Jobbkrise for Gen Z

Norge har en arbeidsledighet på 4,7 prosent. Ledigheten er stigende, men fortsatt lav sammenlignet med mange andre land i Europa.

Men bak de lave tallene skjuler det seg en krise.

De unge sliter som aldri før.

Hele 15,4 prosent av de under 25 år er arbeidsledige, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er det høyeste tallet på over 50 år.

Sist vi var i nærheten av så mange unge arbeidsledige var midt under koronapandemien. Da ble det i august 2021 registrert 14,7 prosent arbeidsledige unge.

Arbeidsledigheten i denne gruppen ser nå ut til å etablere seg på et høyt og stigende nivå.

Og unge menn sliter mer enn unge kvinner.

Antagelig fordi flere kvinner jobber i helse- og omsorgsyrker, hvor det er mangel på arbeidskraft.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det som er nytt sammenlignet med i fjor er at færre unge har jobb, flere søker – og at det samtidig ikke skapes nok nye jobber til å ta dem imot, skriver SSB.

Mens hele én av fem studenter ikke finner seg en deltidsjobb.

Deltidsjobb under studier er viktig for videre karriere, viser forskning.

I tillegg er det et rekordhøyt antall unge uføre.

Tallene er alarmerende.

Særlig om det vi nå ser ikke er et forbigående resultat av dyrtid og nedskjæringer, men etablerer seg som en vedvarende trend.

Som blant annet er drevet av at tradisjonelle inngangsjobber og enkelte typer yrker forsvinner, uten å bli erstattet av nye.

Det er et paradoks.

Norge har en skrikende mangel på arbeidskraft.

Bare ikke i de bransjer mange unge nå har utdannet seg til.

Vi mangler ikke bare rett kompetanse, men også at kompetansen bor et annet sted enn der jobbene er.

At IT-utvikleren bor i Fredrikstad, mens jobben finnes i Tromsø.

For enkelte unge er løsningen å flytte dit jobben er.

Tall fra Nav viser for eksempel at det mangler 2200 med kompetanse innen ingeniør- og IKT-fag. Samtidig er det registrert 4400 arbeidsledige i denne gruppen.

Arbeidsgivere over hele landet sliter med å få tak i sykepleiere, sveisere, elektrikere og andre med fagbrev.

Samtidig som det flys inn ingeniører og dataeksperter fra land som India.

MASTERSYKEN: Mange nyutdannede opplever nå at deres kompetanse enten er utdatert før de har kommet i gang, eller ikke lenger attraktiv på arbeidsmarkedet. Foto: Gisle Oddstad / VG

På den andre siden forsvinner jobber i bransjer som automatiseres.

Kunstig intelligens spiser seg inn i alt fra kassabetjening til kontorarbeid og saksbehandling – stillinger som ofte er de første jobbene for nyutdannede.

I andre sektorer tvinger omstillinger fram oppsigelser.

Arbeidsmarkedet flommer over av erfarne arbeidssøkere.

Resultatet er unge med mastergrad som desperat leter etter sin første «ordentlige» jobb.

Flere av disse møtte vi i Debatten på NRK i forrige uke.

De fortalte at de har sendt titalls, om ikke hundrevis av søknader, uten en gang å få et «takk for at du søkte».

Det var en gang vanlig folkeskikk fra arbeidsgivere.

Utviklingen er urovekkende.

Ikke bare fordi den skaper frustrasjon, men også fordi den kan føre til at unge mister håpet. Det er oppskriften på stress, psykisk uhelse og generell misnøye med samfunnet.

En generasjon uten fremtidshåp undergraver selve samfunnskontrakten.

Den som handler om å gjøre sin plikt og kreve sin rett.

De fleste i Generasjon ZGenerasjon Zhttps://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/bedriftsundersokelsen har gjort det de ble bedt om:

Vært skoleflinke, tatt høyere utdannelser, gjerne innenfor IT og økonomi, som bare for kort tid siden opplevdes trygge. Flere har tatt videreutdanning i utlandet for å gjøre seg attraktive.

For så å komme hjem til et arbeidsmarked som ikke har plass til dem.

De står på terskelen til voksenlivet – med skyhøy studiegjeld og få utsikter.

Å omskolere seg til lærer, sykepleiere eller sveiser er ikke gjort i en håndvending.

Unge med innvandrerbakgrunn sliter om mulig enda mer – de havner ofte nederst i bunken, så sant de ikke søker med et norskklingende navn.

Endringene i arbeidslivet kommer raskere enn utdanningssystemet rekker å følge med på.

Ifølge Nav kan én av fem norske jobber bli berørt av automatisering de neste tiårene.

Noe av ungdomsledigheten kan være et midlertidig problem utløst av lavkonjunktur. Men det er også et varsku om at selve fundamentet i arbeidslivet er i endring.

Dette krever mye.

Både av de unge og av samfunnet.

Regjeringen har lansert Ungdomsløftet og nye programmer for å få flere unge i arbeid.

Men slike initiativer virker bare hvis de følges opp med virkelige jobbmuligheter – ikke bare gode intensjoner.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.