4 hours ago
4
Saken oppsummert
- Israel har siden oktober 2023 vært i krig på flere fronter, inkludert Gaza og Sør-Libanon.
- De har opprettet sikkerhetssoner som bryter nabolandenes suverenitet, ifølge forsker Jørgen Jensehaugen.
- Disse sonene har ført til at store områder i Gaza og Sør-Libanon er under israelsk kontroll.
- Det er bekymring for at Israels handlinger kan bli en trend i andre konflikter, advarer Jensehaugen.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Siden Hamas' terrorangrep 7. oktober 2023 har Israel vært kontinuerlig i krig, på mange fronter.
I Gaza, Sør-Libanon og delvis i Syria har Israel opprettet det de selv omtaler som sikkerhetssoner.
I april i fjor uttalte Israels forsvarsminister Israel Katz at det israelske militæret (IDF) ikke lenger vil trekke seg ut av områder de har tatt kontroll over.
– IDF vil forbli i sikkerhetssonene som en buffer mellom fienden og lokalsamfunn i enhver midlertidig eller permanent situasjon i Gaza – slik som i Libanon og Syria, sa Katz.
– Okkupasjon
Israels offisielle forklaring på opprettelsen av buffersonene er å lage et ingenmannsland mellom seg selv og fienden.
Men Midtøsten-forsker Jørgen Jensehaugen er krystallklar; sikkerhetssonene bryter nabolandenes suverenitet.
– Absolutt, dette er okkupasjon, for det handler om å ta over et annet lands landområder, sier Jensehaugen til TV 2.
Årsaken til at Israel får etablere disse buffersonene, er ifølge seniorforskeren utelukkende fordi ingen forsøker å stanse dem.
– I Gaza er for eksempel den gule linjen blitt en del av våpenhvileavtalen, påpeker Jensehaugen.
Han beskriver hvordan det israelske forsvaret systematisk har sprengt hus og infrastruktur for å tømme hele området øst for linjen.
– Det betyr at Gazastripen blir halvert, og mye av dette skjer selv etter at en formell våpenhvile har kommet på plass, sier Jensehaugen.
– Ingen stopper dem, og det har ingen økonomiske konsekvenser. Verdenssamfunnet, og spesielt Vesten, har trukket et lettelsens sukk over at Gaza-krigen i teorien er ferdig, og så lar man overgrepene fortsette, advarer Jensehaugen.
Gazas gule linje
Da våpenhvilen ble inngått mellom Hamas og Israel i oktober i fjor, trakk de israelske styrkene seg tilbake til en buffersone i Gaza.
Området under israelsk kontroll utgjør over halvparten av Gazas territorium.
Grensen for denne sonen kalles den gule linjen, og markeres med gule betongklosser.
TV 2s lokale team på Gaza har tidligere snakket med palestinere som bor i nærheten av linjen, og som forteller at de lever i frykt fordi israelske soldater nærmest daglig skyter mot dem som krysser eller nærmer seg grensen.
Undersøkelser viser også at den gule linjen flere steder har blitt flyttet, noe som utvider området under israelsk kontroll.
Ifølge en gjennomgang gjort av den amerikanske TV-kanalen NBC har Israel bygd flere titalls militærbaser på den delen av Gaza som de kontrollerer.
Sør-Libanon – det nye Gaza?
I teorien har det vært våpenhvile mellom Israel og den libanesiske staten siden 17. april. Den Iran-støttede sjiamilitsen Hizbollah, som var parten Israel var i krig med, var ikke med i samtalene.
Til tross for våpenhvilen er det daglig trefninger med droner, kampfly og missiler.
Dagen etter at avtalen var trådt i kraft, uttalte IDF at de hadde etablert en gul linje, lik den i Gaza, i Sør-Libanon.
De publiserte også et kart over området som er under deres kontroll. Området strekker seg 5–10 kilometer fra den israelske grensen inn på libanesisk territorium.
De som bor i området innenfor denne sonen har blitt bedt om å ikke returnere.
– I Libanon har man vært veldig tydelig på at 600.000 mennesker ikke kommer til å få lov til å flytte tilbake til hjemmene sine, sier Jensehaugen.
– Det har blitt et overhengende premiss i våpenhvileforhandlingene, noe som er absurd.
IDF har også postet flere videoer av de har sprengt bygninger og nabolag i Sør-Libanon.
Israels forsvarsminister Katz har uttalt at de akter å ødelegge alle bygninger nær grensa i tråd med det han kaller «Rafah og Beit Hanoun-modellen», som viser til to byer i Gaza som nå ligger i ruiner.
Jensehaugen advarer om det som nå skjer.
– Det som skjer i Gaza, forblir ikke i Gaza. I det det internasjonale samfunnet tillater noe å skje i Gaza, så blir det en trend, ikke bare for Israel, men også for andre aktører i andre konflikter, sier Midtøsten-forskeren.
– Dette er grunnen til at internasjonale normer og regler er så viktige. I det øyeblikket man bøyer dem, eller knekker dem, et sted, så kan hvem som helst bøye dem og tråkke langt over dem et annet sted også.
Israelske myndigheter sier deres mål er å holde israelske grensesamfunn trygge, og krever å bli stående i Sør-Libanon helt til Hizbollah er fullstendig avvæpnet.
Det paradoksale, påpeker Jensehaugen, er at israelsk okkupasjon av libanesisk territorium styrker grupper som Hizbollah.
– Dette er Hizbollahs historie, sier Prio-forskeren.
Den sjiamuslimske militsen ble opprettet i 1982 som et svar på Israels invasjon av Libanon.
– De vokste i perioden Israel okkuperte Sør-Libanon, og fikk sin legitimitet ved å bekjempe okkupasjonsmakten. Dette er et åpenbart eksempel på noe som har slått tilbake på Israel tidligere, sier Jensehaugen.
Åpent spørsmål om Syria
I Syria har det siden 1974 vært en buffersone mellom den israelskokkuperte og syriskkontrollerte delen av Golanhøyden, som har blitt patruljert av FN-styrker.
Men da den syriske diktatoren Bashar al-Assads regime ble styrtet, handlet Israel raskt.
Statsminister Netanyahu erklærte at avtalen fra 1974 hadde kollapset, og israelske styrker tok over hele buffersonen.
Siden da har IDF etablert ni militære utposter, og har gjennomført en rekke aksjoner opptil 15 kilometer inn i Syria. De har også gjennomført angrep til støtte for drusiske minoritetssamfunn.
Satellittbilder NBC har gått gjennom viser også at IDF-enheter har gravd en grøft på drøye 30 kilometer som strekker seg halvveis på tvers av regionen, som del av en grensestrategi Israel har kalt «New East».
Midtøsten-forsker Jensehaugen syns det er vanskelig å forstå hva Israel ønsker å oppnå i Syria.
– En ting er at man tar tilbake buffersonen, at man tar tilbake de såkalte omstridte områdene som i realiteten er syrisk territorium, men tenker de å annektere et større område?, spør Jensehaugen.
– For meg er det et åpent spørsmål.
Jensehaugen sier de israelske aksjonene i Syria også bidrar til å svekke den syriske lederen Ahmed al-Sharaa.
– Syria er nå relativt stabilt, men hvis regimet til Sharaa kollapser, kan det gå skikkelig galt i Syria.
Et ideologisk aspekt
Jensehaugen peker på at selv om Israel sier de trenger buffersonene for sikkerhet, er det også et klart ideologisk aspekt ved dem.
Denne ideologien har sterk politisk innflytelse både på og innad i Benjamin Netanyahus regjering.
– Dette innebærer et ønske om å ekspandere Israels grenser ved å bygge bosetninger og flytte israelsk befolkning inn i disse områdene, sier Jensehaugen.
Seniorforskeren mener det ideologiske ønsket om å beholde områdene og sikkerhetsargumentet fungerer selvforsterkende.
– Samtidig står de to motivene i direkte motsetning til hverandre, forklarer han.
For dersom israelere skulle flytte inn i disse buffersonene, rykker man også nærmere fienden.
Senest i forrige uke tok flere titalls israelske bosettere seg inn i buffersonene i Syria og Libanon før de ble eskortert ut av IDF.
Langs grensen til Gaza har TV 2 truffet bosettere som mener det palestinske landområdet tilhører jødene.
– Vi tror at Gud er med oss
Jensehaugen sier at selv om bosetterne blir tatt hånd om av militæret, så har de tette koblinger til regjeringspartiene.
– Det gjør det vanskelig å si at dette er noe helt annet enn regjeringen. Her er det et visst spenn mellom hva man sier man skal gjøre og hva som kan skje i praksis.
– Vi er i en tidlig fase av disse buffersonene. Det er godt mulig man etter hvert ser bosetninger der. Dette kan man verken utelukke eller konkludere med at kommer til å skje.
.jpg)
English (US)