Jevnet med jorda.

– Dette er det siste huset før det såkalte skytefeltet starter, sier palestinske Sami Huraini og ser ut av bilvinduet.

Han sitter i baksetet i en humpende bil i det tørre landskapet. Vi er i Masafer Yatta-regionen på Vestbredden, som Israel klassifiserte som et «militært øvingsområde» på 80-tallet, til tross for internasjonal kritikk.

For tre år siden ga Israels høyesterett klarsignal til å tvangsflytte rundt 1200 palestinerne ut at området.

– Disse bosettingene bygges ulovlig på vårt land, sier Sami Huraini, som er leder i aktivistgruppen Sumuds ungdom.

Hæren er nå i gang med å jevne 12 palestinske landsbyer her med jorden.

Likevel får israelske bosettere bygge sine nye boliger. Sami peker på enkle hus oppe på høyden like ved.

Flere er bygget de siste månedene. Han sier trakassering og bosettervold har økt kraftig siden krigen startet 7. oktober 2023.

Ifølge Jerusalem Post har bosetteres angrep på palestinere på Vestbredden økt med 30 prosent hittil i år.

Det har blitt verre de siste månedene, forteller han.

– De ser ikke på oss som mennesker, ikke som sivile, sier han.

Den rynkete pannen under det røde håret får ham til å se langt eldre ut enn han er. Men den palestinske aktivisten er ikke mer enn 28 år.

– For bosetterne her gjelder israelsk sivilrett, mens vi er underlagt israelsk militærrett, sier han.

– Kveler oss

«Fred være med deg», sier Sami og hilser på arabisk. I skyggen av en hvit teltduk reiser flere menn seg.

Landsbyen deres, Khallet al-Daba, ble lagt i grus av den israelske hæren for et par måneder siden.

Bare ett bolighus og barneskolen fikk stå.

De rundt 100 innbyggerne sover nå under enkle teltpresenninger.

– Vi har ingen infrastruktur, ingen helsetjenester, ingen tilgang til utdannelse. Beleiringen kveler oss, sier Jaber Dababseh i landsbyen.

Vegger og tak ligger knuste rundt ham på bakken. Hærens hjullastere smadret vanntankene deres 5. mai i år, de ødela drømmene.

Siden har soldatene kommet tilbake og ødelagt teltene. Bosetterne har angrepet frukttrærne.

Jaber setter seg på en blå stol ved siden av en sofa og en kjellertrapp i ruinene. Han har ikke penger til å dra noe annet sted.

– Vi kommer til å forlate dette området enten som lik eller som fanger. Vi drar ikke. Det er ikke et alternativ, sier han.

«Skytefelt 918»

Landsbyen Khallet al-Daba ligger i en såkalt C-område, som utgjør rundt 60 prosent av den okkuperte Vestbredden.

Ifølge den såkalte Oslo-avtalen fra 1995, skal palestinere ha både sivil og militær kontroll i A-områder.

C-områder er soner med israelsk sivil og militær kontroll. Tanken var at palestinerne over tid skulle få selvstyre og en egen stat i nye forhandlinger.

Det skjedde aldri.

– De vil tvinge oss til å bo i A-områder og rane til seg alle C-områder, sier Sami Huraini.

Flere ministere i Benjamin Netanyahus regjering mener at Vestbredden burde okkuperes før sommerferien starter og juli måned er omme.

– Til tross for volden og aggresjonen er vi veldig knyttet til landet her, sier Sami Huraini.

Besteforeldrene hans ble flyktninger da staten Israel ble opprettet i 1948 og slo seg ned i området.

– Vi velger å bli og beskytte jorda fra denne uvennlige politikken om etnisk rensing, sier han videre.

Sami jobber også i menneskerettighetsorganisasjonen Al Haq, som Israel terrorstemplet i 2021 sammen med fem andre sivilsamfunnsgrupper.

Al-Haq har fått støtte av Norge og EU. Norge har avvist terrorstemplingen og fastholder at det ikke er lagt frem bevis for anklagene.

– Kaster ut journalister og aktivister

Plutselig dukker et hvitt militærkjøretøy opp i landsbyen. Soldatene filmer bak bilrutene før de kommer ut.

– Hvor er du fra, spør en av soldatene alvorlig.

– Norge, svarer vi.

Intervjuet blir avbrutt og soldatene svarer ikke selv på spørsmål om å bli intervjuet. Det er strengt forbudt å oppholde seg i militære øvelsesområder, gjentar de.

Men det er verken gjerder eller skilt i området.

Etter halvannen time blir NRK sluppet fri, men med en advarsel.

– Neste gang vil dere bli fengslet og deportert, sier politisjefen på stedet.

– De vil isolere landsbyen og forhindre at noen kommer hit og dokumenterer forbrytelsene som skjer her, sier Sami i bilen, på vei ut av landsbyen igjen.

– De kaster ut journalister og aktivister, de kaster ut alle derifra, sier han.

Det er noe de har begynt med nokså nylig, ifølge Sami.

Han sier han blir trist. Soldatene hindrer folk utenfor i å besøke og være med palestinerne i disse landbyene. Han har ikke lov til å komme hit med mat og forsyninger.

For noen uker siden ble bilen til faren konfiskert da han var på vei inn i Masafer Yatta.

Var vettskremt

Det er ikke lenge siden Sami selv havnet i arresten da han nektet å vise frem ID-kortet sitt til en bosetter som sto i hagen hans.

– Jeg var vettskremt. Jeg ble kidnappet av bosettere og etter flere timer befant jeg meg på politistasjonen, hvor jeg ble avhørt, forteller han.

NRK har ikke vært i kontakt med det lokale politiet for å verifisere historien. Sami sier han også ble arrestert en gang etter å ha avholdt en demonstrasjon.

Rundt 1000 palestinere på Vestbredden er drept siden 7. oktober 2023.

I fjor godkjente Israel den største landokkupasjonen på Vestbredden på 30 år.

En nabo av ham ble skutt da han prøvde å beskytte familiens strømgenerator mot aggressive bosettere. Fetteren har skuddskader i magen.

– Vi har sett at verden stille har sett på det som skjer i Gaza. Vi står nå ovenfor et Israel som vil okkupere mer. Verden kan ikke være stille lenger, sier han.

Hæren vil ikke selv stille til intervju. «Vi har for tiden ingen mulighet til å kommentere dette temaet», skriver en kommunikasjonsrådgiver til NRK.