Kan du slippe straff hvis du bryter loven for en god sak? Nå skal Fosen-aksjonene opp i Høyesterett.

Kan du slippe straff hvis du bryter loven for en god nok sak? Advokater mener ytringsfriheten står på spill i saken om aksjonistenes bøter på 6000 kroner.

To rettsinstanser mener politiets reaksjoner mot aktivistene var over grensen. Nå må de møte i retten for tredje gang. Foto: Rodrigo Freitas, NTB

Natt til 27. februar 2023 rykket politiet inn i energidepartementets inngangshall, som en gruppe unge aksjonister hadde okkupert i fire døgn.

Med Ella Marie Hætta Isaksen i spissen protesterte aktivistene mot at staten etter 500 dager ikke hadde fulgt opp en høyesterettsdom. Dommen slo fast at vindkraftparkene på Fosen brøt med samenes menneskerettigheter.

Politiet ga aksjonistene pålegg om å forlate stedet. Det nektet de.

Da ble de båret ut, innbrakt til politiet og gitt forelegg på 6000 kroner hver.

Drøyt to år senere er Fosen-saken igjen tema i Høyesterett. Men nå er det ikke vindkraftparkene, men straffen aksjonistene fikk, som behandles.

For hvor går grensen for hvordan politiet kan gripe inn mot sivil ulydighet under demonstrasjoner? Og bør den grensen være ulik ut fra hva demonstrasjonene dreier seg om?

Nei, mener statsadvokaten.

Jo, mener aksjonistenes forsvarere.

I dag behandles saken for tredje gang i retten.

I fire døgn okkuperte aktivistene resepsjonen til Olje- og energidepartementet. Foto: Rodrigo Freitas, NTB

– Straffes for å stoppe menneskerettighetsbrudd

– Det føles paradoksalt å være tiltalt i Høyesterett for å ha forsvart en høyesterettsdom, sier Ella Marie Hætta Isaksen.

Hun sier det både er emosjonelt, tungt og spesielt at saken har gått helt dit.

– Det føles vanskelig å godta å bli straffet av staten Norge, ettersom det var vi som fikk satt i gang prosessen for å få stoppet menneskerettighetsbruddet, mens de som begikk det, ikke har fått noen straff, sier hun.

Aksjonistene nektet å godta foreleggene. Dermed gikk saken til domstolene. Oslo tingrett frifant aktivistene i 2023. Våren 2024 opprettholdt Borgarting lagmannsrett frifinnelsene.

Etter å ha blitt båret ut av politiet, stengte Ella Marie Hætta Isaksen, Greta Thunberg og andre aksjonister inngangene til flere andre departementer. Foto: Olav Olsen

Prinsippsak

Bøtene til de 13 aktivistene utgjør til sammen kun 78.000 kroner. Men statsadvokaten mener saken er prinsipielt viktig. Derfor er avgjørelsen anket helt til topps.

– Det vil være et helt uforholdsmessig inngrep i aksjonistenes ytrings- og forsamlingsfrihet dersom de nå skal straffes for demonstrasjonen, sier advokat Maria Hessen Jacobsen i Elden.

Hun representerer aktivistene.

Det er forbudt å nekte å følge politiets pålegg, og det er ingen tvil om at aksjonistene ikke gjorde som politiet ba om. Men forsvarerne mener likevel politiets reaksjon var urimelig streng.

Natt til 27. februar 2023 fikk aksjonistene pålegg om å forlate departementet. Da de nektet, ble de båret ut, innbrakt og bøtelagt. Foto: Rodrigo Freitas, NTB

– Overreaksjon og overdreven maktbruk

De mener det hadde holdt for politiet å bære aktivistene ut, og at det ikke var nødvendig å bringe dem inn til politihuset og gi dem forelegg.

– Det fremstår som en overreaksjon og overdreven maktbruk, sier Jacobsen.

Forsvarerne understreker at praksis fra Høyesterett viser at det kreves særlig gode grunner for å straffe fredelige demonstrasjoner.

De mener aksjonen ikke kan sammenlignes med tidligere inngrep mot protestaksjoner. Som regel forsøker aksjonistene å hindre lovlig fattede vedtak.

– Denne saken er etter vårt syn et tilfelle av det motsatte, sa medforsvarer Olaf Halvorsen Rønning til NTB da saken var oppe i tingretten.

Også lagmannsretten la vekt på formålet og budskapet til demonstrantene da de frifant aktivistene.

Det mener statsadvokaten blir helt feil.

Mener politiet ikke kan vurdere formålet

– Vi mener terskelen for å få straff for å bryte politiets pålegg skal være lik, uavhengig av hva man demonstrerer for eller mot, sier statsadvokat Stian Hermansen.

– Det har med ytringsfriheten å gjøre. Hvis terskelen for hvordan politiet kan reagere blir ulik, vil i praksis terskelen for ytringsfriheten være ulik, forklarer han.

Han mener det vil sette politiet i en vanskelig situasjon dersom lagmannsrettens avgjørelse blir stående.

– Vi frykter det vil skape tvil og vanskelige vurderinger for hvilke virkemidler politiet kan sette i verk mot sivil ulydighet hvis det man demonstrerer for eller mot må være del av vurderingen, sier Hermansen.