Kan Golfstrømmen kollapse? Påstanden hviler på minst én alvorlig misforståelse.

En plutselig avkjøling i Nord-Europa er svært lite sannsynlig. Vi har mange grønne juler foran oss, skriver professor Lars H. Smedsrud. Foto: Jan T. Espedal

I Skandinavia har vi mange utfordringer foran oss hvis vi skal opprettholde vår høye nåværende levestandard. En brå avkjøling er ikke en av dem.

Vi hører ofte at Golfstrømmen plutselig kan stoppe opp, og at Nord-Europa eller Skandinavia kan oppleve en brå nedkjøling på grunn av endringer i havsirkulasjonen i Atlanteren. Det stemmer ikke.

Frykten for en «kollaps» av omveltningen i Atlanterhavet (Atlantic Meridional Overturning Circulation – Amoc) dukker opp i mediene og noen kretser i klimaforskningsmiljøet med jevne mellomrom. Selv om det teoretisk sett ikke er mulig å utelukke et svært usannsynlig fremtidsscenario, formidles minst én alvorlig misforståelse.

Varmetransporten forblir uendret – eller øker

En «kollaps», eller rettere sagt en stor reduksjon, er ikke knyttet til en lignende reduksjon i varmetransporten mot de nordiske hav. Varmetransport i havet avhenger både av hvor mye vann som føres nordover, og av hvor mye det blir kjølt ned. Dette betyr at selv om Amoc svekkes, kan og vil varmetransporten til de nordiske havene bli uendret – eller til og med øke.

Omtrent 50 prosent av varmetransporten over Grønland-Skottland-ryggen og inn i de nordiske hav er horisontal. Dette er varmt atlantisk vann som strømmer langs norskekysten, avkjøles og strømmer sørover – i overflaten.

Denne sirkulasjonen er drevet av vind og tilførsel av ferskvann og er helt uavhengig av omveltningen (Amoc). Den vinddrevne sirkulasjonen vil i fremtiden sannsynligvis ikke endre seg i stor grad, selv om den varierer både gjennom året og fra år til år.

Strømmen av ferske og kalde vannmasser sørover nær Grønland holder seg der på grunn av Jordens rotasjon. Disse ferske vannmassene er i hovedsak arktisk elvevann som blandes med saltere vann under, og dermed også driver innstrømning av varmt vann.

Avkjøling og nedsynking av varmt atlantisk vann er den delen som er relatert til omveltningen (Amoc). Vi oseanografer kaller dette vannmassetransformasjon – eller produksjon av tunge vannmasser. Med den pågående oppvarmingen har det allerede vært en betydelig reduksjon i produksjonen av de tyngste vannmassene i Grønlandshavet. Dette startet i 1985, og siden den gang har det vært en jevn transport og økt varmetransport mot de nordiske havene – på grunn av oppvarmingen.

Mye å bekymre seg for

Store klimaendringer pågår allerede, og det er mye å bekymre seg for. Oppmerksomhet rundt at Golfstrømmen kan stoppe fører imidlertid bare til en avsporing fra de virkelig presserende problemene havet står overfor: oppvarming, havstigning og forsuring.

Den pågående oppvarmingen av havet og luften venter vi vil minke produksjonen av tyngre vannmasser. Varmere vann har mindre tetthet og synker i mindre grad. Dette simuleres også av FNs klimapanels modeller. Det er ventet at omveltningen (Amoc) vil bli redusert med 30–40 prosent frem til år 2100.

Det pågår mye ny forskning som skal gi oss mer informasjon om dette, og i 2026 starter også det store norske «Polhavet 2050»-prosjektet opp. Men allerede peker studier på at redusert sjøis i Arktis har en stabiliserende effekt. Dette betyr at selv om havets avkjøling pr. areal reduseres, vil dette kompenseres fordi det er et større areal av havet som kjøles ned i fremtiden.

Den ferskvannsdrevne delen av ut- og innstrømningen vil også øke i fremtiden. Dette er fordi når luften varmes opp, holder den på mer fuktighet, og med global oppvarming venter vi mer regn i våte områder og mer fordampning i tørrere regioner. Denne endringen i den hydrologiske syklusen vil derfor også føre til mer elvevann i Polhavet og en relatert økning i volumtransport ut og inn. Gitt en videre oppvarming får vi derfor et bidrag til økt varmetransport.

Amoc er derfor ikke et godt mål på fremtidige endringer i Skandinavia.

Medienes overskrifter om «Golfstrømmen» er som regel rettet mot en plutselig avkjøling for Nord-Europa eller Skandinavia. Dette er en farlig forenkling.

Det mest sannsynlige fremtidsscenarioet er en økning i varmetransport mot de nordiske havene til tross for en reduksjon i Amoc.

De viktigste rådene

Konseptet Amoc representerer den vertikale transportstyrken i Atlanterhavet og ser havet som et transportbånd. Dette ble introdusert som et hjelpemiddel for å forstå global sirkulasjon, en verdi som er nyttig for å sammenligne simuleringer av havet. Dette konseptet er imidlertid ganske abstrakt og sier ingenting om hvordan den horisontale delen av sirkulasjonen vil utvikle seg i fremtiden.

Dette Amoc-konseptet har dessverre fått for mye oppmerksomhet og forvirrer i diskusjonen om klima og havsirkulasjon, spesielt i mediene, men også i vitenskapelig litteratur.

Det går mot grønn jul også i Bergen. Foto: Alf Roar Rasmussen

Selv om det oseanografiske miljøet kan virke ganske splittet i dag, er vi enige om de tre viktigste havbaserte rådene til samfunnet:

1. Vi bør slutte å slippe ut CO₂. Det skader biosfæren og samfunnet vårt på mange måter og på global skala.

2. Vi bør fortsette å observere havet. Frem til i dag har havet tatt opp mer enn 90 prosent av energien fra global oppvarming og vil være en viktig bidragsyter til fremtidig klimavariasjoner.

3. Vi bør også fortsette å forbedre modeller for å forutsi klima og vær i måneder og sesonger fremover for bedre å kunne imøtekomme en rekke samfunnsbehov.

I Skandinavia har vi mange utfordringer foran oss hvis vi skal opprettholde vår nåværende høye levestandard. En brå avkjøling er ikke én av dem.

Vi har dessverre mange grønne juler foran oss.