Kjernekraftutvalget har valgt forutsetninger som får kjernekraft til å se dyrt ut

Kristin Halvorsen, leder for kjernekraftutvalget, overleverte nylig sin rapport til energiministeren. Foto: Lise Åserud, NTB

Nå er det opp til politikerne på Stortinget å sørge for at staten legger til rette for at kjernekraft får konkurrere på like vilkår som andre energikilder.

Kjernekraftutvalget har levert en rapport hvor de anbefaler at Norge ikke legger til rette for kjernekraft – fordi signaler om fremtidig kjernekraft kan gjøre at det ikke blir investert i vind- og vannkraft, og fordi utvalget mener at kjernekraft ikke vil bli lønnsomt.

Men lønnsomhetsvurderingene er basert på vilkårlige antagelser som strider med anslag fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og Statnett.

Lavere kostnader

En forutsetning i Kjernekraftutvalgets rapport er at investeringskostnadene vil være mellom 109.000 og 177.000 kroner/kW, og at disse ikke vil falle vesentlig.

Men i fjor publiserte IEA en rapport hvor de anslo at investeringskostnaden for små modulære reaktorer (SMR) i Europa vil falle fra 100.000 norske kroner/kW i 2030 til omkring 50.000 norske kroner/kW på 2040-tallet. Altså to til fire ganger lavere enn det utvalget har forutsatt.

Utvalget mener at kostnadene må bli 70 til 80 prosent lavere enn det de har anslått, for at kjernekraft skal bli lønnsomt. Det er altså nettopp det som vil skje hvis IEA får rett.

I tillegg forutsetter utvalget at markedsprisen for strøm skal være 50 til 80 øre/kWh, noe som er to til tre ganger lavere enn den er i dag, og to til fire ganger lavere enn det Statnett har anslått at prisen kan bli på Østlandet i 2029 dersom kraftforbruket øker.

På Vestlandet anslår Statnett at strømprisen kan komme opp i 159 øre/kWh. I andre scenarioer med lavere forbruk blir strømprisen lavere, 58 øre/kWh på det laveste.

Hvis man endrer forutsetningene, så blir kjernekraft lønnsomt.

Tid for prosjektutvikling

Hverken Kjernekraftutvalget, IEA eller Norsk Kjernekraft vet hva strømprisen eller kostnadene for kjernekraft vil være om 15 år. Likevel anbefaler utvalget å ikke legge til rette for kjernekraft. De mener at et signal om at det kanskje kommer kjernekraft i Norge om 15 år er nok til at det vil bli mindre attraktivt å investere i vind- og vannkraft.

Er det rimelig? Og hvis utvalget har rett i at det skal så lite til for å gjøre vind- og vannkraft til dårlige investeringer, er ikke vind- og vannkraft allerede dødfødt?

Det er for tidlig å ta en investeringsbeslutning om kjernekraft, men tiden er definitivt inne for å starte konsekvensutredninger, konsesjonsbehandling og annen prosjektutvikling, slik mange andre land gjør. Jo lenger vi venter, desto mer tid tar det før vi kommer i gang.

Behovet for kraft

Det er positivt at Kjernekraftutvalget konkluderer med at kjernekraft kan etableres og driftes på en trygg måte i Norge, at kjernekraft passer inn i det norske kraftsystemet, og at det er mulig å etablere gode løsninger for avfallet.

Men som Samfunnsbedriftene har påpekt, underspiller utvalget behovet for kraft. Dette er det første offentlige utvalget på lenge som antyder at Norge kanskje ikke har behov for så veldig mye ny kraft.

Nå er det opp til politikerne på Stortinget å sørge for at staten legger til rette for at kjernekraft får konkurrere på like vilkår som andre energikilder. Energiforsyning er for viktig til at disse vurderingene kan overlates til vilkårlige spådommer om kraftpriser og kostnader mange år frem i tid.