Kommune sparket kommunedirektør og fikk medhold i Høyesterett: – Tok en for laget

Etter en tre år lang kamp i rettssystemet har Høyesterett slått fast at Lødingen kommune hadde rett til å avslutte arbeidsforholdet med kommunedirektøren sin.

Det var i april 2023 at kommunestyret i Lødingen vedtok å sparke sin daværende kommunedirektør Liv-Hege Martinussen på dagen.

Lødingen kommune mente at Martinussen ikke hadde oppfylt forventningene til stillingen som kommunedirektør og kravet til faglig dyktighet.

Blant annet pekte kommunen på at saker ikke var tilstrekkelig og forsvarlig utredet. Videre ble det stilt spørsmål om Martinussen hadde gitt uriktige opplysninger i CV-en om tidligere arbeidserfaring.

Martinussen var den femte kommunedirektøren Robek-kommunen hatt på få år, og hadde bare vært i jobben i et halvt år da hun fikk fyken.

I likhet med en av tre norske kommunedirektører, hadde Martinussen sagt fra seg rettighetene til vanlig oppsigelsesvern, mot å få seks måneders etterlønn.

Martinussen hadde en lønn på 1,1 millioner kroner, og fikk med seg en sluttpakke på 550.000 kroner.

Martinussen mente imidlertid at kommunen hadde behandlet saken feil og at avgjørelsen bygget på uriktige fakta.

Dermed gikk hun til sivilt søksmål mot kommunen for usaklig oppsigelse og ærekrenkelser.

Kommunen tapte i tingretten, og ble dømt til å betale 1,2 millioner kroner til Martinussen i erstatning, inkludert saksomkostninger.

Kommunen anket til lagmannsretten, og vant fram.

Martinussen mistet dermed erstatningen, og måtte i tillegg dekke egne sakskostnader på mer enn én million kroner.

Martinussen anket til Høyesterett fordi hun var uenig i både jussen og hvordan lagmannsretten vurderte fakta i saken.

– Ikke misbrukt makten sin

Spørsmålet som avklarer rettighetene til toppledere som har fraskrevet seg stillingsvernet mot etterlønn har ikke har vært behandlet i domstolene tidligere.

Høyesterett mente derfor at saken var prinsipielt viktig og at det var behov for en rettslig avklaring av reglene rundt etterlønnsavtaler.

Nå har Høyesterett avgjort at kommunen holdt seg innenfor rammene. Lødingen hadde ikke misbrukt makten sin, og faktaene de bygde på var «gode nok».

Når en toppsjef har takket ja til etterlønn mot å gi slipp på jobben, regnes ikke dette som en vanlig oppsigelse. Da slipper kommunen å følge de strenge saksbehandlingsreglene som ellers gjelder for såkalte enkeltvedtak i det offentlige. Kommunen ble også frifunnet for erstatningskravet.

– Tok en for laget

Ordfører Hugo Bongard Jacobsen i Lødingen kommune er lettet over avgjørelsen i landets øverste domstol.

Han sier at denne saken har vært viktig for alle landets kommuner.

– Dommen bekrefter at en etterlønnsavtale faktisk gir kommunen rett til å avslutte arbeidsforholdet uten å måtte gi en detaljert begrunnelse, slik man må ved en vanlig oppsigelse. Dette gir politisk ledelse den nødvendige handlefriheten, mener han.

Ordføreren forklarer at bakgrunnen for at kommunedirektøren måtte gå, var Lødingens svært vanskelige økonomi.

Etter første kvartal i 2023 lå kommunen an til et underskudd på 8 millioner kroner.

Kommunen er på Robek-lista, og politikerne mente de trengte en endring i toppledelsen for å få økonomien på rett kjøl.

– Lødingen har i ettertid levert overskudd på rundt 30 millioner kroner og er på vei ut av Robek, noe han mener bekrefter at beslutningen om å bytte leder var riktig.

Ifølge en tidligere undersøkelse gjort av PWC og Norsk rådmannsforum koster det kommunene mellom 1 og 4 millioner kroner å avsette en kommunedirektør.

Selve rettssaken har kostet Lødingen kommune rundt 600.000 kroner. Ordføreren kaller dette å ta en for laget.

– Lødingen tok den økonomiske belastningen for å få en rettslig avklaring som alle norske kommuner nå nyter godt av.

Jakobsen frykter ikke at dommen vil skremme bort søkere til lederstillinger. Ved siste ansettelsesrunde fikk kommunen 13 søkere, ifølge ordføreren.

– Det viser at folk fortsatt ønsker disse utfordringene. Avgjørelsen i Høyesterett viser at politikerne i Lødingen opptrådte lovlig og ryddig.

– Skuffet

NRK har siden mandag morgen forsøkt å få en kommentar fra den tidligere kommunedirektørens advokat uten hell.

Til nettstedet Rett 24 sier Siri Falch-Olsen fra Selmer, som har representert den oppsagte kvinnen, at hennes klient er skuffet.

– Vi er fornøyde med at Høyesterett bekrefter at det er visse minstekrav til beslutningsprosessen. Også når det er inngått avtale om fraskrivelse av stillingsvernet. Samtidig er vår klient skuffet over resultatet, og at Høyesterett konkluderte med at kommunens opptreden ikke innebar misbruk av styringsretten, sier Siri Falch-Olsen fra Selmer til Rett 24.

KS: – Dyrt for kommunene

En undersøkelse gjort av Universitetet i Agder (UiA) viser at 27 prosent av kommunedirektørene frasier seg stillingsvernet sitt når de skriver arbeidskontrakt.

I slike arbeidsavtaler blir partene enige om etterlønn dersom du må tre av.

KS anbefaler slike avtaler.

– Det er for å unngå at konflikter havner i rettssystemet, noe som ofte er skadelig for kommunen og direktøren, har arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS tidligere uttalt til NRK.

I dag uttaler KS at de foreløpig ikke har noen kommentar til avgjørelsen i Høyesterett.