Jeg får sannsynligvis betegnelsen «olding» etter dette innlegget

Jeg ser stadig flere som lever av å påvirke andre. Det heter «influensere» nå – før kalte vi det bare reklame. Forskjellen er vel at nå skal det se ekte ut. Jeg har ingenting imot folk som deler erfaringer, råd eller inspirasjon. Noen gjør det faktisk med oppriktighet. Men jeg kan ikke la være å tenke: Har vi blitt litt for glade i å la andre mene for oss?

For alt ser så riktig ut i feeden – perfekte meninger, perfekte liv, perfekte råd. Men hvor ble det av vår egen tankeprosess midt oppi alt dette? Kanskje vi burde følge færre – og begynne å følge med litt mer.

I dag virker det som om målet i livet for mange er å bli influenser. Sosiale medier flommer over av mennesker som viser fram klær, mat, kropp, reiser og meninger – og alt serveres i en perfekt innpakket versjon av virkeligheten. Men er dette virkelig en jobb vi trenger, eller bare en tidsriktig måte å tjene penger på?

Vi klarte oss utmerket før influenserne kom. Folk fant ut av ting selv, spurte naboen til råds, eller lærte av egne erfaringer. Nå får vi alt servert – ferdigtenkt, ferdigfiltrert og ferdig solgt. For det er nettopp det: salgsarbeid forkledd som inspirasjon. En influenser påvirker ikke nødvendigvis fordi hun vil hjelpe deg, men fordi noen betaler henne for det.

Yrket «influenser» er egentlig et produkt av vår tid – skapt av oss som forbrukere, og dyrket fram av et marked som lever av oppmerksomhet. Det handler ikke lenger om kunnskap eller erfaring, men om hvem som roper høyest, smiler mest troverdig, eller får flest likes.

Det farlige er ikke at folk deler livene sine – det har vi alltid gjort. Det farlige er at vi slutter å tenke selv. Vi lar oss lede av mennesker vi ikke kjenner, som ofte har økonomiske interesser bak hvert eneste innlegg. Vi ser, klikker og kjøper – uten å stille spørsmål.

Ja, noen influensere bruker plattformene sine til noe positivt: miljø, psykisk helse, samfunnsdebatt. Det skal de ha. Men majoriteten lever av å få oss til å tro at vi trenger mer – flere produkter, flere trender, flere «må ha»-ting. Og så sitter vi igjen med tom lommebok og tom tankegang.

Kanskje vi burde snu litt på det. Kanskje vi ikke trenger flere influensere. Kanskje vi heller trenger flere som ikke lar seg påvirke så lett.

Verden blir ikke et bedre sted av flere reklameposter og falske smil. Den blir bedre når folk våger å tenke selv.