KI-styrte drapsdroner brukes nå av Ukraina

Storavisen har besøkt Ukraina og møtt ingeniørene og gründerne som nå har utviklet et av flere semi-autonome dronesystemer. 

Avisen skriver at dronesystemet «Bumblebee» nå har evnen til å styre seg selv inn på mål, og angripe. 

En droneoperatør gir den endelige bekreftelsen, før dronen gjør resten selv.

Ifølge New York Times skal «Bumblebee» ha gjennomført flere tusen angrep mot russiske mål det siste året.

Jamming av droner har vært en stor utfordring under krigen. Ved å kutte radiokontakten mellom operatør og dronen, har partene vært i stand til å hindre droner fra å nå sine mål. 

Det problemet forsvinner når operatøren nå ikke lenger trenger å styre dronen helt til målet. 

Ikke perfekt

Dronen låser seg inn på bildet av målet og styrer seg inn selv. Men alt fungerer ennå ikke perfekt.

– De kan fortsatt motvirkes med kamuflasje og andre teknikker som blinder sensoren eller forvirrer maskinlesingen, sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen. 

Slike teknikker kan for eksempel være laser og røyk, forklarer han. 

New York Times skriver at det nå foregår storstilt våpentesting i Ukraina, ofte i samarbeid med utenlandske aktører, både gründere og større selskap. 

Lars Peder Haga, Førsteamanuensis Luftkrigsskolen Foto: Forsvaret

«Bumblebee» er utviklet av et hemmeligstemplet selskap ledet av Eric Schmidt, en av Googles grunnleggere.

– Alt i alt er dette et framsteg på noen områder, men det ser ut til å fungere bedre mot noen mål enn andre, sier Haga.

En av fordelene med selvstyrende droner er at de kan redusere behovet for dronepiloter. 

En person må nå styre hver drone, men stadig flere firmaer jobber med løsninger slik at en person kan styre en sverm av droner og la dem selv treffe målene de blir tildelt. 

JAMMING: Droneutviklingen har endret moderne krigføring. Her en ukrainsk stridsvogn ved Pokrovsk-fronten i november, dekket i netting og med jammingutstyr på toppen. Foto: Stringer

Utpekes av mennesker

Utviklingen går fort, men fremdeles er det langt færre KI-styrte droner i Ukraina enn menneskestyrte. 

Ennå har det ikke kommet en løsning som gjør at KI-dronene kan erstatte menneskestyrte fullt og helt.

Dronene må styres ved avgang og over mot målområdet, før det utpekes et mål av et menneske, som deretter kan la dronen gjøre resten selv. 

– For å virke optimalt, for eksempel følge små, bevegelige mål som infanteri i skog og kratt og oppnå de veldig presise treffene mot pansrede kjøretøy som trengs for en drone med relativt lite stridshode, vil en trenge bedre sensorer og mer regnekraft – alt det vil drive opp vekt og pris, sier Haga.

Selv om dronene har endret krigen radikalt i Ukraina de siste årene, er KI-droner ennå ikke kommet langt nok til å gi den ene eller andre parten en fordel.

– Inntil videre er nok ikke dette heller noe vidundervåpen som kommer til å forandre krigen alene, sier Haga.