Juleønsker fra en lettere frustrert kjørelærer som må håndtere krevende foreldre og medtrafikanter

DEBATT: Vi kjørelærere merker en økende tendens til krevende foreldre som vet best hva den håpefulle trenger av opplæring, hvor mye og når. Ofte ønsker de merkelig nok minst mulig opplæring til ungdommen som skal ut i trafikken.

Det er interessant hvor tidlig 16-åringen allerede har en sterk overbevisning om at det er så mange idioter på veien. Og et dypt etablert hat mot syklister. Foto: Kristian Jacobsen

Jeg jobber som trafikklærer. Det er verdens beste jobb hadde det ikke vært for de «hekkans» elevene ble jeg fortalt. Det var en spøk. Jeg elsker jobben. Motiverte og kjekke elever, gode og dyktige kollegaer og utfordrende oppgaver. Tilrettelegging for god læring og mestring. Å se den gleden det gir når elevene lykkes, er tilfredsstillende. Det er sjeldent elevene er utfordringen, kanskje heller vi lærere eller foreldre som må justere oss noen ganger.

Ikke plukk på kjørestilen min!

 Trafikken er kompleks. Og alle har interessant nok, sterke meninger om kjøring. En tidligere undersøkelse viste at rundt 90 prosent av de som kjører bil mente de selv var bedre enn gjennomsnittet til å kjøre. Det kan virke som mange faktisk mener dette når en ser på selvtilliten til de som kjører i trafikken. Mange er veldig påståelige og hevder de har rett i allslags trafikale problemstillinger. «De dumme er så sikre i sin sak, og de kloke så fulle i tvil.» – Bertland Russel beskriver kanskje noe av utfordringen. Og legg til Dunning-Kruger- effekten.

Skolebilen blir påkjørt bakfra og en (90 prosent vet best) hevder hardnakket at det er skolebilen sin feil. Sukk. Ja, det kan være at eleven gjør noe uventet. Du har likevel ikke lov å kjøre på oss. Det er en grunn til at vi har skoleskilt bak. Det betyr i praksis hold god avstand og forvent det uventede. Godt vi har forsikring og et velfungerende rettsvesen!

Hvis du prøver å kommentere sjåførens kjørestil kan du være sikker på at du dreper julestemningen. Kommentar av kjørestil blir nærmest sett på som et personangrep. «Ikke kom å fortelle meg om bilkjøring for dette kan jeg ... Skal du gå hjem eller?» Jeg tror vi kjenner oss best selv, gjennom andre. 

Kjøring er følelser og ikke alltid rasjonelle. I andre sammenhenger kan folk være litt mer ydmyke, mens når det gjelder kjøring, læring og psykologi er det flere ting som er interessant.

Kan jeg få refundert siste kjøretime?

«I en rekke artikler har Aftenbladet satt søkelys på hvordan enkelte foreldre engasjerer seg voldsomt på vegne av barna sine, i grunnskolen, i videregående skole, i forbindelse med idrett og fritid, og til og med på vegne av barn som har blitt studenter på universitetet.» Gruppen det er snakk om her tar også føreropplæring.

Vi merker en økende tendens til krevende foreldre som vet best hva den håpefulle trenger av opplæring, hvor mye og når. Ofte ønsker de merkelig nok minst mulig opplæring til ungdommen som skal ut i trafikken. I de fleste andre sammenhenger er det en fordel å ha mest mulig utdanning. Noen foreldre krever til og med å få refundert den siste kjøretimen i tilfellet de lærte for mye? 17-åringen kjører jo som en prest. Kjørte tross alt til hytten på søndag. Og førerprøven skulle de helst hatt i går. Eller på julaften før gjestene kommer. Trafikkopplæringen blir av noen sett på som et nødvendig onde for å få lappen.

Vi øver på å planlegge og å ta egne valg og beslutninger i trafikken. De skal bli selvstendige. Vi planlegger timene med eleven først, for så gjennom «helikopterforelderen» sin private e-post for å sjekke om det faktisk passer. I denne sammenheng er ikke overstyring bra. Heller ikke på glatte vinterveier. Vær gjerne nysgjerrig på opplæringen, da slipper du å bli overrasket. Det gjelder også på «glattå».

Ikke la syklist-hat gå i arv

Mobilen blir omtalt som den nye folkesykdommen. Barn og ungdoms mobilbruk, samt manglende evne til konsentrasjon har også vært et tema i Aftenbladet. De må lære seg å kjede seg, sier mange. Foreldre vi har på ledsagerkurs innrømmer at de kan ta opp mobilen mens de kjører. Samme foreldre blir også utrolig skuffet over at ungdommen deres innrømmer til oss at de kan se for seg å gjøre det samme når de har fått lappen.

Det kan virke som de er like fristet til og se på mobilen når de kjører, som ungene er fristet til å åpne julepakkene under juletreet. De klarer å vente. Det bør vi og. Kan det være nomofobi? Ta en titt ut på Løkkeveien en ettermiddag. Voksne folk (90 prosent vet best) med flotte biler og Bluetooth sitter og trykker. Ser ned, ser opp, ser ned og kjører mellom tastetrykkene. Flaut! 10–20 minutt er en gjennomsnittlig biltur. Skjerpings. Det eneste du skal gjøre er å kjøre! 

Som foreldre er dere også forbilder. Det er interessant hvor tidlig 16-åringen allerede har en sterk overbevisning om at det er så mange idioter på veien. Og et dypt etablert hat mot syklister. Hvor kommer dette fra? Vi prøver å jobbe med holdninger og verdier ettersom det er dette som vil ha betydning for hvordan eleven faktisk kommer til å opptre i senere.

Noen gode råd

En gladsak. Viking er seriemestere! La oss lære litt av Viking. Lagspill. Samarbeid på sitt beste. Spill hverandre gode. Tillit og respekt er to viktige ingredienser vi må ha for at samarbeidet skal fungere best mellom lærer, elev og foreldre.

Hjuleønsker:

• Skriv ferdig den siste e-mailen, og finn fram den gode gamle julelista på Spotify, før du starter bilen. For å skynde deg inn i køen på E39.
• Legg vekk mobilen og vær til stedet i øyeblikket.
• Hold god avstand til forankjørende.
• Ikke kritiser sjåførens kjørestil. Bestill heller gavekort på kjøretime.
• Lytt til fagfolk.

 Nå gleder jeg meg til jul og kjørefeltsignal i Rennfast- tunnelene.

Takk for din oppmerksomhet og God hjul!