Jeg vil si det rett ut: Ingrid Olina Hovland, du står ikke alene!

DEBATT: Jeg vil si det rett ut: Ingrid Olina, du står ikke alene.

Ingrid Olina Hovland ser ut til å ha staket ut en kurs der hun beskytter det aller viktigste – også for en politiker: menneskeverdet og sin egen integritet. Foto: Thomas Fure / NTB

Ingrid Olina Hovland har fått hard kritikk for sine uttalelser om livets verdi i podkasten Brutalt ærlig. Mange har tatt til motmæle etter at Hovland sa at barnet i mors liv også bør bæres fram – selv under ekstreme omstendigheter som voldtekt.

To liv, vevd sammen

Også jeg føler sterkt for å si noe etter å ha lest kommentarfelt hvor det ikke legges skjul på at Hovland selv burde utsettes for voldtekt for å testes om hun står ved sine egne utsagn. Mye av kritikken retter seg mot Hovland som person, ikke mot det hun faktisk sier. I stedet for å gå løs på meningsbæreren, burde diskusjonen omhandle Hovlands overbevisning: det ufødte barnets rett til liv, satt opp mot kvinnens rett til å avslutte det.

For det Hovland snakker om, er ikke bare en politisk kontrovers – det handler om menneskeverd og om når et menneske får tildelt menneskerettigheter. Hvis man forstår hennes utgangspunkt – at menneskeverdet er ukrenkelig allerede ved unnfangelsen – forstår man kanskje også at standpunktet hennes ikke bagatelliserer kvinnens traume etter voldtekt, men er et prinsipielt forsvar for barnets rett til å leve.

To ulike liv, vevd sammen. Ukrenkelige begge to. Hovland er ung og står på startstreken i sin politiske karriere. Hun har alt å vinne – og samtidig alt å tape. At hun likevel velger å gå den veien hun får mest motstand, er kanskje oppsiktsvekkende. Men dersom utgangspunktet er en tro på at også barnet i mors liv har ukrenkelig verdi, mener jeg hun har staket ut en kurs der hun beskytter det aller viktigste – også for en politiker: menneskeverdet og sin egen integritet.

Våg å stå for noe!

Vi er lei politikere som ikke tør å stå for upopulære standpunkt, men som snur kappen etter vinden. Hovland står på barrikadene og proklamerer det hun mener er rett, til tross for at det koster. Dette står det respekt av. Da er det på sin plass at hun også høster støtte fra andre unge kvinner: voldtekt er en djevelsk handling, men i de ytterst få tilfellene der liv blir til etter voldtekt, er livet likevel ukrenkelig.

Hvordan kvinnen skal ivaretas etter å ha blitt utsatt for voldtekt, er et annet spørsmål – ett som bør få minst like mye oppmerksomhet og engasjement som Hovlands uttalelser her har skapt. Veien videre bør da være å belyse hvordan vi som samfunn best kan ivareta mors psykiske og fysiske helse og fremtid i de tilfellene hvor liv er unnfanget under de mørkeste omstendigheter.

Disse har også signert innlegget: Solveig Økland, Hanna Syvertsen, Hanna Kristina Bø, Elisabet Endresen, Sara Linnea T. Harstad, Mariann Eftevand, Caroline D. Eskeland og Elisa U. Reinemo.