– Jeg ønsker ikke å drepe ukrainere

3 hours ago 1

Saken oppsummert

Murad Mamedzade flyktet fra Russland til Norge for å unngå å delta i krigen mot Ukraina.
Han søkte asyl i Norge, men fikk avslag fra UDI som mente det ikke var en reell risiko for mobilisering.
Mamedzade frykter å bli tvunget til å delta i krigsforbrytelser hvis han returnerer til Russland.
Han har klaget på avslaget og kjemper for å bli i Norge for å unngå å delta i Putins krig.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

I all hast forbereder Murad Mamedzade seg for en uplanlagt reise. I en liten sekk får han med seg det mest nødvendige.

Han aner ikke om han noen gang kommer hjem igjen.

Så setter han seg i bilen og begynner å kjøre mot Norge.

Kalenderen viser 21. september 2022, dagen Russlands president Vladimir Putin varsler delvis mobilisering.

– Putin vil at vi dreper ukrainere, men jeg ønsker ikke å drepe dem. Dette er galskap, sier Murad Mamedzade til TV 2.

Etter å ha kjørt over grensen til Norge fra Murmansk, søker han asyl i Kirkenes.

Nå er han en av 404 russiske menn som har søkt asyl i Norge siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina startet.

UDIs tall på russiske flyktninger:

TV 2 kjenner ikke begrunnelsen til alle asylsøknadene fra russiske menn, men tallene er som følger:

I 2025 er det 35 russiske menn har søkt asyl i Norge, 26 av dem er voksne.

I 2024 var det 56 russiske menn som søkte asyl i Norge, 48 av dem er voksne.

I 2023 var det 128 russiske menn som søkte asyl i Norge, 95 av dem er voksne.

I 2022 var det 185 russiske menn som søkte asyl i Norge, 152 av dem er voksne.

I løpet av to år sitter han på forskjellige asylmottak i Norge. Der møter han ukrainere som har flyktet fra krigen.

– Alle ukrainere viste meg støtte og solidaritet, fordi både jeg og ukrainerne flyktet fra samme mann: Putin. Han er en krigsforbryter, sier asylsøkeren.

– Ble bedt om å verve seg

I oktober i fjor kalte UDI Mamedzade inn til asylintervju.

Der forklarte han at han var ferdig med førstegangstjeneste og var en av reservistene i Russland. Derfor hadde han fått innkalling til militærtjeneste i august 2023.

Ved å delta i krigen på russisk side, ville han risikere å bli en krigsforbryter, noe han ikke ønsker, forklarte Mamedzade i asylintervjuet.

– Jeg var sikker på at jeg skulle få positivt svar på asylsøknaden min. For to dager etter at jeg dro, ringte militærkontoret hjem til meg. Moren min tok telefonen og ble spurt om hvor jeg var, og fikk beskjed om at jeg måtte verve meg med umiddelbar virkning, forteller han.

Sa nei

En måned senere kom UDIs svar på Mamedzades asylsøknad. Han fikk avslag.

– Det var et stort sjokk. Jeg ønsker ikke å bli sendt til krigen, drepe ukrainere og delta i krigsforbrytelser. Hvis jeg blir sendt til frontlinjen og ikke skyter mot ukrainere, risikerer jeg å bli drept av andre russiske soldater, sier han og fortsetter:

– I beste fall risikerer jeg fengselsstraff for å nekte å gjennomføre militærtjeneste, sier han.

– Finnes eksempler

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) jobber for å fremme asylsøkeres og flyktningers rettssikkerhet i Norge.

– En russisk militærnekter vil kunne ha krav på beskyttelse dersom han for eksempel risikerer å måtte delta i krigsforbrytelser, skriver Hannah Tembeka Tørres, seniorrådgiver i NOAS.

Tørres skriver videre at militærnektelse i seg selv ikke gir automatisk beskyttelsesbehov, men at det finnes flere eksempler fra ulike land på at militærnektere har fått beskyttelse i Norge.

– Det må alltid vurderes konkret ut ifra hvor asylsøkerne kommer fra og de konkrete omstendighetene i saken, skriver Tørres.

UDI: Liten grad av tvang

TV 2 har lest UDIs avslag på Mamedzades asylsøknad. I brevet skriver UDI at det ikke er reell risiko for at han vil bli mobilisert til krigen i Ukraina.

UDI skriver at soldatene som brukes i Ukraina er betalte kontraktsoldater, og at det ikke sendes ut innkallinger slik det ble gjort under den delvise mobiliseringen høsten 2022.

Videre skriver UDI at russiske myndigheter har igangsatt flere runder med rekruttering av frivillige på kontrakt, blant annet ved bruk av reklamekampanjer.

UDI skriver at det i liten grad blir brukt tvang for å få personer til å verve seg.

– Ikke aktiv mobilisering

TV 2 har spurt UDI om russiske menn har krav på beskyttelse hvis de rømmer fra militæret.

I en epost gjentar UDI at for de aller fleste russiske asylsøkere er det ikke en reell risiko for å måtte tjenestegjøre i krigen i Ukraina.

– Vi viser til at det ikke foregår en aktiv mobilisering nå, og at vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste ikke blir sendt til fronten i Ukraina. Straffeforfølgelse for å nekte ordinær førstegangstjeneste vil som utgangspunkt ikke utgjøre forfølgelse, skriver Runar Pedersen, fagleder i Beskyttelse i UDI videre.

– Utgjør russiske militærnektere en sikkerhetsrisiko? Eller skaper de et dilemma for Norge?

– Asylsøkere fra Russland har samme rettigheter som øvrige søkere og behandles etter de samme rettssikkerhetsmessige og faglige kriteriene som gjelder for alle som søker beskyttelse.

– Det å motta asylsøknader fra denne gruppen medfører i seg selv ikke noe særskilt dilemma for norske myndigheter, skriver Pedersen.

– Hjelp til Putin

Mamedzade har klaget på UDIs avslag, sammen med sin advokat.

I klagebrevet står det at det er en reell risiko for at han vil bli involvert i krigsforbrytelser i sin militærtjeneste, og at han vil risikere straff for å unndra seg dette.

I brevet understreker advokaten at russiske myndigheter desperat forsøker å få rekruttert nye soldater, og at de benytter metoder som blant annet falske jobbutlysninger.

– Flere sendes til frontlinjen uten at de ønsker det. Putin er desperat og henter inn soldater overalt, til og med fra Nord-Korea. Avslaget er som en hjelp til Putins krigføring, sier Murad Mamedzade.

Både «ja » og «nei» til russiske militærnektere:

Etter at Putin beordret mobilisering i september 2022, flyktet flere tusen russere til nabolandene. Ifølge Reuters var antallet om lag 17.000 like etter kunngjøringen.

Men hvordan europeiske land skulle håndtere asylsøknader fra russiske menn, var det ulike meninger om.

Daværende president i EUs råd, Charles Michel, var åpen for russiske militærnektere.

– Hvis russere er i fare på grunn av sine politiske meninger, fordi de ikke følger denne sinnssyke beslutningen i Kreml om å gå til krig i Ukraina, så må vi ta det i betraktning, sa Michel til Politico.

Tyskland fulgte etter.

– Alle som modig kjemper mot Putins regime og dermed setter seg i fare, kan søke om asyl for politisk forfølgelse, sa innenriksminister Nancy Faeser.

Men den finske utenriksministeren Pekka Haavisto sa at det å unnslippe mobilisering ikke er god nok grunn til å få asyl i Finland.

Latvias utenriksminister Edgars Rinkevics gjorde det klart at de ikke vil ta imot russere som flykter fra hæren. Han skrev på X at de utgjør en sikkerhetsrisiko. Polen og de andre baltiske landene sa også nei.

– Blodig krig

– Mener du at russiske menn som flykter fra krig, behandles annerledes i Norge?

– Ja. Dersom Norge mener at jeg utgjør en sikkerhetsrisiko, eller at jeg er en spion, hvorfor ventet de i to år før de innkalte meg til asylintervjuet? De kunne gjort det da jeg søkte asyl.

Nå står Murad Mamedzade overfor et vanskelig valg: Dra tilbake, eller kjempe for å bli i Norge. Han sier at han skal kjempe.

– Jeg velger det siste, fordi jeg ikke ønsker å drepe et uskyldig menneske for Putins blodige krig, avslutter han.

Read Entire Article