KI er en trussel mot den menneskelige samtalen

Jeg forstår mye av kritikken mot innlegget mitt. Samtidig er det helt avgjørende at vi debatterer hvordan og i hvilke sammenhenger teknologien skal brukes, skriver Petter Bae Brandtzæg Foto: Michael Dwyer/AP/NTB

Vi føler vi har kontroll når vi bruker KI, men det er en form for pseudokontroll.

Hvordan påvirker KI-genererte ytringer samfunnsdebatten og språket vårt? Dette spurte jeg om i Aftenposten 21. januar. I den forbindelse har jeg møtt mye motbør. Jeg antydet, som et eksempel, at både Asle Toje og Paul Buvarp trolig hadde brukt KI betydelig i «Toje-debatten». En slik anklage var uheldig, og jeg beklager. For ordens skyld: Begge har tilbakevist min påstand om KI-bruk.

På Facebook utlyste Aksel Braanen Sterri en «fatwa» over mitt innlegg. Torbjørn Røe Isaksen i E24 reagerte også kraftig og mente at slike anklager kan skade debattklimaet.

Jeg forstår mye av kritikken mot innlegget mitt. Samtidig er det helt avgjørende at vi debatterer hvordan og i hvilke sammenhenger teknologien skal brukes. KI produserer språk, meninger, retorikk, narrativer og verdier. Det er viktig å spørre hva en ytring er når den delvis er KI-generert.

Språk er makt. KI er makt. KI eies og utvikles av rå kapitalkrefter. KI kan derfor påvirke samfunnsdebatten på subtile måter. Mens falske nyheter kan faktasjekkes, kan ikke et endret språk og tankesett avkreftes med en rød varsellampe.

Jeg løftet frem Toje-debatten for å understreke at samtaler om norske verdier og fellesskap ikke bør formes av KI-modeller utviklet i USA. ChatGPT er hverken bygget på vårt eget språk eller våre grunnverdier.

Sterri mener i Aftenposten 25. januar at KI hever kvaliteten på debattinnleggene, mens Språkrådet har pekt på at økende bruk av KI stiller Norge overfor større språklige utfordringer enn noen gang tidligere. Norsk språk flates ut, språklig kvalitet svekkes.

Sterri fremhever at avsender er ansvarlige. Ja, men samtidig vet vi at maskiner får stadig mer makt over valgene våre. Modellmakt. Vi føler vi har kontroll i samskriving med KI, men det er en form for pseudokontroll. Vi lytter ofte til KI som en autoritet.

Om vi i økende grad samskriver ytringer med KI, står vi overfor en form for hybridytring som kan skape usikkerhet og forvirring i samfunnsdebatten. Og med utviklingen av KI og superintelligens, blir makten enda mer asymmetrisk. Ansvaret for ytringen vil kunne bli enda mer diffus.

Den offentlige debatten og språk er ikke løsrevet fra teknologi og makt. En demokratisk samtale forutsetter at mennesker diskuterer med mennesker.