Klimaforskere: De rødgrønne partiene har forhandlet opp klimagassutslippene

På kort sikt kutter budsjettavtalen med de rødgrønne partiene mindre klimautslipp i Norge enn det regjeringen først foreslo, sier Cicero-forskere.

– Norges klimamål ligger fast, og det regjeringens plikt å levere politikk som når dette målet. Vi forventer at regjeringen fremover tar dette på alvor, sier MDG-leder Arild Hermstad til Aftenposten. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Fredag vedtok Stortinget det aller første statsbudsjettet som MDG har forhandlet frem - etter noen dramatiske dager på Stortinget.

Arild Hermstad gjestet NRKs Politisk Kvarter midtveis i budsjettdramaet. MDG kan ikke være med på «å forhandle frem at utslippene skal bli høyere enn de ellers ville blitt», sa partilederen.

Spørsmålet er: Er det nettopp det han har gjort?

Aftenposten har bedt klimaforskningsinstituttet Cicero sammenligne budsjettavtalen og Aps opprinnelige budsjettforslag.

Klimaforsker Borgar Aamaas svarer slik:

– I et 2030-perspektiv kutter budsjettavtalen med alle partiene mindre enn regjeringens opplegg. Men jeg klarer ikke å kvantifisere hvor mange tonn CO₂ forskjell det er.

Aamaas er aktiv i Oslo Venstre.

– Stor usikkerhet om effekten på sikt

MDG har sagt til TV 2 at det var et bevisst valg ikke å prioritere kutt i klimagassutslipp i 2026 i forhandlingene om statsbudsjettet for 2026.

Så hvordan ser det ut på lengre sikt?

– Det er umulig å svare på hvilken variant som kutter mest i et 2050-perspektiv. Til det er mange av avtalepunktene veldig vage, med stor usikkerhet om det faktisk fører til konkrete tiltak og endringer og stor usikkerhet i hva som er den reelle effekten, svarer Aamaas.

Han presiserer at han svarer med tanke på utslippene i Norge og Norges utslippsmål.

Det ligger midler til klimainvesteringer i utlandet i den rødgrønne avtalen, som vil kutte utslipp globalt – uten at det har noe å si for våre nasjonale klimamål.

MDG mener de globale utslippene vil bli kuttet lik en tiendedel av Norges samlede utslipp (se egen faktaboks for utregning).

– Det er ingen tvil om at det fortsatt ligger klimaskadelige tiltak i budsjettet, selv om vi klarte å nulle ut Senterpartiets bensin- og dieselgrep. Men det er riktig at det er vanskelig å beregne hvor store utslippskuttene blir. Det er et stort problem, og noe MDG vil jobbe for å snu, sier MDG-leder Arild Hermstad.

MDG-leder Arild Hermstad brøt sist lørdag forhandlingene med de andre rødgrønne partiene. Begrunnelsen var budsjettet lå an til å kutte for lite utslipp. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

– Formaninger kutter ikke utslipp

Ap økte i sitt opprinnelige budsjett avgiftene på bensin og diesel. Sp fikk fjernet denne økningen i forhandlingene. Det vil gi en betydelig økning i CO₂-utslipp.

Men for å få MDG til støtte budsjettet, har partiene blitt enige om at denne klimaeffekten skal nulles ut med nye klimatiltak når budsjettet skal revideres i mai.

«Endringene skal gi utslippskutt som minimum tilsvarer utslippsøkningen som følger av kutt i veibruksavgiften», heter det i budsjettavtalen.

Men det står ingenting om hvilke grep regjeringen skal gjennomføre.

Klimaforskeren er skeptisk:

– Jeg sliter veldig med å forstå de setningene du viser til. De er ikke konkretisert, og sånn sett har de null effekt. Det er bare konkrete tiltak som gir reduserte utslipp, ikke formaninger om at utslippene må ned, sier Aamaas.

Forskerkollega Asbjørn Torvanger sier det er umulig å forholde seg til løfter om kommende, uspesifisiert klimagrep. Han forholder seg til at Aps budsjettforslag la opp til økt pumpepris, noe budsjettavtalen ikke gjør.

– Så budsjettenigheten vil gi en vekst i C02-utslippene. Men jeg tror ikke effekten er veldig stor, sier Cicero-forskeren.

Han sier det skal litt til for at folk endrer vaner.

Konkrete grep øker utslippene

Hvis man likevel legger til grunn at de rødgrønne partiene kommer med nye klimagrep i mai som fullt ut veier opp for avgiftsgrepet som innføres over nyttår: Hvordan blir forskjellen da mellom budsjettavtalen og det opprinnelige budsjettforslaget?

– Da blir det noe nærmere hverandre, svarer Aamaas.

Han viser til at grepene som øker utslippene er konkrete. F.eks. fjerner partiene avgiften på mineralgjødsel som regjeringen hadde lagt inn i sine klimaprognoser.

Endringene som derimot kan kutte utslipp, er stort sett er vage formuleringer, påpeker han: Løfter om utredninger og økt pengebruk på satsinger som trolig vil kutte utslipp.

– Derfor kommer jeg til samme konklusjon om at i et 2030-perspektiv vil regjeringens forslag trolig kutte mer utslipp enn den rødgrønne enigheten, men at forskjellen er mindre enn når man inkluderer veibruksavgiften, sier Aamaas.

MDG-lederen sier han er glad for enigheten om utredning av et nasjonalt reisekort, mer penger til kollektivtrafikk, forlengede elbilfordeler, en milliard til skogvern og klimafinansieringene i lavinntektsland. Han legger til at MDG har «lagt grunnlaget for en helt ny oljepolitikk i Norge» og viser da til gjennomslaget for en omstillingskommisjon for norsk økonomi.

– Det som kreves for miljøet, er nemlig systemendringer, sier Hermstad.