppnådd på sesjon, er du blant disse», sto det i brevet fra Forsvaret.

Hun fikk innkalling til førstegangstjeneste fra oktober 2025.

Samtidig tok Forsvaret et forbehold: faren hennes er fra Iran, og det kunne påvirke sikkerhetsklareringen.

For få uker siden ble hun oppringt av Forsvaret. De sa at de manglet informasjon fra iranske myndigheter, og at hun derfor sannsynligvis ikke ville bli sikkerhetsklarert, ifølge Shahinian.

I starten av juli ble innkallingen til førstegangstjenesten annullert.

– Jeg føler at jeg og mange andre bare blir dømt fra start, ut fra hvilken land foreldrene er fra, sier Isabell Shahinian. Foto: Marte Gundersen

Forsvarsfamilie

«Vi har tidligere informert deg om at Forsvaret er pålagt å avgjøre sikkerhetsklareringen din før oppmøte til tjeneste grunnet din tilknytning til et annet land. Forsvaret har dessverre ikke kommet til en avgjørelse i din klareringssak», står det i brevet Shahinian fikk fra Forsvaret. Aftenposten har sett brevet.

Utover denne begrunnelsen har hun ikke fått noen skriftlig forklaring på hvorfor hun ikke fikk sikkerhetsklarering.

Ifølge henne har hun aldri vært i Iran, kjenner ingen som bor der og snakker ikke språket. I tillegg har både faren og onkelen hennes, som begge er født i Iran, jobbet i det norske forsvaret.

Faren til Isabell Shahinian er industridesigner Nima Shahinian. Han er også kjent som Norges første astronautkandidat.

Han har tidligere både tjenestegjort i Afghanistan og jobbet i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA). Da jobbet han blant annet med å sikkerhetsklarere utenlandske ansatte.

– Hvor norsk er jeg?

I et instagraminnlegg forteller faren om følelsen han fikk da han hørte om annulleringen:

«Jeg spør meg selv: hvor norsk er jeg? Og hvor norske er barna mine, egentlig. Et hjerteskjærende spørsmål etter alle disse årene.»

– Jeg har veldig forståelse for at det nye verdensbildet vi står i nå, krever ekstra forsiktighet. Likevel synes jeg det er en ekstremt trist avgjørelse, sier Nima Shahinian på telefon til Aftenposten.

Han tror avgjørelsen skyldes mangelfull saksbehandling fremfor en reell sikkerhetsmessig årsak.

– For meg bærer hele beslutningen preg av en slurvete prosess.

– Vet jo ikke at jeg eksisterer

Isabell synes det er spesielt hvis sikkerhetsklareringen hennes er avhengig av informasjon fra iranske myndigheter.

– De vet jo ikke at jeg eksisterer engang, sier hun.

Faren hennes stusser også over dette.

– Iran vil aldri svare på en forespørsel fra norske myndigheter om dokumenter om en person eller familie. Og hadde de sendt noe, så hadde vi heller ikke kunnet stole på det, påpeker han.

– Krevende

Forsvaret sier til Aftenposten at de ikke har mulighet til å kommentere enkeltsaker. De kan derfor ikke bekrefte at sikkerhetsklareringen til Isabell var avhengig av informasjon fra Iran, men sier på generelt grunnlag at det kan være behov for informasjon fra andre lands myndigheter i noen saker.

– Det er noe av det som gjør klarering så krevende, sier talsperson for Forsvaret, Brage Wiik-Hansen.

– Er det da mulig for en som er født i eller har foreldre fra Iran, å få sikkerhetsklarering til førstegangstjenesten?

– Ja, det går an, men det kan være vanskelig. Det kan komme an på hvordan tilknytningen deres til landet ser ut.

Wiik-Hansen påpeker at det er flere som ønsker å gjennomføre førstegangstjenesten enn det er plass til. Derfor er det mange som får avslag av ulike grunner. Forsvaret sier de har forståelse for at det kan være tøft å få et nei fra førstegangstjenesten.

Nytt trusselbilde

Wiik-Hansen forteller videre at de baserer seg på den gjeldende trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Trusselsituasjonen er en helt annen enn den var for bare noen år siden, påpeker han.

– Det kan være årsaken til at noen ikke blir sikkerhetsklarert nå, selv om familiemedlemmer er blitt det tidligere.

– Sikkerhetsklarering bygger på en individuell og konkret helhetsvurdering av en persons sikkerhetsmessige skikkethet. Alle relevante forhold vurderes individuelt.

I PSTs trusselvurdering for 2025 nevnes Iran som et av flere land som driver statlig etterretningsvirksomhet, sprer desinformasjon og driver påvirkningskampanjer i Norge. Faren fra iranske aktører har også eskalert etter konflikten mellom Israel og Iran.

Isabell Shahinian mener Forsvaret går glipp av mange flinke mennesker med dagens regelverk. Foto: Marte Gundersen

Innrømmet manglende ressurser

Isabell Shahinian er ikke alene om å få innkallingen til førstegangstjenesten annullert. VG har skrevet om flere i samme situasjon, blant annet Gunde Tumelionis, som har en mor fra Litauen.

Til tross for at Forsvaret «har ambisjoner om å i større grad nyttiggjøre seg av mangfold som en ressurs», blir unge flerkulturelle hvert år avvist av førstegangstjenesten fordi sikkerhetsklareringen ikke blir avgjort i tide.

I 2022 innrømmet Forsvaret at manglende ressurser gjør at de ikke får prioritert de komplekse sakene.

Plan B

Isabell Shahinian synes det har vært vanskelig å legge en alternativ plan. Hun har likevel ikke gitt opp håpet om en karriere i Forsvaret helt.

– Det er jo Forsvaret jeg har mest lyst til. Nå er jeg nødt til å omstille meg helt. Men hvis jeg blir sikkerhetsklarert senere i livet, så vil jeg gjerne søke meg inn, sier hun.