Jeg handlet i desperasjon i stedet for å stole på at sannheten kunne bære. Jeg ser nå at det var en alvorlig feil.

I september tok vi over vårt nyinnkjøpte rekkehus på Høybråten. Men så tok fortiden meg igjen, skriver Balèn Yousef. Foto: Privat

For 17 år siden var jeg livredd og handlet i desperasjon. Nå risikerer jeg å bli utvist fra Norge.

For noen uker siden fikk jeg en knusende beskjed. Etter mange år i Norge skal jeg utvises fra landet i fem år. Jeg må skilles fra min samboer og kan trolig ikke fortsette i jobben min.

Begrunnelsen er korrekt etter lovens bokstav, men den fremstår meningsløs.

For få måneder siden ville jeg hatt mulighet til å fortsette å bo og betale skatt i Norge. Hvorfor kan jeg ikke få gjøre det?

Handlet i desperasjon

I 2008 rømte jeg fra mitt hjem i den kurdiske delen av Irak til Europa. For å leve et liv med verdighet, et liv i frihet og med ytringsfrihet. Livet i Irak var preget av krig, uforutsigbarhet og politisk kaos.

Etter tre måneder endte jeg opp i Norge. Jeg visste nesten ingenting om mitt nye hjemland, men flere snakket positivt om mulighetene her.

Jeg var 20 år, men jeg fortalte at jeg var 15, og at mine foreldre var døde. Det var en løgn jeg har beholdt overfor norske myndigheter inntil nylig. Jeg kan ikke forsvare det, men jeg håpet og trodde at problemene ville forsvinne. Jeg var livredd og handlet i desperasjon.

Fortiden tok meg igjen

Lenge så det ut til å gå bra. I løpet av mine nå 17 år i Norge er jeg blitt nordmann.

Jeg har fullført videregående skole og tatt landskapsarkitektutdanning, og siden 2017 har jeg jobbet som landskapsarkitekt.

Kjæresten min og jeg har vært sammen i åtte år, og vi har bodd sammen i fire av dem. 1. september tok vi over vårt nyinnkjøpte rekkehus på Høybråten.

Men så tok fortiden meg igjen. I 2023 begynte Utlendingsdirektoratet (UDI) å stille spørsmål ved min historie.

Jeg holdt fast på min tidligere historie i håp om å beskytte meg selv. Jeg forstår at mange kan lure: Hvorfor valgte jeg å gjøre dette i stedet for å si sannheten? Svaret er enkelt, men vondt: frykt. Jeg hadde levd med denne løgnen så lenge at jeg var fanget i den.

Jeg var livredd for at alt jeg hadde bygget i Norge gjennom 15 år, skulle forsvinne. Jeg handlet i desperasjon i stedet for å stole på at sannheten kunne bære. Jeg ser nå at det var en alvorlig feil.

Men bortsett fra denne løgnen har jeg vært en lovlydig innbygger i Norge. Jeg er i full jobb hos Multiconsult, jeg betaler skatt, og jeg har investert i både kjærligheten og i bolig her i landet. Min tilknytning til Irak er i dag svak. Jeg har vært tilbake kun én gang i løpet av mine 17 år i Norge.

Takknemlig

Mine venner og nærmeste – min samboer, hennes familie og min fosterfamilie – har jeg her i Norge.

Nå risikerer jeg utvisning, trolig i fem år. Beslutningen ligger hos Utlendingsnemnda.

Hvis jeg blir utvist i fem år, frykter jeg at alt jeg har, vil forsvinne: samboer, venner, jobb og hus – det som betyr noe i mitt liv. Det betyr også at de jeg er glad i, mister meg. Jeg forstår ikke hvordan det tjener Norge.

Siden 2018 har jeg betalt over 2 millioner kroner i skatt. Jeg har også i flere år jobbet frivillig i Røde Kors og Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Jeg sitter i dag som styremedlem i sentralstyret i NLA.

Min tilknytning til Irak er i dag svak. Jeg har vært tilbake kun én gang i løpet av mine 17 år i Norge, skriver Balèn Yousef. Foto: Privat

Jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å ta utdanning her i Norge, og for å ha fått anledning til å ta den i bruk som arbeidstager. Om jeg utvises, vil jeg miste verdi som arbeidstager fordi jeg vil miste arbeidserfaring og muligheten til å videreutvikle mine evner.

Min nåværende arbeidsgiver vil neppe ha mulighet til å la meg fortsette fra utlandet, og dessverre er markedet for min kompetanse som landskapsarkitekt begrenset i det landet jeg en gang flyktet fra, særlig for en mann uten godt nettverk eller tilknytning til Irak.

Lengre karantene reduserer både sysselsetting og verdiskaping dramatisk, og risikoen for permanent tap av arbeidskompetanse øker. Beslutninger om karantenetid er ikke trivielle: De har langsiktige og vidtrekkende effekter som påvirker enkeltpersoner.

Regel opphevet med et pennestrøk

For ikke mange år siden fantes en regel som ville ha gitt meg mulighet til å slippe denne skjebnen. Etter den mye omtalte saken til Maria Amelie i 2011 ble det innført en mulighet for personer som er utvist for brudd på utlendingsloven, til å reise tilbake til Norge dersom de har fagutdannelse, jobbtilbud i Norge og korrekte identitetsdokumenter fra hjemlandet.

I 2023 kom den overraskende nyheten om at regelen var blitt opphevet med et pennestrøk av daværende justisminister Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet.

Begrunnelsen var at bestemmelsen var «lite brukt, men medførte merarbeid for UDI».

Hvordan en bestemmelse som ble lite brukt, kunne medføre så mye merarbeid, er vanskelig å forstå. Men hvis jeg og andre i min situasjon hadde fått bli i Norge og fortsette å arbeide og betale skatt de neste årene, ville nok våre skattebidrag kunnet finansiere ganske mange arbeidstimer hos UDI.

Stolt av å være norsk

Jeg vet at det finnes mange som har havnet i vonde situasjoner på grunn av brudd på Utlendingsloven. Mennesker er blitt skilt fra sine barn, og unge mennesker har måttet svare for foreldrenes feilinformasjon.

Jeg ønsker bare å fortsette å bidra til dette landet som den nordmannen jeg er blitt. Jeg ønsker å jobbe, betale min skatt, betale ned mitt boliglån og bo med dem jeg er glad i. Jeg kan ikke se at Norge vinner noe på å utvise meg fra landet i årevis.

Jeg er stolt over å være norsk, og jeg stoler på det norske lovverket.

Samtidig håper jeg på en politisk vilje til å vurdere andre sanksjoner enn utvisning for oss som kom med en løgn i bagasjen, men som har bodd i Norge i mer enn 15 år, har jobbet her i en årrekke og er godt etablert. Det vil gi trygghet for morgendagen og tro på fremtiden.

Aftenposten har sett Utlendingsdirektoratets (UDI) vedtak. UDI har fått mulighet til å svare på kronikken. Det har de takket nei til.