Klart de skal tjene penger!

1 day ago 5



Selvsagt må pengene våre investeres innenfor ansvarlige rammer. Derfor har fondet etiske retningslinjer, med klare krav om hva vi ikke skal putte sparepengene våre inn i. Det er bra.

Men gjennom de siste årene har vi sett at stadig flere ønsker å bruke fondet i sine egne politiske kamper. Bruke Oljefondet politisk, rett og slett.

Ønsker annen profil

Mandag denne uken var det høring i Stortinget om Oljefondet. Mange interesseorganisasjoner hadde møtt opp, og la frem sine ønsker om alt Oljefondet burde drive med - eller slutte med.

Særlig handlet det om klima og miljø, om våpenproduksjon. Og om krigen i Gaza.

Palestinakomiteen og aktivister demonstrerte utenfor Norges Bank under fjorårets investeringskonferanse i Oljefondet.Palestinakomiteen og aktivister demonstrerte utenfor Norges Bank under fjorårets investeringskonferanse i Oljefondet.

Lengst i kritikken av Oljefondet gikk Marianne Bergvall fra Grandmothers Against Genocide (Bestemødre mot folkemord):

– I dag kan det virke som om Oljefondet drives som et kriminelt foretak til fordel for Israel, sa hun.

Slike ytterliggående uttalelser var ikke det som preget høringen i Stortinget. Heldigvis.

Men mange av organisasjonene ønsker en annen profil på fondet. Mer direkte inngripen i selskapene Oljefondet eier deler av. Enda større vekt på forholdene i landene vi investerer i, og enda mer fokus på mulige skadevirkninger av det selskapene produserer. Enten det er alkohol eller atomvåpen.

Viktig skille

Noe av suksessen til det norske oljefondet, både her hjemme og ute i verden, er at det har klart å fremstå som et fond som er opptatt av etikk, uten å drive politikk. Oljefondet har ikke blitt ansett som et utenrikspolitisk redskap, hverken av norske politikere, eller av andre lands myndigheter.

 Thomas Nilsson / VGDet norske oljefondet er vår felles sparebøsse. Her fra fondets lokaler i New York. Foto: Thomas Nilsson / VG

For det er regjeringen som har ansvaret for utenrikspolitikken. For å sikre norske interesser, pleie forholdet til venner og allierte, og kritisere andre lands ledere når det er nødvendig. Når det begås overgrep mot en befolkning, eller når stater bryter folkeretten.

Dette skillet er viktig. Både for å bevare fondets troverdighet ute i verden, og for å sikre at andre, som ikke vil oss vel, kan bruke Oljefondet mot oss. Eller presse på for å bruke fondet vårt i handelskriger eller andre oppgjør mellom stormakter der økonomi er del av konflikten.

Både i krig og i fred

Ikke bare er det politisk uklokt dersom politikerne begynner å gå detaljert inn i styringen av Oljefondet. Det er også særdeles komplisert. I en globalisert verden griper alt inn i hverandre. Det aller meste av de varene vi kjøper, har vært innom en rekke land og produsenter før de når frem til oss.

Mange selskaper produserer også varer som kan brukes både i krig og i fred. Både til å skade mennesker, og til å gjøre hverdagen lettere for oss.

 Torstein Norum Bugge / TekMange av duppedittene våre har vært innom mange land og produsenter før de havner i lomma hos oss. Foto: Torstein Norum Bugge / Tek

Et eksempel er de store teknologiselskapene, som leverer til mange av duppedittene vi går rundt med, samtidig som de leverer avanserte teknologisystemer til våpenindustrien.

Derfor er det vanskelig, også for dem som ønsker flere innstramminger i Oljefondets praksis, å vite hvor de skal sette grensene. Og ikke minst - hvordan de skal praktiseres.

Vokser i stedet for å tømmes

Det norske oljefondet er en fantastisk historie. I løpet av 30 år har formuen vår økt fra nesten ingenting til over tjue tusen milliarder.

Vi har tjent mer på avkastningen av fondet, enn på oljeinntektene som er puttet inn i det. Og vi har kun brukt av avkastningen. Alle oljeinntektene i disse årene har gått rett inn i fondet.

Mens handlingsregelen, som legger grenser for hvor mye politikerne kan bruke fra fondet hvert år, har sørget for at det vokser, i stedet for å tømmes. Mange andre land som har fått tilgang til verdifulle naturressurser, har ikke klart å spare på samme måte.

 Kuba Atys  / Agencja Wyborcza.pl / Reuters / NTBSom finansminister har Jens Stoltenberg en pengebinge få andre politikere i verden kan drømme om. Han er opptatt av å sette grenser rundt Oljefondet, både når det gjelder pengebruk, og politisk bruk av fondet ute i verden. Foto: Kuba Atys / Agencja Wyborcza.pl / Reuters / NTB

I dag kommer hver fjerde krone som staten bruker fra Oljefondet. Det gir politikerne våre muligheter politikere i andre land bare kan drømme om.

Må være forberedt

Men det innebærer også stor risiko. Finansminister Jens Stoltenberg pekte under høringen mandag på tidligere perioder i historien der aksjemarkedet har stått stille i lange perioder. Til og med gått kraftig ned, gjennom flere tiår. Som i årene fra 1900 til 1920. Da var det mørkt i verdens aksjemarkeder.

Noe slikt kan skje nå også. Verden er urolig, med kriger, nye tollbarrierer, stor statsgjeld i mange land, og en prisstigning som preger den økonomiske utviklingen i flere land.

Vi må være forberedt på det som kan komme. Både av politisk og økonomisk uro. Dersom fondets verdi brått stuper, vil det bli langt mindre penger å bruke på velferd og alt annet.

Derfor må fondet beskyttes, så langt det lar seg gjøre.

Det er klart vi skal ha debatt om Oljefondet. Det er bra med debatt. Men når det kommer til selve styringen og håndteringen av fondet, må både politikerne og alle vi andre være våkne. Bevisste på hva vi har. Og på hva vi risikerer å miste.

Bør Oljefondet brukes mer politisk?

aJabNeicUsikker / vet ikke

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article