Kaster laksebæsj rett på fjorden – løsningen kan bli stor business

3 hours ago 2

– Handler dette om å bedre samvittigheten for det oppdrett gjør med norske fjorder?

– Vi er 3. generasjons oppdrettere. Skal vi fortsette med dette også i fremtiden, er vi nødt å ta vare på fjordene våre, sier Erlend Eide.

Det er en sjeldent vakker vinterdag på Hardangerfjorden. Lav vintersol på blikkstille hav. Ikke engang hoppende laks forstyrrer havoverflaten i det båten glir inn på oppdrettsanlegget til Eide fjordbruk.

Det er rett og slett dørgende stille.

Og det er det en grunn til.

Oppdretteren peker på noen gule blåser som dupper i vannskorpen.

– Under her, i en kjempestor ballong på 70 meter dyp, svømmer 300.000 laks. Helt lusefritt og uten å forurense fjorden med fôrrester eller lakseslam.

Tonnevis rett på fjorden

Miljøutfordringene står i kø for norsk lakseoppdrett. Lakselus, rømt laks og forurensing. For sistnevnte er det lakseslammet som er den store synderen.

I dag skylles nemlig laksebæsj og fôrrester som regel rett på fjorden. Lakseslammet inneholder betydelige mengder med nitrogen, karbon og fosfor og er en stor belastning på naturen.

– All industri setter sine spor, og det gjør vi også. Men dette med lakseslam kan vi redusere, sier Eide.

Norske lakseoppdrettere produserer årlig opp mot 1,5 millioner tonn med laskeslam. Dette fører til:

Overgjødsling av fjordene, mer algevekst og ubalanse i økosystemet.
Oksygenmangel på havbunnen og «døde» bunnområder.
Redusert artsmangfold, følsomme arter forsvinner.
Opphopning av giftige stoffer fra legemidler og kjemikalier.

Ressurser på avveie

Så hvordan kan oppdretterne gjøre miljøavtrykket sitt mindre?

Bokstavelig talt ved å plukke opp dritten etter seg.

– Det lukter jo sjit. Men det er slik en ressurs lukter av og til, sier Eide.

Ut av et rør pumpes det jevnlig opp laksebæsj fra bunnen av merden. En og annen pellets ruller også over samlebåndet.

70 meter under havoverflaten ruver en helt lukket laksemerd. Her pumpes lakseslammet opp fra dypet om om bord i kontrollflåten.

Men det er ikke bare bare å samle lakseslam fra en helt vanlig oppdrettsmerd. Derfor måtte familiebedriften tenke nytt.

Løsningen ble et helt lukket, nedsenket oppdrettsanlegg hvor verken laksebæsj eller pellets ville havne i fjorden.

Energi og fosfor

Eide fjordbruk har allerede produsert laks i denne ballong-merden i to år. Her har de til en hver tid kontroll på laksen, hvor mye den spiser og ikke minst: får tømt merden jevnt og trutt for lakseslam.

– Laks klarer ikke ta opp mer enn 2/3 av fôret, så noe fôr kommer derfor ut igjen. Men nå går det i alle fall ikke på sjøen, sier Eide. Foto: Elias Engevik / TV 2

– Med merder som er lukkede blir heller ikke laksen eksponert for lus, og vi slippe å bruke kjemikalier og medisiner for å behandle dette, sier Eide.

Den oppsamlede laksebæsjen er heller ikke verdiløs. I samarbeid med et nytt EU-prosjekt tørkes, tankes og resirkuleres den.

– Frem til nå har dette vært ressurser på avveie. Med denne kan vi lage biogass, gjødsel og ikke minst ta i bruk fosforet som fisken selv ikke har greid å ta opp.

Vil lage business av bæsj

– Dette er godlukt! Det lukter penger!

Ole Arthur Waage, daglig leder i Ragn-Sells, humrer og ser ned på laksebæsjen som pumpes opp fra dypet.

De er spesielt interessert i fosforet i slammet, et grunnstoff som regnes som en knapp ressurs og som alt liv er helt avhengig av.

– Vi bygger nå fabrikker i både Tyskland og Sverige som står ferdig i løpet av de neste to årene. Gjennom disse fabrikkene gjør vi fosforet så rent, at vi igjen kan produsere gjødsel og fôr, sier Waage.

Waage forteller at norsk havbruksnæring årlig slipper ut slam tilsvarende slam fra 45 millioner mennesker.

– Hvis ikke næringen snart tar ansvar for dette slammet, er jeg redd vi forsurer hav og fjorder og ødelegger den blå åkeren dette er.

Sammen med forskningssenteret Norce skal de nå videreutvikle storskala teknologi for oppsamling av slam og evaluere miljøeffektene.

Samtidig forsker Norce også på hvordan lakseslammet kan brukes som mat for mikroalger som vokser på CO_2.

– Forsøkene våre viser at disse algene kan gjøre CO₂ og lakseslam om til næringsrikt fett, protein og antioksidanter, sier mikroalgeekspert Dorinde Kleinegris.

– Dette proteinet kan vi helt fint for eksempel bruke til å lage nytt fiskefôr.

Økt kvalitet

Eide sin lukkede merd produserer rundt 1-1,5 millioner kilo laks. Med på kjøpet får de også rundt 2000 tonn med lakseslam.

– Nå som vi er klare over alle problemstillingene, må vi brette opp ermene og gå i gang med å løse de, sier Eide.

– Du sier kvaliteten på fisken også blir bedre i disse lukkede merdene. Hvorfor driver ikke alle andre oppdrettere på denne måten?

– Det er dyrt, sier Eide og trekker på skuldrene.

– Hvordan ser de andre konkurrentene i bransjen på dere? Blir dere de litt irriterende flinkisene?

– Jeg ser ikke på andre aktører som konkurrenter. Vi driver alle i de samme fjordsystemene og er nødt til å samarbeide og lære av hverandre. Legger myndighetene til rette for dette, vil flere aktører komme hit.

Read Entire Article