Jeg fikk endometriose. Jeg reagerer på måten deler av det offentlige har møtt meg på.

Jeg håper man klarer å øke forståelsen, kunnskapen og engasjementet for kvinnehelse, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB/Shutterstock

Flere ganger har jeg følt at bekymringene mine ikke er blitt tatt seriøst.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Du bør vurdere å ikke vente for lenge med å prøve å få barn.» Setningen 21 år gamle meg fikk høre, har hjemsøkt meg siden.

Nå er det ett år siden jeg fikk diagnosen endometriose. Rundt 1 av 10 kvinner i Norge har endometriose, og mange er preget av sterke smerter som snur hverdagen og livet på hodet.

Det siste året har for meg vært preget av smerter, frustrasjon, stress og følelsen av håpløshet.

Hele livet har jeg ønsket å få barn. Jeg har alltid vist at det var noe jeg ville. Da er det skremmende å vite at jeg har en diagnose som kan gjøre dette vanskelig.

En tøff beskjed å få

Blant kvinner som søker hjelp for ufrivillig barnløshet, har 35–50 prosent endometriose. Mange må stå i både fysisk og psykisk krevende prosesser i håp om å få gjennomført en vellykket graviditet.

I både det offentlige og det private har jeg fått høre at jeg bør vurdere å få barn så tidlig som mulig. Det er en tøff beskjed å få.

For meg har det vært viktig å finne ut mest mulig om mulighetene mine, og jeg var tydelig på at jeg ønsket en fertilitetsutredning med en gang. Det ønsket ikke det offentlige å tilby meg, med alder som begrunnelse.

Derfor valgte jeg å gjennomføre det privat. En slik utredning er noe av det skumleste jeg har gjort, og prosessen er ennå ikke ferdig.

Resultatene var ikke positive, men jeg skal ta nye prøver om noen måneder. Den redselen og bekymringen jeg sitter med nå, tar mye plass i livet.

Ikke tatt seriøst

Jeg reagerer sterkt på måten deler av det offentlige har møtt meg på. Flere ganger har jeg følt at bekymringene mine ikke er blitt tatt seriøst, og at det har vært mangel på både samtaletilbud og informasjon.

Når man vet at såpass mange med endometriose sliter med ufrivillig barnløshet, mener jeg det er på sin plass at det offentlige er mer fleksible med å gjennomføre ulike prøver. Og ikke minst vise mer forståelse for at dette er tøft for kvinner å stå i.

Mars er «Endometriosis Awareness Month», og jeg håper man klarer å øke forståelsen, kunnskapen og engasjementet for kvinnehelse.

Kvinnehelse er ikke blitt prioritert

Alt dette viser hvor store konsekvensene faktisk er av at kvinnehelse ikke er blitt prioritert. Vi vet altfor lite og har altfor få behandlingsmuligheter.

At det forskes mer på de ulike feltene innen kvinnehelse, er langt på overtid, og det er et stort etterslep man må ta igjen.

Sykdommer som endometriose og andre preger mange liv, mennesker som fortjener å bli møtt med mye mer hjelp, økt kapasitet, kunnskap og ikke minst forståelse.