Jeg er plastikkirurg som utfører kjønnsbekreftende kirurgi. Motstanden mot behandlingstilbudet er ofte basert på misforståelser og fordommer.
Publisert: 22.08.2025 21:01
Det nærmer seg stortingsvalg – et valg som kan få store konsekvenser for personer som ikke passer inn i de tradisjonelle kjønnsidentitetene i Norge. Vi ser dessverre at transpersoners rettigheter stadig snevres inn flere steder i den vestlige verden. Det finnes en reell risiko for at Norge følger etter denne utviklingen ved høstens valg. Dette må vi unngå – for alles skyld.
Som en av få plastikkirurger som utfører kjønnsbekreftende kirurgi, opplever jeg det som svært skremmende å se hvordan løgner og misforståelser om disse behandlingene brukes som skremselspropaganda.
Under pride i Tønsberg ble jeg vitne til at partiet Norgesdemokratene viste store plakater med operasjonsbilder av transpersoner. Budskapet var at vi må beskytte våre barn. Som fagperson ble jeg både sint og frustrert. Og for å unngå at jeg ikke skulle klare å styre mitt sinne, valgte jeg den dagen å gå stille forbi standen.
For budskapet er ikke bare misvisende, men direkte feil. Plakatene viser bilder av operasjoner vi ikke tilbyr i Norge, og det er heller ingen barn som mottar tilbud om kirurgi.
Betyr det så noe at Norgesdemokratene og andre sprer dette budskapet?
Jeg er jo ikke redd for at Norgesdemokratene skal overta makten på Stortinget. Men denne standen fylt med et titall hvite menn og kvinner illustrerer den motstanden vi møter, som ofte er basert på misforståelser og fordommer fordi man ikke vet hva kjønnsbekreftende behandling egentlig handler om.
Reduserer angst og depresjon
For hva er egentlig kjønnsbekreftende kirurgi, og hvem mottar denne behandlingen i Norge? Kjønnsbekreftende kirurgi handler om å tilpasse kroppen til den kjønnsidentiteten en person har. Dette er ofte avgjørende for å lindre kjønnsdysfori – ubehaget ved eget kjønnsuttrykk.
Inngrepene kan omfatte alt fra brystkirurgi og ansiktsmodifikasjoner til mer omfattende kjønnsbekreftende prosedyrer. I Norge tilbys kirurgisk behandling primært av brystområdet og noen ganger genitalområdet. Et stort antall personer i Norge mottar psykiatrisk og psykologisk rådgivning om sin kjønnsidentitet, men kun et veldig lite antall ender opp med kirurgisk behandling.
Hvem er det som så kommer til oss for behandling? Det er pasienter som har vært gjennom lang utredning og behandling fordi de opplever seg som det motsatte kjønn enn det de ble tildelt ved fødsel. Flere uavhengige fagpersoner har vurdert at kirurgi kan lindre deres kjønnsdysfori, og at det dreier seg om medisinsk nødvendig behandling.
Med dagens krav om grundig utredning, diagnosestilling og lange ventetider er dette ofte personer som har vært i behandling og utredning i over ti år – mer enn noen annen pasientgruppe i samfunnet.
Det handler ikke om skjønnhet, kosmetikk eller forfengelighet – det handler om overlevelse. Pasientene sier det selv: «Det er ikke fordi jeg ønsker operasjon, men fordi det er nødvendig for meg.»
Kjønnsbekreftende behandling er ikke noe pasientene eller vi som helsepersonell tar lett på. Det dreier seg nemlig ikke om småoperasjoner, men irreversible inngrep som krever langvarig innleggelse og gir smerter, sår, arr og oppfølging over lang tid. Til tross for dette velger mange å gjennomgå behandlingen.
For det er snakk om essensiell helsehjelp. Fordi behandling virker. Studier viser at behandling reduserer angst og depresjon, gir lavere selvmordsrisiko, minsker misbruk og gir økt livskvalitet.
Ikke bare ytterpartiene
Derfor er det frustrerende når enkelte politiske partier aktivt motarbeider å tilby disse pasientene nødvendig behandling og utredning. Og det er ikke kun ytterpartiene som fremmer disse holdningene. Både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har uttrykt skepsis eller direkte motstand mot kjønnsbekreftende behandling og transpersoners rett til helsehjelp.
Da er det tankevekkende at kjønnsbekreftende behandling faktisk finnes flere steder i samfunnet vårt. Det er ikke forbeholdt transpersoner alene. Det er noe tusenvis av nordmenn hvert år tyr til for å endre utseendet. Og det er akkurat samme operasjonsteknikk og samme mål man jobber mot, når man fjerner mannebryster hos «Åge, 55», eller når «Anita, 45» får satt inn silikon. Det handler om å føle seg mer vel i sitt eget kjønn. Antallet prosedyrer øker år for år.
Motstanden mot kirurgi gjelder dog kun når det handler om transpersoners rett til å være seg selv. Med det økende antallet menn og kvinner som legger seg under kniven hvert år for utseendets skyld, er det nærliggende å tro at det finnes en del individer blant disse motstanderne som selv har mottatt den kjønnsbekreftende behandlingen de så aktivt motarbeider. Det illustrerer bare dobbeltmoralen som råder i debatten.
Vi har alle rett til å bestemme over egen kropp. La oss fagpersoner få hjelpe dem som trenger det – uten at politikken blander seg i helsehjelpen. Stem derfor med medmenneskelighet. Godt valg!