Kaster inn håndkleet: – Vi får tilgrisa klær

– Vi får jo mye undertøy. Det gjør vi jo. Skitne sokker, truser og vi får fortsatt skitne sko. Vi får tilgrisa klær, og det er mye ødelagt, sier daglig leder for Miljø i Kirkens Bymisjon, Hege Stenmarck.

For lite av det som folk har lagt i deres tekstiltårn, kan gjenbrukes eller gjenvinnes. Kan det gjenbrukes, sliter organisasjonen med å få solgt det. Slik beskriver Stenmarck dagens situasjon for kildesortering av tekstil.

– Det aller meste går jo til restavfall.

I fjor ble det et lovkrav at alle norske kommuner skal sortere tekstilavfall. For å innfri kravet, inngikk mange kommuner avtaler med aktører som Kirkens Bymisjon.

Organisasjonen har siden 2023 samlet inn tekstilavfall, og utvidet ordningen da lovkravet kom i fjor. Men nå ser de seg nødt til å legge ned deler av driften og si opp avtalene.

Innsamlingen de har hatt for 40 kommuner, har rett og slett blitt et økonomisk tapsprosjekt.

– Det er jo med tungt hjerte vi gjør det. Spesielt fordi at det rammer de ansatte som har funnet en vei inn i arbeidslivet. Men dessverre klarer vi ikke å skape lønnsomhet av tekstilene vi henter inn fra gjenvinningsstasjonen, sier Stenmarck.

Mer enn halvparten av tekstilene de har samlet inn på gjenvinningsstasjonene har endt i restavfall.

Stenmarck mener det er altfor få muligheter for gjenvinning av materialene i klærne i dag.

– Finnes ikke noe system

– Dette er ganske ille, sier rådgiver i MOVAR, Ann Christin Skjelvand om situasjonen for tekstilavfall i Norge.

I Mosseregionen har de hatt tekstiltårn fra Kirkens Bymisjon. Men kommunene her har samtidig jobbet med et prosjekt for å sortere tekstiler på en annen måte. Dette prosjektet har fått støtte fra staten og skal inn i en utviklings og testperiode.

På grunn av prosjektet, klarer de å oppfylle forskriften. Men for andre kommuner uten et system på plass, kan det bli verre, forklarer Skjelvand.

– Det blir bare til at det ikke blir samlet inn og ikke blir fulgt opp forskriftsmessig. Det finnes ikke noe system.

Sarpsborg og Rakkestad er blant kommunene som nå må finne nye løsninger. Begge kommunene opplyser til NRK at de vil legge det ut på anbud.

– Vi arbeider nå med å vurdere alternative løsninger og samarbeid med andre aktører og kommuner. Dette er en utfordring som mange kommuner nå står i samtidig.

Det skriver rådgiver for renovasjon i Rakkestad kommune, Cornelia Nicolaissen i en e-post. Kommunen har forståelse for avgjørelsen til Kirkens Bymisjon.

Nicolaissen forteller videre at det har vært krevende å få på plass gode nok systemer etter lovendringen i fjor.

– Vi skulle gjerne sett at det i større grad var etablert nasjonale løsninger og tydeligere rammer før forskriften trådte i kraft. Samtidig er målet med ordningen viktig.

Tekstiltårnene skal fjernes innen tre måneder, og i løpet av denne tiden håper Sarpsborg kommune at en ny aktør er på plass.

– I den prosessen vil vi også vurdere hvilke alternative løsninger som finnes for innsamling og håndtering av tekstiler, skriver Avdelingsleder Avfall og renovasjon, Alexander Haslie.

Skal fortsatt drive med gjenbruk

Selv om Kirkens Bymisjon nå forsvinner fra de kommunale gjenvinningsstasjonene, vil de fortsette å samle inn gjenbrukstekstiler andre steder.

De vil også fortsette å ha arbeidstrening for personer som står utenfor det ordinære arbeidslivet.

Organisasjonen har om lag tusen tekstiltårn stående rundt om i landet, blant annet ved borettslag. Kvaliteten på klærne som samles inn fra disse er langt bedre, og det er mye mindre gris, forteller Stenmarck.

Hun forteller at de skal ha et drøftelsesmøte med de ansatte, fordi de nå er for mange i forhold til hva som trengs i den videre driften.

På spørsmål om hva det ville krevd hvis de skulle fortsatt med innsamlingen, er hun tydelig:

– Det finnes knapt materialgjenvinningsløsninger. Det er egentlig bare restavfall – man samler inn til restavfallet. Her trenger man investeringer, og et produsentansvar må på plass. Man må betale for innovasjon innen materialgjenvinning.