Jo, Rashidi, det finnes en annen løsning for din pasient

Ville du ha sykmeldt henne? spurte lege Kaveh Rashidi (bildet) i en kronikk. Her får han svar fra lege Erik L. Werner. Foto: Stein J. Bjørge

Der håpløsheten og rådvillheten har dominert, har legen nå et verktøy basert på kognitiv adferdsbehandling.

I en kronikk i Aftenposten tar fastlege Kaveh Rashidi leserne med inn på fastlegekontoret og presenterer en gjenkjennelig pasient: en kvinne i 30-årene som klager over utmattelse, og som ber om en sykmelding. Legen diskuterer fordeler og ulemper ved å sykmelde på dette grunnlaget og lander på «kanskje en uke eller to mens vi prøver å finne ut av det».

Mange leger vil nok velge dette og tenker at en total avvisning vil være å underkjenne pasientens opplevelse av utmattelse og behov for en pause. Problemet er at kvinnens livssituasjon neppe har endret seg på to uker. Så når hun kommer tilbake og ber om en måned til, hva gjør du da?

Fenomenet har alltid vært der

Det er viktig å huske at dette ikke er noe nytt. «Diagnosen» har nok endret navn opp gjennom årene, men fenomenet har alltid vært der.

Blant betegnelsene var lenge «subjektive helseplager» rådende, men det ble oppfattet som stigmatiserende. I dag benyttes mest «medisinsk uforklarte plager og symptomer» – MUPS. Pasienten opplever seg syk, men uten at vi finner organiske eller psykiatriske diagnoser.

En del mennesker har problemer knyttet til å mestre egne og omgivelsenes krav og forventninger. 90-95 prosent av oss går tross alt på jobb likevel, men for noen oppleves dette for mye og for krevende. Det må vi ha respekt for.

Utviklet et kommunikasjonsverktøy

Fastlege Cathrine Abrahamsen har i sitt doktorgradsarbeid utviklet og evaluert et kommunikasjonsverktøy for fastleger i møte med denne pasientgruppen. Verktøyet heter ICIT – Individual Challenge Inventory Tool. Nær en tredjedel av alle fastleger i Norge har nå brukt tid og penger på å lære seg verktøyet.

Forskningen hennes viste at denne måten å nærme seg pasienten på, reduserte sykefraværet med 27 prosent mot 4 prosent i kontrollgruppen. Vi kjenner ikke til noen andre studier som har vist tilsvarende resultater for denne pasientgruppen, som tross alt står for to tredjedeler av langtidsfraværet i Norge.

Sjelden jobben er problemet

I tillegg til å returnere til jobb uttrykte også pasienter, og leger, tilfredshet med metoden, som nettopp bringer et konkret tiltak inn i den situasjonen som Rashidi beskriver. Der hvor håpløsheten og rådvillheten har dominert, har legen nå et verktøy basert på kognitiv adferdsbehandling som gir pasienten symptomlette og mulighet for å fungere i jobb.

For det er sjelden jobben egentlig er problemet, selv om en tredjedel av spurte pasienter gjerne fremholder det. Jobben representerer som regel de mest oversiktlige, forutsigbare og strukturerte timene på døgnet. Det er kaoset, forventningene og kravene hjemme som fører til at summen blir for stor.

Ved å identifisere disse og legge planer for den videre håndteringen av livet ser det ut til at pasientens symptomer reduseres og arbeidsevnen bedres.