Klarer ikke lage nok Palestina-skjerf

Maskiner står på rekke og rad inne i fabrikkhallen. Stemplene beveger seg i takt med avlange skaft som trekker tråder i svart og hvitt inn i veven. Det skal bli nye kefije-skjerf.

Tørkleet, som også kalles ghutrah, al-hattah, mashadah, shemagh eller Palestina-skjerf, har lenge vært et symbol på støtte til det palestinske folket.

Kunne solgt mye mer

– Her lager vi mellom 100 og 150 skjerf om dagen, men om vi hadde klart å produsere 1000 ville alt bli solgt, sier Mohammed Herbawi til NRK.

Sammen med storfamilien driver han det som er den eneste fabrikken av Palestina-skjerf på Vestbredden. Både faren, onkelen, brødre og fettere står ved maskinene i fabrikklokalet i Hebron.

Han forteller at det skal mange lag med tråder for å lage det kompliserte mønsteret.

Selv om skjerfet opprinnelig var i svart-hvitt eller rød-hvitt, lager de det også i andre farger.

– Gaza-kefije har sterke rosa og røde farger. Når vi palestinere snakker om Gaza-innbyggere, snakker vi om menneskene som liker å «spise skarpt », de bruker mye chili i maten.

Arafat gjorde skjerfet verdenskjent

På veggen henger et bilde av Yasser Arafat med sin kefije tullet rundt hodet.

Det var slik arabiske menn på landsbygda tradisjonelt bar plagget.

På 1920-tallet fikk hodeplagget en politisk betydning under opprøret mot det britiske styret.

Palestinere som bodde i byer begynte å bruke kefije, slik at den koloniserende hæren ikke kunne finne ut hvem som var fra byen og hvem som var fra landsbygda.

Men fra 1960-tallet gjorde Arafat kefijen til et symbol på den palestinske motstandskampen og til en internasjonal salgsvare.

Fabrikken og veve-maskinene her i Hebron er like gamle som den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, som Arafat ledet.

Etterspørselen tok helt av da Israel startet offensiven i Gaza, som en reaksjon på Hamas sitt terrorangrep der over 1200 mennesker ble drept og rundt 240 tatt som gisler. I løpet av noen uker, var lageret på 20.000 skjerf tømt.

Siden har det vært gode tider for veveriet, selv om bakteppet er dystert.

– Det er veldig bra for bedriften, men samtidig føler du at det er feil at det skyldes denne situasjonen. Men det er hva det er, sier Mohammed Herbawi.

Blir kopiert

Men også andre har skodd seg på palestinernes kamp.

Rundt 2000-tallet startet kinesiske veverier masseproduksjon av skjerfene.

Familie-bedriften på Vestbredden måtte stenge fordi de ikke tjente penger. Da de startet opp igjen fem år senere, tenkte de nytt.

– Det var en utfordring, men vi bedret kvaliteten og jobbet med merkevaren, sier Herbawi.

En kunde får hjelp til å lempe store poser med 500 kefijer inn i en drosje. Hun driver butikk i Betlehem og forteller at selv om det er få turister grunnet krigen og den tilspissede situasjonen på Vestbredden, er skjerfene lett å selge.

Nye maskiner

I et annet rom sitter noen kvinner og syr kantene på skjerfene før de legger dem i poser der det står «made in Palestina». NRK får ikke snakke med dem, men får vite at hvert skjerf tar mellom 30 og 40 minutter å lage.

Men etter over 60 års drift er maskinparken utslitt. Rett som det er setter stoffet seg fast. Men snart får de ti nye vevemaskiner, og da håper de å få ned ventelistene.

– Når de nye kommer på plass om en måned, kan vi kjøre to til tre skift om dagen, sier Herbawi.

Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast: