Knallhard dom: – Den store kreftsvulsten i langrenn

3 hours ago 1

Vegard Ulvang (62) tror på radikal endring, men tør ikke spå når det skjer: – Vil rive i sjelen.

Vegard Ulvang har under hele karrieren samt i ettertid, hatt en sterk stemme i internasjonal skisport. Han har flere tungtveiende argumenter for å skrote klassisk.

Thomas Meinicke

Publisert: 06.11.2025 13:07

(Adresseavisen) – Kostnadene til skismøring og testing av utstyr er den store kreftsvulsten innen langrenn.

Det sa Vegard Ulvang da han gjestet Sør-Trøndelag skikrets sitt årlige høstmøte i Granåsen. Det er sterke ord fra en skiløper med sin styrke i klassisk stilstyrke i klassisk stilUlvang tok ni individuelle OL- og VM-medaljer, åtte av dem i klassisk stil., der skismøring er en forutsetning.

– Jeg ser at det blir dyrere og dyrere å smøre ski, og mer og mer komplisert. Smøringshysteriet eskalerer, og det har det gjort i all tid, utdyper han til Adresseavisen dagen derpå.

– Hva er løsningen?

– Jeg tror vi er på vei mot at vi får én teknikk, men jeg vet ikke når. Det er tungtveiende argumenter for begge deler, men argumentene som taler for å skrote klassisk, er betydningsfulle.

Vegard Ulvang og Vebjørn Rodal (til h.) diskuterte skisport.

Et av argumentene er at skøyting, som eneste stilart, gjør det mulig med felles skipreparering i renn, slik som i verdenscuprennet i Tallinn forrige sesong – samt hovedlandsrennethovedlandsrennetI hovedlandsrennet har man i flere år hatt felles smøringsopplegg, der skikretsene har bidratt med personell og ressurser..

Det vil gi store kostnadsbesparelser.

– Feste under klassiskskiene er individuelt, og må i større grad tilpasses hver enkelt utøver ut fra teknikk og styrke. På skøyting, derimot, kan man samle inn skiene dagen før, smøre de i fellesskap, og deretter kan arrangør dele de ut like før start.

Flere utfordringer

Å fjerne klassisk kan også tenkes å slå positivt ut for rekrutteringen, ifølge Ulvang – selv om han understreker at langrennssporten foreløpig står sterkt.

– Det skrives mye forskjellig, men skisporten har stått seg bra. Antall deltakere i junior-NM og hovedlandsrenn har ikke falt vesentlig de siste 30 årene, men det er ingen garanti for at det vil fortsette slik.

Vegard Ulvang (til h.) fikk sitt store gjennombrudd under OL i Albertville, der han tok OL-sølv på 15 km jaktstart. Her sammen med Bjørn Dæhlie, som vant rennet. Det ble tre OL-gull på Ulvang det mesterskapet.

– Hva er de største truslene mot langrennssporten?

– Manglende snø er selvfølgelig hovedutfordringen, men deretter kommer kostnadene. Skiutstyr er dyrt, og med to teknikker blir det dobbelt så dyrt. Smøring av klassiske ski kan nok også virke komplisert, og kan være en barriere for mange foreldre som ikke er vokst opp med dette.

– Det er også mer krevende å arrangere klassiskrenn enn skøyterenn, der riktig sporsetting og en godt utdannet jury er en forutsetning for rettferdige konkurranser, legger han til.

Ulvang gir skikretsen honnør for å ta opp diskusjonen rundt rekruttering og fremtiden til klassisk stil.

– Den langsiktige utviklingen av langrenn diskuteres altfor sjelden. De fleste er mer opptatt av neste sesong enn hva vi kan gjøre for at flest mulig skal finne veien til idretten vår om fem til ti år.

Sture Sivertsen (fra v.), Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie og Terje Langli.

Overraskende avstemming

Om klassisk skal forsvinne, må det være et flertall for dette i langrennskomiteen i FIS.

– Hva skal til for at en nasjon går inn for å skrote klassisk?

– Endringer kan foreslås av enkeltnasjoner eller FIS sin administrasjon etter diskusjoner i miljøet, men klassisk står sterkt i mange nasjoner, også utenfor Norge. SistSisti 2016 vi diskuterte dette i FIS, var det Tyskland som argumenterte sterkest for å fortsette med to teknikker. Av 17 nasjoner i langrennskomiteen var det bare én nasjon som ønsket én teknikk.

– Hvordan vil det føles for deg om klassisk forsvinner?

– For meg og for mange nordmenn vil avvikling av klassisk rive i sjelen. Vår historie, tradisjon og identitet er det sterkeste argumentet mot, og det har så langt trumfet alle argumenter for avvikling. Jeg tror vi er på vei mot én teknikk, men tør ikke spå når tiden er moden.

Ulvang var i flere år leder av langrennskomiteen i FIS. Her fra Ski Tour 2020, i Trondheim.

– Mye juks

Et annet moment er juksing. Selv om kontrollmetodene for å håndheve klassisk i verdenscup og nasjonale renn er gode, er det langt mer krevende i turrenn, som for eksempel Birkebeinerrennet.

Der jukses det for mye, ifølge Ulvang.

– Stadig flere dropper festesmøringen i turrenn, men er kanskje ikke sterke nok til å stake. Jeg ser at flere løser dette med å hjelpe seg selv med noen skøytetak, og da vil ikke turrenn i klassisk føles rettferdige lenger, utdyper Ulvang – og legger til:

– Blir du slått av naboen din, og du like etter finner ut at vedkommende jukset med skøytetak, vil det føles meningsløst. Da gidder du ikke å stille til start neste år.

Vegard Ulvang sender Thomas Alsgaard av gårde på den 3. etappen under stafetten i Lillehammer-OL – en stafett som blir vunnet av Italia. Det norske laget besto av Sture Sivertsen, 1. etappe, Vegard Ulvang, 2. etappe, Thomas Alsgaard, 3. etappe og Bjørn Dæhlie siste etappe.

– Hva blir konsekvensene av det?

– Med en gang de store arrangørene av turrenn ser at deltakerantallet går ned på grunn av juks, blir klassisk byttet ut med fristil, og det vil forandre mye.

– Er det slutten på klassisk?

– I turrenn, ja. Da blir det nok heller fristil fra Rena til Lillehammer.

Read Entire Article