Kjemper mot lakseoppdretternes giftutslipp

STAVANGER (E24): Dykker, fisker og blåskjelloppdretter Brynjar Berg setter alt på spill mot milliardindustrien han beskylder for å ødelegge fjorden.

– Det er skikkelig skremmende, sier en tydelig frustrert og fortvilet Brynjar Berg.

På vei ut mot Lysefjorden, mest kjent for turistattraksjonen Preikestolen, passerer vi en rekke lakseoppdrettsanlegg. I dette området driver både Rogaland Fjordbruk og Ewos Innovation, som har store konsern i ryggen.

Det er disse selskapene den tidligere nordsjødykkeren gikk til søksmål mot i 2023 – og tapte. I desember skal ankesaken opp i lagmannsretten i Stavanger.

Berg startet sin satsing på blåskjelloppdrett i Lysefjorden i 2013 og fant da rikelig med kråkeboller på fjordbunnen. Med naturlig fôring kunne han selge de ettertraktede delikatessene til eksklusive restauranter i utlandet for tusen kroner kiloen.

Men etter flere års innsats ble Berg i 2019 møtt av rundt 50 millioner døde blåskjell. Den første teorien var sykdom eller parasitter, men ved nærmere undersøkelser fant han ingen naturlige forklaringer og et kobbernivå som ifølge han var 15 ganger høyere enn i friske skjell.

– Da begynte jeg å se mot utslippene fra oppdrettsanleggene, forteller han.

Senere viste det seg at den naturlige tilveksten av kråkeboller stanset, slik at bestanden i området nærmest er utryddet.

DØDE SKJELL: Berg har brukt store deler av livet i havet, både som tidligere nordsjødykker for oljeselskaper, fisker og skjell- og kråkebolleprodusent. Her viser han frem ett av de døde blåskjellene han finner på turen med E24. Foto: Marie von Krogh / E24

– Forbanna

– Du blir jo forbanna når du har jobbet alt du kan i ti år, bare for å skjønne at alt er tapt. Og at myndighetene lar det skje. Nå må de våkne, sier Berg.

Han har nå brukt siste rest av sparepengene, hele farsarven og private lån på kampen mot oppdretterne. Tingrettens dom påla han å betale 3,47 millioner kroner i saksomkostninger til motpartene.

– Jeg har brukt alt jeg har. Men jeg etterlater meg ikke noe sånt som dette. Jeg kommer til å gjøre det som kreves uansett, sier han.

Berg har selv samlet inn prøver og fått dem analysert, men føler seg motarbeidet av lakseoppdretterne. Han mener de har holdt tilbake opplysninger om kjemikaliebruk og spylepraksis.

SAKSØKT: Dette er ett av de saksøkte lakseoppdrettsanleggene eid av Rogaland Fjordbruk, som tilhører milliardkonsernet Alsaker. Foto: Marie von Krogh / E24

Uenige om sammenheng

Sør-Rogaland tingrett konkluderte med at lakseanleggene forurenser, men mente at det ikke var tilstrekkelig bevist at utslippene kunne knyttes til Bergs døde blåskjell åtte kilometer unna.

Retten mente heller ikke at regelen om omvendt bevisbyrdeomvendt bevisbyrdeEn juridisk regel hvor den anklagede må bevise at de ikke er ansvarlige for en skade, i stedet for at saksøkeren må bevise at de er ansvarlige. i forurensningslovenforurensningslovenParagraf 59: Den som volder en forurensning som alene eller sammen med andre skadeårsaker kan ha forårsaket forurensningsskaden, regnes for å ha voldt skaden dersom det ikke blir godtgjort at en annen årsak er mer sannsynlig. kunne brukes. Den skal beskytte dem som er rammet av forurensing, ved at forurenser må bevise at skaden ikke skyldes egne utslipp.

Bergs motparter, Rogaland Fjordbruk og Ewos Innovation, er eid av henholdsvis det norske Alsaker-konsernet og USA-baserte Cargill. De har også fått mulighet til å gi sin side av saken.

Alsakers samfunnskontakt Kristian Råsberg skriver bare i en e-post at «vi er uenige i de sammenhengene som blir forsøkt skapt i denne saken, noe tingretten ga oss medhold i tidligere i år».

Cargill ønsker ikke å bidra til «redaksjonell omtale» av saken i forkant av ankesaken.

FJORDOPPDRETT: Skjellanlegget til Berg er markert med grønt, Rogaland Fjordbruk med blått og de røde tilhører Ewos. Foto: Skjermdump fra dommen i tingretten

– Kaldt nedover ryggen

Både Alsaker og Cargill har milliarder i årlige inntekter. Sistnevnte er en av verdens største dyrefôrprodusenter.

Berg derimot, driver alene.

– Det er klart du vet at de har alle midlene i verden, men det spiller egentlig ikke så stor rolle. Når du har rett, vil du jo kjempe imot uansett, sier han.

Saken handler om giftstoffer som er hyppig brukt blant de rundt tusen fiskeoppdrettsanleggene langs norskekysten.

Tonnevis med kobber og andre miljøgifter brukes for å hindre begroing (ugressvekst) på nettene rundt oppdrettsfisken. Disse må likevel spyles rene for ikke å gro igjen. Dermed spres giften rett ut i sjøen.

– Det blir store utslipp av giftstoffer direkte i sjøen, noe som burde få det til å gå kaldt nedover ryggen på alle, sier Berg.

Fokuset på at kobberutslipp kan skade livet i havet, har de siste årene ført til at alternative metoder, som bruk av miljøgiften tralopyril, har økt.

I fjor viste forsøk hos Havforskningsinstituttet (HI) at denne giften kan bli tatt opp i laksekjøttet. Selv om det bare ble funnet små mengder av stoffet i laksen, mente HI-forsker Bjørn Einar Grøsvik at det var alarmerende. Grøsvik er blant ekspertvitnene til Berg.

Mens forskningen på tralopyril i oppdrett fortsatt pågår, og godkjenningen av den nye forbindelsen lar vente på seg, kan oppdretterne likevel bruke stoffet fritt.

BETALER PRISEN: Tidligere nordsjødykker Brynjar Berg kjemper imot uansett om motstanderne har «alle midler i verden», men både han og nærstående betaler prisen. Foto: Marie von Krogh / E24

– Fjorden må få leve

Totalt krever Berg erstatning for tapte inntekter på 20–50 millioner kroner. Samtidig har utgiftene til avdekking av skadeårsaker, analyser, rapporter og advokater økt. Men Berg understreker at dette ikke handler om penger.

– Jeg vil at de skal slutte med utslippene for å hindre fremtidig skade. Fjorden må få leve, sier han.

Berg er optimist før ankesaken i lagmannsretten. En eventuell erstatning vil han bruke på å gjenoppta produksjonen av blåskjell og kråkeboller. Men det vil trolig ta årevis å få kråkebollebestanden tilbake.

– Da er vi helt avhengig av at giftutslippene som ødelegger vannkvaliteten opphører, sier han.

Store deler av pengene vil også gå med til betaling av ansatte, tilbakebetaling av private lån og investeringer i bærekraftige oppdrettsløsninger.

Store forsakelser

Berg opplever kampen mot lakseoppdretterne som en tung bør. Den preger både han selv og andre rundt han.

– Det har i hele denne tiden ført til store forsakelser for hele familien min. Så de også betaler prisen for dette her, sier Berg.

Tidligere levde han også av å selge fisk og utstyr til oppdretterne gjennom selskapet Happy Fish. Ifølge Berg sluttet oppdretterne å kjøpe fra han etter at han varslet dem om hvordan utslippene deres skadet livet i havet.

– Jeg er ikke dummere enn at jeg vet hva jeg risikerte, men jeg hadde gått rundt og vært sur resten av livet hvis jeg hadde visst hva som skjedde uten å gjøre noe med det, sier han.

Berg er fast bestemt på å fortsette kampen til utslippene av giftstoffer stanser. Skulle han tape i lagmannsretten, blir det imidlertid vanskelig å anke videre, ettersom han nå er tom for penger.

– Har det vært verdt det, hvis du taper igjen?

– I mine øyne har jeg vunnet allerede, sier han, og viser til den markante nedgangen i kobberbruk.

PASSER PÅ FJORDEN: Arnfinn Nilsen i Norges Miljøvernforbund (bak til venstre) er minst like oppgitt som Brynjar Berg over miljøgiftene som brukes i lakseoppdretten. Foto: Marie von Krogh / E24