Kan vi stole på Osses valgobservatører etter stortingsvalget 2021?

En undersøkelse av NRKs valgdekning i 2021 avslørte skjevheter, skriver innleggsforfatterne. Bildet er fra NRKs partilederdebatt i Bodø dette året. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det er avgjørende for demokratiet at velgerne kan ta opplyste valg.

Innlegget er skrevet av åtte forfattere – se nederst.

I desember 2021 klaget fem utenomparlamentariske opposisjonspartier til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (Osse) om stortingsvalget samme år. Klagen påpekte brudd på retningslinjer for politisk pluralisme og medietilgang, med særlig fokus på NRKs valgdekning.

Til tross for dette har Osse i 2025 ikke kontaktet den utenomparlamentariske opposisjonen under vurderingen av behovet for valgobservasjon ved det kommende stortingsvalget. Dette er bekymringsfullt, da deres rapport etter vår vurdering gir et for positivt bilde av norsk demokrati.

Skjevt i forhold til DR

En undersøkelse av NRKs valgdekning i 2021 viste at etablerte partier fikk minst 4,9 prosent av medieoppslagene, mens nye partier fikk maksimalt 0,4 prosent. Denne skjeve dekningen står i kontrast til Danmarks Radios (DR) mer balanserte dekning ved folketingsvalget i 2022.

En korrelasjonskoeffisient på 0,92 mellom NRKs dekning og valgresultatet indikerer at NRKs oppmerksomhet kan forklare 85 prosent av valgresultatet, mens DRs dekning kun forklarte 9 %. Selv om korrelasjon ikke nødvendigvis betyr kausalitet, er det sannsynlig gitt den høye tilliten NRK nyter.

Likeverdig informasjon i mediene

Osses retningslinjer krever at statseide medier gir likeverdig informasjon, men dette ser ikke ut til å bli fulgt i Norge. NRKs innflytelse på valgresultatet ved å begrense synligheten til nye partier er problematisk. Velgerne bør ha tilgang til informasjon om alle alternativer for å kunne ta informerte valg.

Osses rapport nevner at kringkastingsloven av 1992 krever bred og balansert dekning av valgkampanjer, men dette ble ikke oppfylt i 2021. Utenomparlamentariske partier ble ekskludert fra viktige debatter, noe som ikke er i tråd med Osses retningslinjer. Til sammenligning inkluderte DR alle partier i sine partilederdebatter i 2022.

Det er også kritikkverdig at Medietilsynet ikke fører medieovervåking under valgkampanjen. Dette viser at Kringkastingsloven fra 1992 ikke håndheves effektivt. Klager på manglende mediedekning ble avvist, da dette ikke er inkludert i valgloven. Den nye valgloven fra 2023 retter ikke opp i dette.

Mangelfull oppfølging av Osse

Det er bekymringsfullt at Osse ikke har tatt kontakt med den utenomparlamentariske opposisjonen i Norge, til tross for at de er opptatt av slike grupper i andre land. Norske myndigheter har ikke sørget for at Osse møtte representanter for disse partiene.

Vi ser frem til Osses valgobservasjon ved det kommende valget og håper deres tilstedeværelse vil sikre at NRK og norske myndigheter gir velgerne tilstrekkelig informasjon om alle alternativer. Det er avgjørende for demokratiet at velgerne kan ta opplyste valg. Vi håper Osses observatører vil bidra til dette.

Innlegget er skrevet av:
Erik Hexeberg, Velferd og innovasjonspartiet
Lise Askvik, tidligere leder av Helsepartiet
Kurt Johnny Hæggernæs, Pensjonistpartiet
Øistein Høksnes, Industri- og næringspartiet
Marielle Leraand, Fred og Rettferdighet (FOR)
Erik Selle, Konservativt
Geir Ugland Jacobsen, Norgesdemokratene
Owe Ingemann Waltherzøe, Partiet DNI