Kommuner løser fastlegekrisen – men må kutte i andre tjenester

– Det var uaktuelt for meg å kjøpe en liste på 1.000 pasienter til en million kroner og hele tiden gispe etter luft, sier Hanne Scheen.

Hun er en ny kommunalt ansatt fastlege i Fredrikstad og slipper risikoen ved å drive eget kontor som selvstendig næringsdrivende.

I stedet tar kommunen alle kostnadene og får kun et mindre tilskudd fra staten.

Som mange andre kommuner slet Fredrikstad med å rekruttere fastleger.

De løste problemet ved å ansette 5 av de 10 nye fastlegene i kommunen og drive legekontorene selv.

Det ble tilbudt fast lønn, lite overtid og lavere arbeidsmengde.

– Denne muligheten har vært ganske vesentlig for min del. For at jeg skulle tørre å hoppe ut i det, sier Scheen.

Koster flere millioner

Siden 2023 har antall personer som står på venteliste for fastlege falt fra 230.000 til 152.000.

Kuren har delvis vært å sprøyte inn kommunale midler i fastlegetjenesten.

Men helsedirektør i Fredrikstad kommune Janka Ekrem Holstad mener kommunen biter seg i halen med dagens ordning.

– Vi bruker penger på fastleger som vi egentlig burde ha brukt i hjemmesykepleien, omsorgssentrene, og på psykisk syke. Det er ikke holdbart, sier hun.

Normalt ville Fredrikstad gitt selvstendige fastleger et kommunalt tilskudd på rundt 400.000 kroner i året.

Nå lønner de fastleger og driver kontorene. Det koster kommunen 7 millioner i året.

– Ordningen skulle egentlig vært en statlig finansiert ordning, minner Holstad om.

Hun opplever at det har skjedd et generasjonsskifte, der nye fastleger trenger mer stabilitet og sikrere inntekt i arbeidslivet sitt.

– Derfor har vi tatt arbeidsgiveransvar for å rekruttere flere.

Mange nye fastleger på lønn

Men det er langt fra bare østfoldbyen som må drive fastlegekontorer og ansette legene.

Over hele landet skjer det samme, viser tall fra Helsedirektoratet NRK har fått innsyn i.

Av 472 nye fastleger i Norge fjor, ble 197 kommunalt ansatt på legekontor drevet av kommunene.

Det tilsvarer 42 prosent av de ferske fastlegene – og trenden er økende.

Styrelederen i Kommunesektorens organisasjon (KS), Gunn Marit Helgesen, forteller at det hun ser i Fredrikstad, er en trend hun også ser i mange andre kommuner.

– Det Fredrikstad har gjort kan tvinge nabokommuner til å gjøre det samme. Derfor er effekten på rekrutteringsutfordringene kortvarig, men dessverre varig for kostnadsøkningene, sier Helgesen.

Tar midler fra andre tjenester

Helgesen mener videre at utgiftene til helse kommer til å øke mer og mer i årene framover.

Ifølge KS må kommunene ut med 1,3 milliarder kroner årlig for å få nok fastleger til alle.

– Om vi ikke gjør strukturelle endringer nå så vil vi bare se økte kostnader og ingen bedring i tjenester, opplyser Helgesen.

I en rapport produsert av NTNU og Sintef for KS i 2024, slås det fast at over halvparten av kommunene må ta midler fra andre tjenester for å finansiere fastlegeordningen.

– Det er på høy tid å se på hvordan vi organiserer fastlegeordningen. KS mener det ikke er bærekraftig å fortsette slik.

Både og, sier Vestre

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sier til NRK at han er opptatt av at vi skal både ha selvstendig næringsdrivende fastleger, og kommunale fastleger.

– Leger er ulike og har ulike ønsker. Det må vi legge til rette for, skriver Vestre i en e-post til NRK.

Han viser til at kommunene har fått mer penger til å styrke allmennlegetjenesten.

– Derfor tilbyr kommunene i større grad fast ansettelse enn for noen år siden.

Men Vestre er mer opptatt av at fastlegesituasjonen har blitt klart bedre, enn at kommunene fortsatt må ta sin del av regningen.

– Effekten av regjeringens styrkinger de senere årene er at rekrutteringen av fastleger nå er rekordhøy, og vikarbruken reduseres. Dette vil redusere kommunenes kostnader, parerer han.

Ifølge Vestre skal regjeringen straks legge fram en egen stortingsmelding om allmennlegetjenesten.

Ville vært på sykehjem

Hanne Scheen på Sellebakk legesenter i Fredrikstad er ikke i tvil om at arbeidsvilkårene i kommunen var det som gjorde at hun ville være fastlege.

– Da jeg fikk tilbud om liten liste og fast lønn, ble det mye mer overkommelig.

Uten denne ordningen ville hun i stedet ha jobbet som lege et annet sted.

– Da hadde jeg nok fortsatt å jobbe på sykehjem. Det var en forutsetning at jeg slapp driftsansvaret i oppstarten. Jeg slapp å føle på det jaget, hele tiden, sier Scheen.