Kathrine (36) fjernet livmoren etter 16 år med smerter: – Kroppen min støtte meg fra seg

– Det er akkurat som om noen har hengt på skuldrene dine i 16 år. Og brått er det borte, forteller Kathrine Groos Tendal (36).

Vi møter Kathrine hjemme hos henne i Oslo.

Etter to tiår preget av uutholdelige smerter, utmattelse og en lang kamp for å bli trodd i helsevesenet, tok hun i 2022 det drastiske valget om å fjerne livmoren.

I dag beskriver hun det som å ha fått et helt nytt liv.

– Trodde jeg fødte på bussen

Kathrines reise startet allerede i 16-årsalderen med kraftige smerter ved eggløsning og menstruasjon. Men det tok hele sju år før hun fikk diagnosen endometriose.

Hennes historie er ikke unik. Helsedirektoratet peker på at opptil én av ti kvinner rammes av endometriose og adenomyose, men at mange må vente altfor lenge på riktig diagnose.

I årene uten effektiv behandling ble hverdagen stadig vanskeligere for Kathrine. Hun beskriver kramper som var så intense at de var umulige å skjule for omverdenen.

– De krampene jeg har hatt. det er så vondt at folk trodde jeg fødte på bussen. Jeg satt og kaldsvettet fordi det var så vondt. Kroppen min støtte meg fra seg.

Vil ha slutt på ulik helsehjelp

Helsedirektør Cathrine M. Lofthus bekrefter at tilbudet til denne pasientgruppen i dag varierer for mye.

– Mange kvinner får redusert livskvalitet på grunn av smerter og blødninger som går ut over hverdagen, mulighet for deltagelse i skole, arbeid og sosiale aktiviteter. Retningslinjen skal bidra til et bedre og mer likeverdig tilbud, sier Lofthus i en uttalelse.

For Kathrine ble plagene så store at hun i perioder var 100 prosent sykemeldt.

– Arbeidet mitt var å holde meg selv i live. Både hverdagsmessig, men også mentalt.

Ble satt i kunstig overgangsalder

Kampen mot sykdommen ble etter hvert like mye mental som fysisk. På et tidspunkt ble Kathrine satt i kunstig overgangsalder som en del av behandlingen. Det fikk dramatiske konsekvenser.

– Det ga meg selvmordstanker ganske akutt. Uten at jeg var forberedt på det, forteller hun.

De nye retningslinjene fra direktoratet legger nå vekt på at pasienter skal få en individuell vurdering av behov for støtte, inkludert psykisk helsehjelp og smertebehandling.

Håp knyttet til nye grep

Målet med de nye nasjonale retningslinjene er at helsetjenesten raskere skal fange opp hvem som har behov for utredning.

– Målet er at flere skal få riktig behandling tidligere. Det vil gi flere kvinner bedre funksjonsevne og livskvalitet, sier helsedirektør Lofthus.

Kathrine mener endringene er på høy tid.

– Det gir meg mot og håp at det faktisk gir politisk innvirkning, sier hun, men legger til at hun er spent på gjennomføringen.

– Jeg må si at jeg er skeptisk, men jeg jubler dagen jeg ser at det blir handling. Jeg unner alle å ha et liv uten sterke smerter.