Israel kontrollerer halve Gaza – vil de gi fra seg territoriet?

10. oktober gikk Israel og Hamas med på våpenhvile og Trumps 20-punktplan.

Likevel har kampene fortsatt.

I løpet av de siste seks ukene har minst 67 barn blitt drept på Gazastripen, varslet Unicef fredag.

– Ytterligere flere titalls har blitt skadet. Det er i gjennomsnitt to per dag siden våpenhvilen trådte i kraft, sa talsperson Ricardo Pires på et pressemøte i Genève.

Israel kontrollerer rundt halvparten av Gazastripen. Området bak den såkalte «gule linjen» strekker seg som et bredt belte inntil Israels grense.

Dette området skal Israel gradvis gi slipp på, ifølge Trumps plan, som Sikkerhetsrådet denne uka stemte for. Planen tegner veien til et fritt og selvstendig Palestina.

Men den veien kan bli lang. Flere av de 20 punktene kan det bli krevende å innfri. Særlig ett kan sette resten på spill.

Rom for tolkning

Trumps plan inkluderer blant annet at Gazastripen i en periode skal styres av en utenlandsk komité og at en internasjonal «stabiliseringsstyrke» skal ha ansvaret for sikkerheten.

Hvilke land som skal bidra med soldater til stabiliseringsstyrken, ISF, er ikke kjent. Men planen er at ISF gradvis skal overta territorium som Israel i dag kontrollerer.

Men for at Israel skal gå med på det, må ett punkt være oppfylt, ifølge den israelske sikkerhetsanalytikeren Asher Fredman:

• Gaza skal være en deradikalisert, terrorfri sone som ikke utgjør en trussel mot naboene sine.

– Gaza må være demilitarisert. Helt og holdent, sier Fredman til NRK.

Fredman er en av lederne av det israelske Misgav-instituttet for nasjonal sikkerhet og sionistisk strategi. Han er også tilknyttet amerikanske Heritage Foundation. Begge ligger langt ute på den politiske høyresiden.

– Israels tolkning av demilitarisering betyr demilitarisering. Deradikalisering betyr deradikalisering, understreker Fredman.

Han innrømmer samtidig at begrepene kan være vanskelig å definere, og at det kan kreve en fundamental endring av samfunnet og politikken på Gazastripen, som har vært styrt av Hamas i 18 år.

Nei fra Hamas

Hvorvidt Hamas i det hele tatt vil la seg avvæpne, er foreløpig ikke sikkert.

Gruppa avviste denne uka Trumps plan.

I en uttalelse sa de at de verken vil legge ned våpnene eller akseptere internasjonale styrker i Gaza, meldte BBC.

– Vår anbefaling er at Israel ikke må gi fra seg kontroll over området til noen som helst internasjonal styrke før Hamas er avvæpnet, sier Fredman.

Han sier at dette kan få konsekvenser for alle de andre punktene i Trumps plan, som for eksempel gjenoppbyggingen av det utbombede territoriet.

Fredman sier at Israel ikke kan ta sjansen på å sende inn materialer til gjenoppbygging, som sement, stål, bulldosere eller kunstgjødsel.

– Hvis det når Hamas, vil det la dem utvikle farlige terror- og militære evner, mener Fredman.

Hvis Israel mener at den internasjonale styrken ikke i tilstrekkelig grad forhindrer mulige sikkerhetstrusler, som en regruppering av Hamas, er Fredman heller ikke i tvil om hva Israel må gjøre:

– Hvis den internasjonale styrken ikke klarer å sørge for sikkerheten, så må Israel handle på egen hånd.

– Vi ønsker ikke styrker som på en side ikke klarer å sørge for avvæpning av Hamas, men som på en annen side kan sette seg selv i fare hvis Israel må gjennomføre operasjoner.

Kan hindre fordrivelse

Israels regjering vil egentlig ikke gi fra seg territorium og vil heller egentlig ikke se en selvstendig palestinsk stat, mener Midtøsten-historiker Hilde Henriksen Waage.

I likhet med Asher Fredman mener hun Israel kan sette høye krav til hva «demilitarisering» og «deradikalisering» vil bety – og at kravene kan vise seg vanskelige å oppfylle.

– Israel vil ha militær kontroll i Gaza, sier Waage til NRK.

Selv om det skulle vise seg å være umulig å gjennomføre alle punktene i Trumps plan, mener hun likevel at Sikkerhetsrådets vedtak denne uka kan være viktig av andre årsaker.

Ikke fordi den vil føre til et fritt og selvstendig Palestina, men fordi det vil beskytte soldatene i den internasjonale styrken.

Etter planen skal styrken i første omgang ha kontroll i den halvparten av Gazastripen som Israel ikke kontrollerer. Det er der mesteparten av Gazas befolkning nå oppholder seg.

– Israel har jo ikke oppnådd sine to viktigste krigsmål: Å eliminere Hamas og etnisk rense 2 millioner palestinere vekk fra Gazastripen, sier Waage til NRK.

Hun mener at Stabiliseringsstyrkens kanskje viktigste jobb dermed kan være å stoppe Israel fra å fordrive palestinerne fra Gaza.

Israel har flere ganger avvist at deres mål er å fjerne palestinerne fra Gaza.

Å stoppe en mulig fordrivelse er likevel avgjørende for Golfstatene Saudi-Arabia og Qatar, land som USAs president Donald Trump er svært opptatt av å pleie forholdet til.

Vedtaket i Sikkerhetsrådet, som også inkluderer Russland og Kina, gir den internasjonale styrken ekstra legitimitet og støtte fra Verdenssamfunnet.

– Trump har tenkt til å gjennomføre denne planen, i hvert fall dette punktet, sier Waage om det internasjonale styrkebidraget.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: