Kaos da israelsk-støttet gruppe skulle dele ut mat på Gazastripen.

Akkurat nå

Det skal ha blitt fullstendig kaos da tusenvis av desperate palestinere stormet et nytt omstridt senter for distribuering av mat. Det skal ha blitt avfyrt skudd, melder flere medier.

Det gikk ikke som planlagt da omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) hadde sin første dag med utdeling av mat i Gaza.

Videobilder viser at ett av de fire sentrene i Gaza ble stormet av tusenvis av mennesker. Personellet som skulle dele ut maten, måtte trekke seg tilbake.

Israelske soldater og amerikanske leiesoldater skal ha avfyrt skudd i kaoset, melder både Al Jazeera og israelske N12. Flere andre israelske medier gjengir også dette.

GHF sier til Times of Israel at de amerikanske underleverandørene måtte trekke seg tilbake for å la «et lite antall» mennesker fra Gaza få ta nødhjelp «på en trygg måte og deretter forlate området».

I pakkene som ble delt ut, var det pasta, matolje, mel, ris, boksmat og bønner, viser bilder som er delt på sosiale medier.

GHF har sagt at de til å begynne med skal forsyne 300.000 mennesker med måltider. Dette skal skje fra fire ulike sentre, tre av dem i sør og ett av dem sentralt på Gazastripen.

På sikt har gruppen sagt at de har som mål å møte behovet for mat til de to millioner menneskene som bor på Gazastripen. Den har også sagt at flere sentre skal åpnes, også nord i Gaza.

Møtt med kraftig kritikk

Israel og GHF er blitt møtt med kraftig kritikk fra FN og internasjonale bistandsgrupper. De mener prosjektet er et israelsk forsøk på å bruke nødhjelp til å nå Israels politiske og militære mål. De peker på at det allerede finnes et fungerende system for å få nødhjelp inn på Gazastripen og ut til folket.

Israel mener på sin side at Hamas bruker dette systemet til å stjele nødhjelp og forsyne sine egne krigere med mat.

Det var ikke noe aktivitet ved de fire sentrene på mandag. Men tirsdag skal noen titalls ha tatt seg frem til et senter vest for Rafah, opplyser tre vitner til Reuters.

Andre holdt seg borte.

– Jeg skulle gjerne skulle dratt dit, for jeg og barna mine er sultne, men jeg er redd, har Abu Ahmed (55), far til syv barn, skrevet i en melding til Reuters.

– Jeg er redd fordi de sier selskapet tilhører Israel og består av leiesoldater og fordi motstandsbevegelsen (Hamas) sier vi ikke skal gå dit.

Redd for å bli sittende fast

Mange palestinere er langt unna og nøler med å bevege seg til sørenden av Gaza.

– Jeg er redd for å bli sittende fast i den sørlige delen av Gaza, skriver Diana Hamad (29) i en melding til Aftenposten. Hun og familien hennes befinner seg i Gaza by, 30 kilometer lenger nord.

De er blitt fordrevet til Rafah én gang allerede i løpet av krigen, og de vil ikke tilbake.

– Om sommeren var det uutholdelig varmt i teltet. Om vinteren var det kaldt og vi ble oversvømt. Vi kjente ingen. Det føltes som å være i eksil, skriver hun.

Svært lite mat i Gaza by

I Gaza by er det mangel på brød, grønnsaker og frukt. De har ikke sett noe til noen nødhjelpssendinger i Gaza by. Det meste av det som er kommet inn til Gaza, er blitt stjålet og selges til svært høye priser på markedet.

– Det er svært lite mat tilgjengelig på markedet. Noen familier spiser nå bare ett måltid hver andre eller tredje dag, sier Salma Altaweel i en lydmelding fra Gaza by. Hun jobber for Flyktninghjelpen i Gaza by.

Diana og mannen Ahmed (33) har tre barn, Majdi (8), Sham (6) og Ghaith (3). Det har vært tomt for mel i tre uker. Familien lever på pastadeig eltet til brød.

Særlig seksåringen er avmagret og slapp.

Men i det minste har de familie og venner rundt seg som kan hjelpe dem.

– Hvis jeg mangler noe, hjelper de meg, skriver Diana.

Hvor mye nødhjelp har GHF fått inn i Gaza og hvor mye har kommet frem til befolkningen? Rapportene fra Gaza er motstridende og forvirrende, sier Ahmed Bayram, kommunikasjonsrådgiver for Flyktninghjelpen i Amman i Jordan.

– Noen sier at lastebiler er kommet inn til Rafah, andre sier at de ikke har det.

For å komme til nødhjelpen, må den palestinske sivilbefolkningen bevege seg inn i områder som er blitt stengt for sivilbefolkningen for flere uker siden.

– Det er en aktiv krigssone. Nå er planen å be folk om å gå dit for å få hjelp, sier Bayram.

– De kommer til å være utsatt for krigføringen, miner, ueksploderte sprengemner. Hvordan skal det gå med eldre, uføre og kvinner med ansvar for mange barn? spør Bayram.

Leder trakk seg i siste liten

GHF ble etablert i Sveits i februar, med støtte fra Israel og USA. Israelske myndigheter vil at GHF skal ta over FNs bistandsarbeid i området, til sterke reaksjoner fra andre bistandsgrupper.

Mannen som skulle lede det hele, heter Jake Wood. Han er en militær veteran som har jobbet med nødhjelp i katastrofeområder før.

Men mandag sa plutselig Wood at han trekker seg fra prosjektet. Wood sier han er stolt av arbeidet han har gjort med å utvikle det han kaller en «pragmatisk plan» for å forsyne sivile med mat.

– Det er imidlertid klart at det ikke er mulig å gjennomføre denne planen samtidig som man strengt overholder de humanitære prinsippene om menneskelighet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet, som jeg ikke vil gi avkall på, sa Wood.

I stedet opplyser GHF at John Acree er blitt utnevnt til midlertidig direktør. Acrees LinkedIn-profil viser at han har jobbet mange år i USaid, den statlige amerikanske bistandsetaten som Trump-administrasjonen har forsøkt å legge ned.