Jenter i Norge får mensen tidligere enn før – Anne og Vera var 11 år

– Vi var de første som fikk det. Det var litt kult. Vi følte at vi kanskje var litt mer modne på en måte, selv om vi ikke var det mentalt, sier Anne Simonsen.

Hun og tvillingsøsteren Vera var begge 11 år da de fikk mensen.

Men det var ikke bare lett å være tidlig ute på barneskolen.

De hadde ingen andre å sammenlikne seg med, og på skolen fikk de vite lite om hva som skjer med kroppen i puberteten.

– Selv om kroppen er moden, er man fortsatt barn når man er 10-11 år. Samtidig som man blir veldig bevisst på egen kropp, sier de.

– Det er veldig viktig å snakke om det tidlig nok.

Mens Vera har hatt normale mensenplager, har Anne hatt sterke smerter som har påvirket livet hennes.

Fortsetter å falle

Jenter i Norge får sin første menstruasjon når de er 12,7 år.

Men alderen har gått ned med nesten tre måneder i løpet av ti år.

Det viste de første resultatene fra Vekststudien i Bergen i 2020, som er den første pubertetsstudien i Norge.

Forskerne ville finne ut om dette ser ut til å være en trend, også når man ser på studier fra hele landet.

I en ny studie har de sett på nesten 800.000 observasjoner i Norge samlet inn gjennom 170 år.

– Grafen viser at alderen har fortsatt å falle for hvert tiår, også i årene etter 1950. Det er ikke tidligere vist i Norge, sier Ingvild S. Bruserud.

Hun er postdoktor ved Haukeland universitetssykehus.

Studien fra Universitetet i Bergen, Haukeland, og FHI ble nylig ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Annals of Human Biology.

Synker internasjonalt

Mange befolkningsstudier i Norge har tidligere spurt tusenvis av kvinner om alderen for første mensen.

For første gang i nyere tid i Norge er svarene samlet. I løpet av 170 år har alderen sunket med 2,5 år.

Alderen falt markant i perioden 1910-1950, men trenden med lavere alder har fortsatt siden.

Hvorfor vet ikke forskerne med sikkerhet.

– Genene styrer i stor grad når puberteten kommer, men de endrer seg ikke så raskt, sier Bruserud.

Årsakene er trolig sammensatte, påpeker hun.

Bedre levevilkår kan lenge ha vært årsaken til lavere alder ved første menstruasjon.

– Men dette vil ikke forklare utvikling i nyere tid, sier hun.

Forskerne ser nå på flere sammenhenger, som økt vekt, hormonforstyrrende kjemikalier i sminke, men også om ulik sammensetning av befolkningen i Norge kan ha noe å si.

Negativt for helsa

Pubertet eller mensen skal helst ikke komme for tidlig. Det er forbundet med risiko for flere sykdommer og helseplager.

Også i andre land er trenden fallende for når jenter kommer i puberteten og får mensen.

Det har ført til en diskusjon om tidspunktet for hva som er normalt bør endres, ifølge en artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature.

Anne Simonsen fikk diagnosen endometriose da hun var 30 år.

Varmeputa ligger fast i sofaen. Den er et av hjelpemidlene Anne må bruke for å komme seg gjennom en hverdag med smerter.

Hun vet ikke om det har sammenheng med tidlig mensen, men tegnene på at noe var unormalt kom i ung alder.

– Allerede fra ungdomsskolen strevde jeg mye med vondt i magen. Det begynte å gå utover psyken og jeg isolerte meg mer og turte ikke å være med på ting, forteller hun.

– Jeg er ikke bitter, men jeg tenker at livet mitt kunne vært annerledes, hvis vi hadde hatt den kunnskapen tidligere.

Anne Simonsen

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

Mener undervisningen må tilpasses

Helsedirektoratet er foreløpig ikke bekymret for at jenter får mensen tidligere.

Hovedgrunnen til at alderen har gått ned over en såpass lang periode, er sannsynligvis bedre fysiske og psykiske levekår i samfunnet, sier seniorrådgiver Helene Normann.

Om eller hva dette vil føre til for helsa, vet man fortsatt for lite om, påpeker hun.

– Men det viktige er at vi må vi tilpasse når vi underviser om mensen på skolen, slik at jenter er godt informert i den alderen de får det, sier Normann.

Hun mener også det trengs gode systemer som fanger opp jenter som har ulike plager, uavhengig av alder.

Helsesykepleiere på skolene har en viktig rolle der, påpeker hun.

– Vi vet at en del jenter og kvinner har mye plager og er borte fra skolen. De kunne hatt det bedre hvis de hadde fått god hjelp, også med smertelindring, sier hun.

Fikk diagnose som voksen

I fjor høst ble Anne operert på Ullevål. Etter at hun hadde prøvd å få hjelp i 10 år, fikk hun bekreftet at hun har endometriose.

– Det første jeg spurte om da jeg våknet var: «Fant de det?». Da de sa ja, var det helt uvirkelig. Det var en lettelse.

For tvillingsøsteren Vera, som ikke har de samme smertene, er det vondt å se plagene Anne har. 

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

For tvillingsøsteren Vera, som ikke har de samme smertene, er det vondt å se plagene Anne har. 

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

Fortsatt sliter hun med så store plager at hun ikke klarer å jobbe i smykkebedriften hun og søsteren har sammen.

På Snapchat deler hun glimt fra hverdagen som usynlig syk.

Hun håper mer kunnskap vil hjelpe andre jenter framover.

– Jeg er ikke bitter, men jeg tenker at livet mitt kunne vært annerledes, hvis vi hadde hatt den kunnskapen tidligere, sier hun.