Kina dominerer innen fornybar energi – mens USA gjør MAGA-plask

På forhånd fikk arrangørbyen Beijing kritikk for elendig luftkvalitet som skyldtes utslipp fra kullkraftverk og en økende biltrafikk.

To år før OL i 2006 hadde Kina offentliggjort en 15-årssatsing der klimautslippet skulle reduseres gjennom å utvikle ny teknologi og der forbedring av litiumbatteri var en viktig strategi.

Arrangøren klarte å skaffe 50 elbusser til OL som transporterte aktive, ledere og journalister rundt i hovedstaden og som markerte at Beijing arrangerte et grønt og høyteknologisk mesterskap.

I perioden fram til 2020 utviklet denne teknologien i Kina seg raskt basert på en satsing på batteri og nullutslippsbiler som var mye kraftigere og mer målrettet enn i Vesten. Den kinesiske staten brukte hundrevis av milliarder dollar til subsidiering under finanskrisa, og et stort antall bedrifter konkurrerte seg imellom for å motta statlige midler.

I 2017 passerte selskapet CATL Panasonic som verdens største produsent av elbilbatteri. Teknologiutvikling har ført til at prisen på bilbatteri i dag er over 90 % lavere enn det den var 2012. Dette viser at Kina har klart å overføre ny teknologi fra laboratoriet og over i produksjonshallene.

Statistikk framskaffet av BBC viser at Kina i dag produserer 85 % av verdens litiumbatteri. Tilsvarende tall for Nord-Amerika er 5 % og for Europa 7 %. De to største produsentene i Kina, CATL og BYD, har tilsatt henholdsvis 20.000 og 10.000 ingeniører. I dag er det en stor utfordring for andre land å konkurrere med Kina som nå produserer 70 % av verdens elbiler og som dominerer dagens elbilbatteriteknologi.

Også innen solenergi dominerer kineserne med 80 % av verdensproduksjonen. Den globale prisen på produksjon av solenergi har gått ned med 90 % fra 2010 til 2023. Prisen på vindkraft har i samme periode gått ned med 69 % mens gassprisene har holdt seg stabile.

Det er positivt for klimaet at det har skjedd store framskritt på fornybarfeltet de siste åra. Stor produksjon og lave priser gjør at Kina har fått en nøkkelrolle, noe som gjør det gunstig for andre land å kutte i bruken av fossil energi. Fornybar energi er allerede i dag den rimeligste energikilden i mange tilfeller, noe som gjør det mer fordelaktig å investere i sol- og vindenergi.

Målet om å nærme seg det globale nullutslippsmålet for 2050 er dermed kommet nærmere. En bedre tilgang på midler til finansiering av f. eks solenergi er en forutsetning for å lykkes med grønn omstilling i middels rike og i fattige land. Den samme effekten gir et salg av elbiler i mange u-land. Elbiler utgjør nå 76 % av nybilsalget i Nepal, 50 % i Jordan og 36 % i Vietnam.

Da Biden satt i presidentstolen fra 2020 til 2024, prøvde han å innhente noe av kinesernes forsprang på fornybarsektoren ved å tilby attraktive investeringspakker til ikke-fossil energi. I motsetning til dette har Trumps motto for MAGA-politikken vært «drill, baby, drill» og han har gjort alt mulig for å distansere seg fra Demokratenes klimapolitikk.

Denne politikken har vært ført så langt av Trump det siste året at ordet klima skal slettes fra alle offentlige dokumenter. Både i 2016 og 2024 var noe av det første Trump gjorde da han overtok presidentstolen å melde USA ut av Parisavtalen.

Lenge så verden ut til å gå mot en gjennomsnittlig global temperaturøkning på fire grader i 2100. Med det utslippskuttet vi har i dag etter Parisavtalen, ser vi nå ut til havne rundt tre graders økning. Dette illustrerer en positiv situasjon der vi har klart å senke framtidige utslipp.

Både på klimatoppmøtet COP30 i Brasil og på møtet om en internasjonal plastavtale i 2025 var det vanskelig å komme fram til avtaler om utslippskutt. Under forhandlingene i IMO (Den Internasjonale maritime organisasjonen) i oktober etablerte USA et nært samarbeid med land som Saudi-Arabia og Russland for å unngå en avgift på fossilt drivstoff.

Ikke nok med det, representanter fra USAs UD sendte skremmende e-poster og tok telefoner til delegater fra u-land. Trusselen som lå bak, var at disse landene kunne bli utsatt for økonomiske sanksjoner og tilbaketrekking av visa-tillatelser dersom de viste lite samarbeidsvilje overfor USAs utspill i forhandlingene (kilde The Guardian).

Marshalløyene er ei av flere stillehavsøyer som er kommet i en dramatisk situasjon med et havnivå som vil stige så lenge utslippet av menneskeskapte klimagasser fortsetter. Landets klimautsending Tina Stege uttalte nylig at dagens klimaforhandlinger skjer i en verden som er sterkt polarisert. Både store og små land kan bare lykkes og oppnå et positivt mål ved å stå sammen.

Det er uforståelig at USA og andre land ikke handler nå, men bare skyver et økende klimaproblem over på framtidige generasjoner.