KI-usikkerhet koster Malin dyrt: – Nettstudenter rammes hardest

– Det blir dyrt uansett hvordan man ser på det. Vi risikerer at studenter verken har mulighet eller råd til å møte opp på alle eksamenene.

Det sier Malin Lønning, som studerer økonomi og administrasjon ved UIT – Norges arktiske universitet.

Hun bor på Vestlandet, og har valgt nettstudier for å kunne jobbe ved siden av studiene.

I november fikk studenter ved Handelshøgskolen ved UiT beskjed om at flere hjemmeeksamener blir erstattet med skoleeksamen, der studentene må møte opp fysisk.

Det samme har flere andre universitet gjort, etter at regjeringens KI-utvalg anbefalte at man bør droppe hjemmeeksamener fordi det nesten er umulig å avdekke KI-bruk.

Det kan føre til store ekstrakostnader for dem som tar nettstudier. En studentgruppe som nesten har tredoblet seg de siste ti årene, ifølge HK-dir.

Må dekke kostnadene selv

Lønning må enten reise til Nord-Norge eller Oslo for å ta eksamen, og må dekke reisekostnadene selv. I Oslo må hun også betale en egenandel på 2000 kroner.

– Jeg forstår at KI er utfordrende, men det er ikke rimelig at studenter som ble lovet hjemmeeksamen nå må betale tusenlapper for å få tatt den, sier hun.

Kunnskapsdepartementet opplyser til NRK at de forventer at universiteter og høyskoler skal sikre ansvarlig bruk av KI i undervisning og vurdering, og følge opp KI-utvalgets anbefalinger.

– Det er viktig for tilliten til høyere utdanning at eksamen tester studentenes ferdigheter og kompetanse på en sikker og kontrollert måte, skriver de i en e-post.

De har ingen planer om å gi ekstra støtte til nettstudentene, som nå kan få økte kostnader.

– Universitetene og høyskolene er rammefinansiert, og institusjonene vurderer selv hvordan de best disponerer midlene for gjennomføring av eksamen, på lik linje med sine andre oppgaver. Nettstudentene har tilgang til utdanningsstøtteordningen i Lånekassen.

Mener endringen er nødvendig

– Det blir en ekstra belastning for studentene, og vi forstår at det vil skape reaksjoner.

Det sier instituttleder ved Handelshøgskolen på UiT, Mette Talseth Solnørdal.

Likevel mener hun endringen er nødvendig.

– Utviklingen av kunstig intelligens gjør det vanskelig å vite om det er studentens fagkunnskap vi vurderer, eller studentens evne til å bruke KI, sier hun.

Solnørdal understreker at universitetet har et ansvar for at vitnemålene gjenspeiler faktisk kompetanse.

– Når studenter får et vitnemål fra UiT, skal arbeidsgivere kunne stole på det.

– Dette tar tid

Ved Universitetet i Oslo er også noen hjemmeeksamener lagt om til skoleeksamen.

– Hjemmeeksamen er en utfordring fordi vi ikke kan være sikre på at det er selvstendig arbeid vi vurderer, sier rektor, Ragnhild Hennum.

UiO har testet muntlig forsvaring og bruk av KI som en del av eksamen i enkelte fag, men har foreløpig ikke gjort noen store endringer.

– Vi ønsker å utvikle nye vurderingsformer, men dette tar tid, sier hun.

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold, sier at skoleeksamen kan være riktig i noen tilfeller, dersom det er den beste måten å teste hva studentene har lært på.

– KI-fusk er ikke en god nok begrunnelse, slik vi ser det, sier han.

Studentorganisasjonen mener utdanningsinstitusjonene må ta ansvar for å utvikle nye vurderingsformer som er tilpasset bruken av KI.

Røtvold understreker at det også er viktig å ta hensyn til studenter som studerer nettbasert.

– Det er uheldig hvis dette rammer fleksible studenter, som ellers ikke ville hatt de samme mulighetene til å ta høyere utdanning, ved at de også må ta skoleeksamen, sier han.

– Umulig å skille

Professor i sosiologi ved UiT, Gunnar C. Aakvaag, er med i regjeringens utvalg for kunstig intelligens i høyere utdanning, som i desember foreslo økt bruk av skoleeksamen.

– KI har blitt så avansert at det nærmest er umulig å skille hva som er studentens eget bidrag og hva som er generert av KI, sier han.

Aakvaag viser til universitets- og høyskoleloven, som krever at eksamen skal være faglig forsvarlig og upartisk:

– Hvis man ikke vet om det er studentens eller KI sitt bidrag, kan det ikke være en faglig forsvarlig vurdering. Om noen bruker KI mye og andre ikke, kan vurderingen heller ikke være upartisk, forklarer han.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) understreker prorektor, Sigrunn Eliassen, at samfunnet må kunne stole på utdanningssystemet.

– Når studenter er ferdig utdannet, må universitetene kunne stå inne for at vitnemålene gjenspeiler faktisk kompetanse. Det er her KI utfordrer oss, forklarer hun.

Gir både nye utfordringer og muligheter

Prorektor ved NTNU, Geir Egil Dahle Øien, mener at mer bruk av skoleeksamen i noen fag ikke er en fast løsning, men en del av tilpasningen til kunstig intelligens.

– KI er en teknologi som gir både nye utfordringer og muligheter i høyere utdanning. Men det er, og vil forbli, et viktig verktøy i både studier og hverdagsliv, forklarer Dahle Øien.

Han sier at KI utvikler seg raskt, og at det er viktig å jobbe med utviklingen, ikke mot den.

– Vi må jobbe målrettet med å ta i bruk kunstig intelligens i undervisning og vurdering for å sikre god læring, avslutter han.

Ikke endelig løsning

Solnørdal understreker at UiT, i tråd med andre høyere utdanningssteder, fortsatt er i en utprøvingsfase når det gjelder KI.

– Vi har ikke fullt grep om hvordan KI bør brukes i undervisning, og dermed heller ikke i eksamen. Dette er en spennende utvikling, men så lenge vi gir ut vitnemål, kan vi ikke eksperimentere for mye, sier instituttlederen.