Kjemper mot kommunen i retten:

1 hour ago 1

Saken oppsummert

Trond Posaasen kjemper i retten for å bli boende i sitt hjem i bofellesskapet Nordstad.
Stange kommune ønsker å si opp leieforholdet for å spare penger ved å samle brukere i større enheter.
Posaasens advokat mener oppsigelsen bryter med FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.
Retten må vurdere balansen mellom Posaasens rettigheter og kommunens økonomiske situasjon.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Trond Posaasen (66) trilles inn i rettsal 8 i tinghuset i Hamar. Her skal Hedmarken og Østerdal tingrett avgjøre om han kan fortsette å bo i boligen han har bodd i over halve livet.

Til tross for at funksjonsnedsettelsen hans gjør det vanskelig for ham å snakke, klarer han tydelig å gi uttrykk for at det er i bofellesskapet Nordstad han vil bo.

– Han er veldig sliten. Men da de snakket om Nordstad, om han skulle være der, sa han «ja, Nordstad, ja». Han er veldig tydelig på det, sier storesøster og verge Marit Kynbråten (77) til TV 2.

Stange kommune mener det er nødvendig å samle brukere med funksjonsnedsettelser i større enheter for å spare penger, og har sagt opp Posaasen fra boligen hans i bofellesskapet Nordstad.

Rettigheter mot kommuneøkonomi

Trond Posaasen, hans pårørende og advokaten hans mener oppsigelsen er i strid mot FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) som ble innlemmet i norsk lov fra 1. januar.

Fakta: CRPD artikkel 19 – retten til å leve selvstendig

CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities) artikkel 19 slår fast at personer med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve selvstendig og delta i samfunnet. Det innebærer blant annet rett til å:

velge hvor og med hvem man vil bo
ikke bli tvunget inn i bestemte boformer
få tilgang til nødvendige tjenester, som personlig assistanse, for å kunne leve et selvstendig liv
ha lik tilgang til samfunnets ordinære tilbud og tjenester

Artikkelen forplikter statene til å motvirke isolasjon og institusjonalisering, også når dette skjer gjennom kommunale tjenester i praksis.

Kilde: FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), artikkel 19.

– Det er to grunnleggende hensyn som står mot hverandre i denne saken. Det er hans individuelle rett til selvbestemmelse og kommunens økonomiske situasjon, sier Posaasens advokat Stian Karlsen i advokatfirmaet Wiersholm.

– Retten må til syvende og sist ta en forholdsmessighetsvurdering av de to interessene. Og vi mener at det er Posaasens interesser som må komme best ut av den vurderingen.

Loven slår fast at personer med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve selvstendig og delta i samfunnet. Det innebærer blant annet rett til å velge hvor og med hvem man vil bo.

Saken er en av de første som prøves i retten etter at CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities) ble innlemmet i norsk lov 1. januar i år.

– CRPD-konvensjonen som nå er blitt inkorporert i menneskerettighetsloven nedfeller at myndighetene skal sikre at utviklingshemmede skal ha like rettigheter som alle andre til å velge bosted.

– Det ingen tvil om at i denne saken så er han tydelig på hvor han vil bo. Og oppsigelsen er dermed et inngrep i hans rett til selvbestemmelse, sier Karlsen.

– Og så mener vi at terskelen, som man har sett i rettspraksis, knyttet til kommunens økonomiske situasjon er langt unna å være oppnådd i denne saken. Det vil jeg komme tilbake til under prosedyren.

Har fulgt loven

Kommunens advokat, Anette Olsen fra KS, sier i retten at medvirkning ikke er en bestemmelsesrett, men at det betyr at man er med på å gi innspill i en saksprosess.

Hun sier prosessen har vært lovlig og at kommunen har saklig grunnlag til å si opp leieforholdet til Trond Posaasen i den krevende økonomiske situasjonen kommunen står i.

– Jeg ønsker ikke å kommentere saken utover det som jeg har sagt, at nå legger begge parter fram saken sånn som de ser den, og legger fram alle bevisene for tingretten, sier Anette Olsen.

– Og så skal det også være vitneførsel, sånn at tingretten vil få et godt og solid grunnlag for å avgjøre saken.

Ville gi broren et ansikt

Etter den første dagen i retten sitter søsteren og vergen til Trond Posaasen, Marit Kynbråten, igjen med et inntrykk av at de færreste i forvaltningen i kommunen og hos statsforvalteren vet hvilke behov broren hennes har.

– Jeg tok ham med hit i dag for at han skulle få et ansikt, slik at de vet hvem de prater om, sier Kynbråten.

– Ikke kom og fortell meg at kontoristene kan dette med han Trond. Det kan de ikke.

– De prater om her at «han kan få bolig her og han kan få bolig der» og det kan være greit nok. Men det er ikke det han vil. Han vil bo på Nordstad, i hjemmet sitt som han har hatt i 35 år. Da spiller det ingen rolle hva slags tilbud de kommer med, sier søsteren.

Det er satt av fire dager til rettssaken.

Read Entire Article