- Marie Sneve Martinussen, Rødts partileder, fyller 40 rett før nyttår og ser frem til å feire med champagne.
- Hun reflekterer over generasjonsskiller og oppveksten i Kirkenes, langt unna Oslo-makten.
- Martinussen avslører sitt nyttårsforsett: Et ønske om å lese mer skjønnlitteratur. Men hun har ingen planer om å spise mindre godteri.
Bli med inn i hodet på Stortingets yngste partileder – rett før hun bobler av gårde i bursdagsrus og nyttårsfeiring.
– Champagne har vært en kommunistisk drikk helt siden Stalin. Er champagne en drikk som passer i Rødt-land?
– Man kan spise og drikke akkurat det man vil i Rødt, svarer Martinussen.
Vi spør fordi hun fyller 40 år tirsdag 30. desember – og at dagen etter er nyttårsaften. To gode champagne-muligheter på rad.
– Jeg tar gjerne et glass champagne, det er veldig godt. Hvis jeg får velge, blir det champagne begge dagene.
Hun sier at feiringen skal skje hjemme i Moss – med nærmeste familie, etter julefeiringen hos foreldrene i Kirkenes.
– Kjenner du på at det er kjipt å legge 30-årene bak deg og bli 40?
– Jeg føler at jeg går inn i en midt i livet-fase, med litt større barn – en sønn på seks og mange tanteunger – og fortsatt friske foreldre, svarer hun.
– Midt mellom generasjoner er et veldig fint sted å være. Og så er jeg helt sikker på at jeg kommer til å savne det når foreldrene mine blir eldre og etter hvert ikke er der. Derfor drar jeg hjem til mamma i Kirkenes til jul.
– Merker du en generasjonsforskjell mellom deg og eksempelvis Jonas Gahr Støre; dårlige vitser eller annet som skiller en kvinne på 40 og en mann på 65?
– Vi kommer fra veldig ulike deler av landet. Jeg tror det har mer å si enn alder. Jeg har veldig respekt for ham og snakker godt med ham. Men jeg merker at jeg har vokst opp i et gruvemiljø i Øst-Finnmark, når jeg er blant eliten her i Oslo.
– Så du var en del av arbeiderklassen fra første stund?
– Alle som er fra øst i Finnmark vil si at det er veldig langt unna Oslo, uansett hvilket yrke du har. Jeg vokste opp med at makten i Oslo var veldig langt unna. På den tiden ble sykehuset trua med nedleggelse, selve monumentet i Kirkenes, gruven, ble lagt ned etter et stortingsvedtak.
Det røde politiske blodet er ikke noe hun har arvet.
– Ingen av foreldrene mine sto i partier. Jeg meldte meg inn i Rødt da jeg var noen-og-tyve år.
– Var du skoleflink?
– Jeg lærte å lese veldig sent, men jeg var flink på skolen. Jeg hadde planer om å bli realfagslærer, men matte på universitetet ble veldig abstrakt, så samfunnsøkonomi var bedre.
For velgerne er Rødt-sjefen etter hvert blitt kjent som politiker – men ikke som menneske.
– Hvem er du?
– Jeg tror jeg er ganske blid og har en positiv grunnholdning. Så er jeg veldig glad i kos. Jeg hadde en mor som gikk på husmorskolen, og en bestemor som var husmor, så jeg er veldig glad i å bake og stelle. Jeg er veldig barnslig og veldig, veldig glad i kaker.
– Hvor mange sorter til jul?
– Det ble nok bare tre; brune pinner, pepperkaker og smultringer.
– Du er også bassist?
Hun ler.
– Det var nesten før internett at jeg spilte aktivt. Jeg begynte å spille i 2008, da jeg var 23 år. I fjor sto jeg på scenen med Ravi.
Bandet het Making Marks – «å sette avtrykk». Først kalte de seg My little pony.
– Vi har en lang pause nå, siden alle har unger. Men vi har ikke lagt opp. Jeg har fortsatt bassen, på Stortinget, faktisk.
Vi går en tur i Oslo sentrum og tusler inn på Kaffistova, hvor det er fullt i hovedrestauranten i første etasje.
Mens vi forsøker å krangle oss til bord, skanner Martinussen disken, hvor det bugner av kaker.
Vi tenker i retning av å gå, men blir tilbudt en plass i kjelleretasjen – hvor det mildt sagt er ganske mørkt og kantinetrist.
Da servitøren kommer, tenker vi tilbake på skanningen hennes der oppe i varmen. Mens vi andre tar smørbrød med eggerøre og laks, kommer det kontant fra Martinussen:
– Jeg skal ha dessert.
– Bare dessert, til lunsj?
– En suksessterte med kaffe, takk.
Den røde munnen hennes sprekker opp i et stort smil. Vi forsøker å fjerne det ved å henvise til Rødts prinsipprogram fra 2019, hvor målet ble beskrevet slik:
«En verden der alle mennesker er like mye verdt – og der grunnprinsippet er ’yte etter evne, få etter behov’. Det var dette Karl Marx kalte kommunisme.»
– Det prinsipprogrammet gjelder ennå?
– Ja, nikker hun.
Men så har Rødt laget et partiprogram for 2025 til 2029 hvor det står: «Rødt jobber for et samfunn som er mer demokratisk enn dagens, et samfunn hvor de store beslutningene blir tatt i fellesskap. Vi kaller dette et sosialistisk samfunn.»
– Dere nevner ikke kommunisme i partiprogrammet frem til 2029?
– Rødt er et demokratisk, sosialistisk parti. Det handler om at vi jobber for et samfunn med mindre forskjeller og mer folkestyre. I prinsipprogrammet er sosialisme nevnt minst 50 ganger før den Marx-referansen du har funnet.
– Er dette en glideflukt tilpasset at vi må ned på promillenivå for å finne ihuga kommunister i Norge i dag?
– Vi har medlemmer som kaller seg både sosialdemokrater og anarkister. Du trenger ikke besverge deg til noen som helst «isme», svarer Martinussen.
– Kommunisme forbindes for de fleste i Norge i dag med autoritære regimer som har sultet og drept millioner av mennesker. Sosialisme uten demokrati er ikke sosialisme. Det er vår klare fornying, sier hun og legger til:
– Vi har tatt et grundig oppgjør med bevegelser før oss, som ikke har tatt et tydelig oppgjør med autoritære regimer.
Rødt så dagens lys i 2007 med folk fra Rød Valgallianse, Arbeidernes kommunistparti (AKP) og andre mindre venstreside-miljøer som oppstartsbase. Ti år etter fikk de sin første stortingsrepresentant, Bjørnar Moxnes. Det var bare en begynnelse.
I 2023 fikk Rødt inn åtte representanter på Stortinget. Nå i desember har partiet i snitt 6,7 prosent av stemmene på målingene.
Det gjør det tradisjonelt utskjelte raddispartiet helt til venstre i norsk politikk til det nest største rødgrønne partiet, kun slått av Arbeiderpartiet.
For den evige storebroren der ute på venstresiden, SV, har bare 5,1 prosent, mens Senterpartiet har 5,8 og MDG 4,5.
– Skyldes suksessen at du «satte deg på fanget» til statsminister Støre og inngikk forlik med hans parti lenge før SV og MDG ble tvunget til å gjøre det samme?
– Jeg tror det skyldes at Rødt er opptatt av faktisk forandring for folk flest. Vi driver med politikk for å levere resultater, svarer hun og leverer korte suksesspunkter:
– Tannhelsereform, økt fribeløpet for uføre og stanse gruvedrift på havbunnen.
– Du har tidligere antydet at det ikke bør ses på som utenkelig at dere kan ende i regjering. Do you have a dream?
– Jeg har en drøm om å flytte makt og rikdom i Norge. Og ja; vi kan prinsipielt bli med i en regjering, men det trengs store strukturelle gjennomslag, svarer Martinussen.
– Det må skje store endringer som rettferdiggjør at vi går inn i regjering. Vi har litt for mange ganger sett med partier som har gått inn i regjering, at partiet er blitt mer forandret enn de har klart å forandre Norge. Det er vi bevisste på.
Martinussen navngir SV og Sp som to partier hun mener har opplevd det når de har regjert med Ap.
– Det er ikke ment som kritikk, bare et faktum. Det er vel anerkjent at SV etter hvert forsvant litt da de satt i regjering, og at vi så det samme med Sp.
Hun legger til at det samme også har skjedd med de mindre partiene på høyresiden.
– EØS-avtalen er en slik sak, som Rødt vil forandre, som Ap aldri vil være med på å undergrave?
– For å forandre Norge til det bedre må vi også jobbe sammen med demokratiske krefter utenfor Stortinget; som fagbevegelsen og miljøbevegelsen. Den jobben er mye vanskeligere å gjøre som juniorpartner i regjeringsforhandlinger bak lukkede dører.
Martinussen konkluderer derfor slik:
– Det er nok veldig langt frem for oss å sitte i regjering når vi har saker som EØS-avtalen, som vi strides med regjeringen om.
Rødt har i mange år bevisst jobbet for å få makt i LOs industriforbund, Fellesforbundet. De har fått flere inn i sentrale posisjoner i forbundet sentralt og vant store seire på landsmøtet for to år siden.
– Det har vært en bevisst og helt naturlig strategi for et sosialistisk parti å samarbeide tettere med fagbevegelsen – det har vært en klar hovedoppgave siden 2012 – fordi vi ønsker å være et parti for arbeidsfolk i Norge. Vi er veldig stolte over det, sier hun.
– Det har vært en bevisst strategi av et sosialistisk parti – vi laget den i 2012 – fordi vi ønsker å være et parti for arbeidsfolk i Norge.
– Så om like mange år – eller før – har dere kuppet og tatt over makten i Fellesforbundet?
– Nei. Det er Fellesforbundets medlemmer som velger sine tillitsvalgte i sine demokratiske prosesser. Det har jeg stor respekt for. Og at noen av forbundets fremste tillitsvalgte også er Rødt-medlemmer er jeg derfor også veldig stolt over:
– Forbundet har en god politikk på veldig mange områder, blant annet om krafteksport, fra sist landsmøte.
– De fattet tre vedtak mot ledelsen på få minutter?
– Ja, det var et vannskille for hvordan Norge diskuterer kraftpolitikk. Det er ikke fordi Rødt i en krok har bestemt oss for å påvirke sånn og sånn. Men fordi vi har fått innflytelse i åpne demokratiske valg og voteringer.
Hun legger til:
– All makt er ikke på Stortinget.
Men Marie Sneve Martinussen har en annen drøm: Å vokse enda mer som parti.
Det har strategiske konsekvenser:
– Vi vil være et parti for dem som ikke har vokst opp i politikken. De som ikke har lest Klassekampen siden de var 13 år.
Rødt-sjefen har med seg en jukselapp:
– Før jul i fjor la vi frem maktstrategien til Rødt i tre punkter:
- Vi skulle bli så store og sterke at vi ikke var til å komme utenom. Det klarte vi.
- Styrken skulle brukes til å skape faktisk forandring. Det mener jeg vi klarte.
- Vi skulle forsterke folkestyret. Det mener jeg også at vi har fått til.
For å utdype det tredje punktet viser Martinussen til prosjekter i årets budsjettforlik «hvor regjeringen er forpliktet av stortingsflertallet, og enkeltvedtak som sikrer folkevalgt kontroll over statsbudsjettet og et påbegynt arbeid med Stortingets kontroll med EU-saker».
– Det overrasket mange at det var Rødt og ikke SV og MDG som først ble enige med regjeringen?
– Skal du ha faktiske resultater, kan du ikke gå på gangen.
Hun sier Rødt la til grunn at de skulle ha gjennomslag for noen viktige saker, og at partiet vet hva en kjøttvekt er.
– Rødt har et greit forhold til makt. Vår jobb er å flytte makt fra EU til norsk folkestyre, og fra sjefer til arbeidstagere. Men: Så forstår vi maktforholdene med et Ap på 28 prosent og vi på 5,3 ved stortingsvalget. Da må vi ha tydelige prioriteringer. Og vi må si det samme før og etter valget, fordi det er det vi har lovet velgerne, poengterer hun.
– Det ga oss en tyngde i forhandlingene sammenlignet med om vi skulle sittet og plukket fra en mye større meny.
– Mener du at dere gjennom budsjettet har bidratt til at fattigdommen i Norge vil gå ned?
– Mange uføre som kan jobbe litt, vil sitte igjen med mer penger. Men det er riktig at vi ikke fikk opp minste-ytelsene på trygd, så vårt prosjekt er langt fra over.
– Klima er viktig for Rødt, men det er ingen tunge grep i statsbudsjettet for neste år som tilsier store kutt i norske utslipp. Sånn sett har dere sviktet klimaet?
– Vi er opptatt av en rettferdig miljø- og klimapolitikk. Det betyr at det er en del enkle grep som ser bra ut i et klimaregnskap, som Rødt er imot: Som elektrifisering av sokkelen, som bare flytter utslipp. Eller å skru opp avgifter som gjør at folk som ikke har råd til å kjøpe elbil, blir sittende igjen med en stor regning.
– Hva gjorde «brillesaken» med partiet ditt – da Bjørnar Moxnes i juni 2023 ble tatt for å stjele solbriller og måtte gå av som partileder?
– Jeg tok over i en storm, men skuta er veldig på stø kurs nå, også med Bjørnar om bord.
I mai 2024 ble det kjent at Moxnes hadde innrømmet fem nye tyverier – fra en matbutikk.
– Jeg har hatt noen vanskelige år personlig, som har gitt utslag i selvdestruktiv adferd, forklarte han.
Moxnes søkte hjelp og ville fortsette i politikken. Det klarte han – og ble gjenvalgt på Stortinget i høst.
– Tror du Moxnes kunne fortsatt som stortingsrepresentant i noe annet parti enn Rødt?
– Rødt er et annerledes parti, og det er jeg glad for. Rødt er et raust parti hvor du måles etter politisk innsats og resultater. Og Bjørnar ble gjenvalgt gjennom en åpen demokratisk nominasjonskamp, hvor et stort flertall ønsket ham.
Om privatlivet, da vi spør hva mannen hennes gjør, tar Martinussen «en Ine».
– Det får du ikke vite. Han er samboeren min.
– Du vil ikke si noe mer om ham?
– Nei, Ine Eriksen Søreide og jeg kommer til å være allierte i slike spørsmål av privat karakter.
– Har du noe nyttårsforsett?
– Jeg må vel si at det er at jeg skulle ønske at jeg hadde lyst til å spise mindre godteri og trene mer, men det har jeg ikke lyst til. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Men jeg har lyst til å lese mer skjønnlitteratur.
– Det kan hende at det er derfor jeg har migrene. Så godteri er sikkert ikke bra for meg heller.
Helge Mikalsen (foto)
Journalist

5 hours ago
2











English (US)