– Jeg føler meg litt ødelagt

7 hours ago 2

Den polske arbeideren Wojtek Gross sier han har mistet troen på systemet i det norske arbeidslivet etter 13 år i Norge.
Han jobbet på Melkøya i store deler av 2024, og tok initiativ til et varsel som ble sendt til Equinor med mer enn hundre underskrifter.
Wojtek varslet også fagforening, Arbeidstilsynet, Havindsutritilsynet og flere departementer. Han opplevde ikke at noen av varslene hjalp på situasjonen.

– Jeg har en beskjed til alle som bryr seg om hvordan arbeidsfolk blir behandlet.

Slik starter en melding Wojtek Gross (40) skriver til VG.

Wojtek bor i Polen, men har de siste 13 årene hatt arbeidslivet sitt i Norge. Her har han jobbet som leder for betongarbeidere på flere nasjonale prestisjeprosjekter:

Den nye terminalen på Gardermoen
Havvindprosjektet Hywind Tampen
Follobanen utenfor Oslo

Frem til januar i år jobbet han på Equinor-anlegget på Melkøya. Det som har skjedd der, har fått ham til å tenke helt annerledes om landet han jobber i.

– Jeg har betraktet Norge som mitt andre hjem. Men nå føler jeg at grensen er nådd, sier Wojtek til VG.

Norges oljeformue kunne ikke fortsatt å vokse uten hans landsmenn og andre utenlandske arbeidere, sier den polske arbeideren.

– Vi bygger dette landet hver dag. Ofte på bekostning av egen helse, familieliv og verdighet.

Wojtek opplever han at han har gått alle steder han kan for å varsle, uten at det har skjedd noen endring.

Det er blant grunnene til at han stiller i et VG-intervju, selv om han er overbevist om at det vil hindre ham i å få jobb i fremtiden.

– Jeg nekter å tie når folk blir behandlet som tall i et system, og ikke som mennesker.

Det er særlig tre ting han peker på i intervjuet med VG:

Equinor og underleverandørene skyldte på arbeidere i stedet for å erkjenne at det var gasslekkasjer på anlegget.
Måten varslere ble møtt på, fratar arbeidsfolk verdighet.
Arbeid gjennom bemanningsselskaper legger stort psykisk press på arbeidere.

1. – De valgte å skjule det

På Equinor-anlegget på Melkøya ble Wojtek og flere av arbeiderne han ledet, utsatt for en ukjent gass, slik VG tidligere har avslørt.

Men det er noe annet enn selve gasshendelsene som plager ham i dag:

– Selskapet jeg jobbet for kjente til dette. De valgte å skjule det, hevder Wojtek.

Equinor har erkjent at to av gasshendelsene som skjedde på Melkøya ble rapportert inn av arbeiderne, men at rapportene forsvant uten at de nådde Equinor.

Ifølge Wojtek prøvde også både Equinor og underleverandøren Consto å snakke ned at det var gasshendelser på anlegget.

De forsøkte i stedet å legge ansvaret over på arbeiderne, opplevde den polske arbeideren.

Da kollegene hans først ble syke av gass i juni i fjor, skal flere av dem ha blitt anklaget av en leder i Consto for å finne unnskyldninger for å unngå å jobbe. Det forteller to arbeidere VG har snakket med.

Wojtek var ikke i dette møtet selv, men sier han i ettertid fikk høre fra kolleger hva som skal ha blitt sagt.

– Ansvaret ble forsøkt lagt på vanlige arbeidere som bare gjorde jobben sin, sier han.

Det samme har fagforeningsleder Raymond Midtgård i forbundet Safe gitt uttrykk for:

– Vi fikk høre at dette var arbeidere som ikke vil være på Melkøya, og at dette var et påskudd for å komme seg bort, sa Midtgård til VG i november.

Raymond Midtgård

Leder i fagforeningen Safe

Firmaet arbeiderne jobbet for, Consto, svarer ikke på spørsmål om dette.

– Vi kan ikke kommentere påstander fra enkeltpersoner, skriver kommunikasjonssjef Lena Glosemeyer i en e-post.

Nesten ett år etter de første hendelsene, sa Equinor at ingen arbeidere hadde blitt utsatt for skadelig gass på Melkøya.

I dag, halvannet år etter de første gasshendelsene, erkjenner Equinor at arbeiderne ble utsatt for gass.

– Vi har gjennomført en grundig gransking av hendelsene, som vi har offentliggjort, og vi har iverksatt tiltak for å hindre at noe lignende skjer igjen, skriver talsperson Ellen Maria Skjelsbæk i en e-post til VG.

Hun skriver også at det skal være trygt å jobbe på Equinors anlegg, og selskapet tar alle varsler om arbeidsmiljø på alvor.

Ellen Maria Skjelsbæk

Talsperson for Equinor

2. Varsel ble møtt med kritikk

Mens han jobbet på Melkøya utover høsten i fjor, reagerte Wojtek på flere ting enn gassen han og kollegene ble utsatt for. Det endte med at han var en av initiativtagerne til et varsel som ble signert av over hundre arbeidere og sendt til Equinor.

I varselet skrev de blant annet om farlige arbeidsforhold, forskjellsbehandling av utenlandske ansatte og kollektiv avstraffing.

Arbeidere som signerte på dette varselet ble i ettertid kalt ryggdolkere av en sentral leder i firmaet Consto. Consto er selskapet Wojtek var leid inn til å jobbe for, og er en av underleverandørene på Equinor-anlegget.

– Slike forhold fratar folk verdighet og trygghet, og ødelegger troen på rettferdig arbeid, sier Wojtek i dag.

Arbeideren forteller at han i flere måneder forsøkte å ha dialog med selskapet han jobbet for, uten at han opplevde at det nyttet særlig.

Andre arbeidere VG har snakket med, opplevde at enkelte ting ble bedre etter at varselet ble sendt, særlig det som gjaldt diskriminering og nedsettende oppførsel.

Wojtek tok også kontakt med fagforeningen sin, Norsk Arbeidsmandsforbund, der han var blitt fortalt av arbeidsgiveren at han måtte melde seg inn for å få jobbe på Melkøya. Han opplevde heller ikke at det gjorde forholdene bedre for han og hans kolleger.

Lederen for fagforeningen, Brede Edvardsen, ønsker ikke å kommentere dette.

Wojtek mistet jobben på Melkøya tidlig i 2025, i forbindelse med en planlagt nedskalering av antall anleggsarbeidere der.

Han mener selv at han ble fjernet fra prosjektet fordi han sto bak varselet som ble levert til Equinor. Selskapet som leide ham inn avviser det.

– [Det] har ingen rot i virkeligheten, har kommunikasjonsdirektør Lena Glosemeyer i Consto tidligere uttalt.

Lena Glosemeyer

Kommunikasjonssjef i Consto

3. Psykisk press på arbeidere

40 år gamle Wojtek sier også at en rekke arbeidere, både på Melkøya og andre steder han har jobbet, jobbet på kontrakter med lave stillingsprosenter, selv om de i realiteten jobbet 100 prosent. VG har kunnet dokumentere flere slike tilfeller.

– I stedet for trygghet og forutsigbarhet, får utenlandske arbeidere deltidskontrakter på 20 prosent eller 50 prosent, selv på prosjekter der de jobber fulltid i mange måneder, noen ganger i år, sier Wojtek.

Disse kontraktene er i bemanningsbyråer, ikke direkte hos selskapene arbeiderne leies inn til.

Wojtek har gjennom årene i Norge både vært ansatt direkte i norske selskaper og gjennom bemanningsbyråer. Han sier de to virkelighetene er som natt og dag.

– Som fast ansatt jobbet jeg uten stress, hadde plan for hvordan jeg skulle jobbe et halvt år fremover, flybilletter fra Polen til Norge var bestilt – alt gikk rolig og ordnet for seg.

– Men arbeid gjennom bemanningsbyråer er noe helt annet. Det er mye større psykisk belastning for arbeidstagere, fordi man aldri kan være sikker på om man faktisk har jobb videre. Jeg har opplevd å flere ganger i løpet av året måtte bytte arbeidsgiver bare for å skaffe inntekt i perioder da firmaet ikke hadde noe oppdrag til meg.

Wojtek sier at han tror bemanningsforetakene er bra for økonomien. Men for hvem sin økonomi er den god, spør 40-åringen.

– For arbeidsgiverne, ikke for arbeidstagerne, sier han.

Den økonomiske risikoen dyttes nedover – helt ned til bunnen av den lange kjeden som begynner med Equinor og slutter med innleide arbeidere som Wojtek.

– De setter et sterkt psykisk press på ansatte, spesielt på arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, fordi man aldri kan være trygg på å få jobb over lengre tid. Dessverre er det få av oss som snakker høyt om dette. De fleste bare godtar situasjonen, så lenge de har en jobb.

Forsøkte å varsle

På våren i år sendte Wojtek varsler flere steder:

Arbeidstilsynet
Havindustritilsynet
En rekke departementer, inkludert energidepartementet som har ansvaret for olje- og gassbransjen i Norge

Til Havindustritilsynet (Havtil) skrev Gross om gasslekkasjene på Melkøya og hvordan arbeidere ble syke. Han oppfordret myndighetene til å komme til øya på inspeksjon.

Havtil sier gjennom talsperson Øyvind Midttun at de vurderte varselet grundig, men at de ikke dro på besøk. Et halvår senere startet Havtil en gransking av Equinor – dagen etter at VG først skrev om gasshendelsene.

I et av varslene skrev Wojtek blant annet:

«Jeg ber om hjelp for å beskytte liv og helse, både for meg selv og mine kolleger som fortsetter å jobbe på Melkøya. For øyeblikket vet jeg ikke hvor ellers vi kan søke hjelp».

– Jeg pleide å være en positiv fyr full av energi. Nå er det helt annerledes i hodet mitt, sier han.

– Jeg føler meg litt ødelagt etter alt dette.