Jo, Fremskrittspartiets historie om ungdomskriminalitet holder mål

I Norge har vi svært gode opplegg for oppfølging under straffegjennomføringen, og derfor fungerer straff godt i Norge, skriver Jon Helgheim. Bildet er tatt i en annen anledning. Foto: Berit Roald, NTB

Feil og tynne påstander fra Aftenposten.

Aftenpostens kommentator Daniel Røed-Johansen skrev i helgen en kommentar om effekten av redusert straff, og han mente min fortelling ikke holder mål. Det skal jeg komme tilbake til, men allerede innledningsvis begår Aftenposten en stygg feil. Der står det at Fremskrittspartiet (Frp) mener at krimforskning er aktivisme, men det har aldri jeg sagt.

Sannheten er at jeg beskyldte en enkelt forsker for å være mer aktivist enn faktaorientert da hun henviste til flere forskningsrapporter og hevdet at de underbygget hennes syn på at straff gjør ungdom mer kriminelle, selv om de ikke gjorde det. Det var altså ikke noe galt med forskningen.

Tynn påstand

At min fortelling om at Sverige og Norge fikk en stor oppblomstring av ungdomskriminalitet etter at straff for ungdom i all hovedsak ble fjernet i 2014, ikke holder mål, er en tynn påstand fra Røed-Johansen.

Han har ikke klart å finne noe faktuelt galt med det jeg har fremlagt, men peker på at det kan være flere eller andre årsaker til at ungdomskriminaliteten har økt. Selvsagt kan det det, og jeg har aldri påstått at all økning bare kommer av at straff ble fjernet.

Røed-Johansen peker selv på at faktorer som høy innvandring i Sverige kan ha spilt en rolle, noe jeg er enig i. Økningen i ungdomskriminalitet i Norge sammenfaller både med tidspunktet vi fjernet straff på, og asylkrisen da det kom et stort antall unge asylsøkere, så det kan selvsagt være en del av forklaringen. At norske forskere ikke har forsket mer på årsakene til økningen i ungdomskriminalitet for å forsøke å finne flere svar, er sterkt kritikkverdig.

I stedet ser vi en rekke norske forskere som hardnakket påstår at straff gjør ungdom mer kriminelle. Flere sier til og med at all forskning er entydig på dette, selv om det på ingen måte stemmer.

Med en slik logikk, spesielt om den kommer fra Politihøgskolen, burde politiet unngå å stanse, arrestere og reagere mot kriminell ungdom og heller bare la dem holde på. Alle vet at dette er helt galt, og da bør også forskere slutte å hevde slikt vås.

Straff fungerer godt

Det virker som om mange, også forskere, har lav forståelse for at straff er mer enn å kaste ungdom i fengsel uten noe form for oppfølging. Straff kan sones både i og utenfor fengsel. Problemet i dag er at reaksjonene mot ungdom på ingen måte minner om straff, de fleste får bokstavelig talt kun et klapp på skulderen og er ute igjen.

Det virker som om en del forskere bevisst misforstår forskningsresultater vi alle er enige om – nemlig at fengselsstraff uten god oppfølging ikke fungerer spesielt godt – til å tro at all type straff er negativt. Men i Norge har vi svært gode opplegg for oppfølging under straffegjennomføringen, og derfor fungerer straff godt i Norge.

I tillegg er det mange som glemmer at straff generelt har en allmennpreventiv effekt på samfunnet. Risikoen for å få en straff hindrer mange i å begå kriminalitet. Selv om forskningen ikke sier at strengere straffer nødvendigvis øker den allmennpreventive effekten, så vil lavere opplevd risiko for straff, når vi i praksis har fjernet alt som minner om straff for ungdom, redusere den allmennpreventive effekten og øke kriminaliteten. Det er trolig denne effekten vi ser blant ungdom nå.

Kriminell lavalder

Røed-Johansen hevder at min historie ikke holder mål, blant annet fordi økningen har vært høyest i aldersgruppen under 15 år, som ikke ble omfattet av endringene i 2014. Dette kan ha flere forklaringer, blant annet at kriminelle gjenger er blitt mer aktive i å utnytte potensialet i å rekruttere dem som risikerer minst straff. Dette taler fortsatt for at omleggingen i 2014 var feil fordi økningene uansett er relatert til lav risiko for straff, og at Frps forslag om å senke den kriminelle lavalder til 14 år er riktig.

Riksrevisjonens rapport om ungdomskriminalitet peker på at mangel på reaksjoner fører til at kriminelle ungdommer bare fortsetter sin kriminelle løpebane. Dette fører til økt kriminalitet i samfunnet, og dermed er det både feil og farlig å si at det er straff som fører til økt ungdomskriminalitet, slik en del forskere feilaktig hevder.