Kongen: – Håper de berørte får det bedre etter rettssaken

– God dag, hilser kong Harald.

Håndtrykket er fast.

Det er en grå og regntung ettermiddag i Oslo. Utenfor river en sur vind i juletreet på Slottsbalkongen.

Kongeparet tar imot NRKs «Året med kongefamilien» hjemme på Slottet på tampen av et år der det har stormet rundt kongefamilien.

Neste år venter nye prøvelser.

Om en drøy måned begynner rettssaken mot Marius Borg Høiby.

– Noe det ikke er mulig å forberede seg på

– Det er noe det ikke er mulig å forberede seg på, tror jeg, sier kong Harald.

Han trekker pusten.

– Men nå er dette i domstolens hender, og rettssaken er berammet. Den kommer til å gå sin gang. Så får vi ta det som kommer, sier kongen.

– Men det er jo ikke akkurat noe man ser frem til, sier dronning Sonja.

Hun ser bort på kongen.

– Nei, det er det ikke, slår han fast.

Kongen stopper opp litt.

– Samtidig vil jeg si at vi føler med alle de som er berørt. Ikke bare i vår egen familie, men også alle andre som er berørt. Vi føler med dem og håper de har det bra og får det bedre etter rettssaken, sier kongen.

– Det er helt riktig. Det er viktig å tenke på alle i denne sammenheng, sier dronningen.

– Vil rettssaken påvirke arbeidet til kongehuset og til kongeparet?

– Nei, det gjør den ikke. Vi forsøker å gjøre som vi ville gjort uansett. Så… «Business as usual», er det ikke det det heter på nynorsk, sier kongen.

Kronprinsessen tar et oppgjør med anklagene mot seg

Det har vært kongefamiliens løsning hele året.

Også da kronprins Haakon, første gang han møtte pressen etter tiltalen mot stesønnen, ble spurt om hvordan saken påvirket kronprinsfamilien, var svaret:

– Vi fortsetter å løse våre oppgaver som best vi kan, sånn som vi pleier.

Rettssaken mot Marius Borg Høiby begynner 3. februar i Oslo tingrett. Det er satt av sju uker til saken.

– Vi tenker jo selvfølgelig mye på hvordan det blir å være i den situasjonen, for alle som er en part i saken på en eller annen måte. Alle de som er glad i dem, familiene deres, de som står dem nær. Dette er vanskelig for alle sammen. Det er noe vi tenker mye på, selvfølgelig, sier kronprins Haakon til «Året med kongefamilien» nå.

– Kommer kronprinsparet til å være til stede i retten?

– Vi har klare tanker rundt det, men jeg tror ikke vi er helt beredt til å fortelle om det ennå. Vi får ta det i riktig rekkefølge, svarer han.

Ett år etter at Marius Borg Høiby ble pågrepet i august i fjor, var det publisert over 10.000 saker om ham – bare i norske medier – ifølge Aftenposten.

Deretter fulgte høsten i år med nye saker og bøker om ham – og omtale av kronprinsesse Mette-Marits håndtering av sønnens situasjon, både før og etter politisaken.

Nå tar hun for første gang til motmæle og tar et oppgjør med anklagene.

– Jeg synes det har vært ganske krevende å bli beskyldt for såpass alvorlige ting, som jeg selvfølgelig ikke har gjort, sier kronprinsesse Mette-Marit til «Året med kongefamilien».

– Det jeg kanskje blir mest lei meg for, er jo å bli kritisert for hvordan vi har håndtert det som foreldre. At vi ikke har tatt det på alvor. Det synes jeg er vanskelig.

– Utrolig mye selvbebreidelse

Vi møter kronprinsparet hjemme på Skaugum, der tett desembertåke pakker inn et julepyntet hus.

Nøyaktig hvilke anklager kronprinsessen reagerer på, vil hun ikke si.

Om det er påstått innblanding før sønnen ble pågrepet, anklager om kontakt med de fornærmede, for å ha sett en annen vei i oppveksten til Marius Borg Høiby eller annet.

– Det å være foreldre er det mest sårbare man gjør. Og alle foreldre, kanskje spesielt foreldre som har vært i den situasjonen vi har vært i, tror jeg kjenner seg igjen i det at det er utrolig mye selvbebreidelse som ligger i det, sier kronprinsessen.

Hun legger hånden på brystet. Kronprins Haakon nikker til det hun sier.

Kronprinsessen ser ut i luften. Tar en liten pause, før hun fortsetter.

– Og det å bli så hardt kritisert i en situasjon hvor vi har prøvd å gjøre så godt vi har kunnet og søkt profesjonell hjelp... Vi har tatt den hjelpen, vi har fått hjelp... Så det kjennes litt urettferdig ut. Det at vi ikke har tatt situasjonen på alvor. For det mener jeg vi har.

Kronprinsessen sier at de «selvfølgelig gjør feil som alle andre».

– Det er noe vi må leve med. Men sånn er det å være menneske, sånn er det å være foreldre. Men når det skal komme såpass kraftig kritikk av ting vi gjør, så må den kritikken i hvert fall være basert på at påstandene er riktige.

– Dere velger å ikke være konkrete, og dere velger sjelden å ta til motmæle. Hvorfor det?

– Vår oppfatning har hele tiden vært at denne saken må behandles i rettssystemet. Det er der den hører hjemme. Og vi ønsker ikke å gå inn på selve saken eller private forhold før det er håndtert i rettssystemet, svarer kronprinsessen.

– Så kan vi heller uttale oss om det senere, hvis det er naturlig. Men vi synes ikke det er naturlig. Og det synes jeg ikke gir folk rett til å komme med masse påstander som ikke er sanne av den grunn. Det er jo fort det som skjer når man velger å ikke kommentere ting. Men jeg har kjent på at jeg har syntes det har vært litt krevende – for å si det mildt, sier hun.

– I hvert fall det der med at vi ikke har tatt det på alvor. For det har vi jo gjort, legger kronprins Haakon til.

Kongen avviser Märtha-kritikk: – Ikke enig i at det er et svakhetstegn

På Slottet har kong Harald skiftet fra uniformen som han alltid har på seg når han leder statsråd, slik han har gjort tidligere denne dagen – og som han gjør hver fredag gjennom nesten hele året.

Å gå på jobb har vært svaret også når det har stormet.

Som da kongen besøkte miljøorganisasjonen WWF sitt 50-årsjubileum i september – og ble møtt med spontan sang av «Kongesangen» fra tilfeldig forbipasserende da han kom ut av miljøorganisasjonens lokaler i Oslo sentrum.

En drøy uke tidligere hadde Netflix-dokumentaren «Rebel Royals: An Unlikely Love Story», om og med prinsesse Märtha Louise og ektemannen Durek Verrett, vakt sterke reaksjoner.

I dokumentaren tok Verrett blant annet et rasismeoppgjør med kongen.

Et bakholdsangrep på kongen, kalte kommentatorene det. Folket svarte med å slå ring om kongen og støtte opp om monarkiet.

Kongehuset konkluderte med at prinsesseparet med dokumentaren hadde brutt avtalen de har med kongehuset om bruk av prinsessetittelen og kongelig tilknytning i kommersiell sammenheng.

De så nok en gang behov for et enda tydeligere skille mellom kongehuset og parets virksomhet. Svaret var nye samtaler mellom familien og paret.

– Samtalene går egentlig veldig bra, synes jeg, sier kong Harald til «Året med kongefamilien» nå.

– Jeg tror vi begynner å nærme oss en forståelse av hvordan det er. Men disse samtalene kommer til å fortsette. Så det er noe vi vil fortsette med videre, uansett resultat.

Han stopper opp litt, før han legger til:

– Hele vitsen med disse samtalene er jo at vi skal kjenne hverandre bedre. Og gjøre det som er nødvendig for å holde disse to verdenene adskilt.

Enkelte har kritisert kongen for å være for lite «hard i klypa» når han bare møter et klart avtalebrudd med nye samtaler i stedet for andre konsekvenser.

Også folket ser ut til å synes at nok er nok: 70 prosent mente etter Netflix-dokumentaren at kongen nå må frata datteren prinsessetittelen.

– Kan det utfordre kongens autoritet at han møter avtalebrudd med samtaler?

– Nei, tvert imot, svarer kong Harald selv.

– Vitsen med hele dette er jo ikke å straffe, men å få til noe. Og man får til mye mer med samtaler enn med å true og straffe. Så jeg er ikke enig i at det er et svakhetstegn. Det kan fort være styrke.

Historisk besøk og Norges-markering

Kongeparet viste både styrke og sterk vilje da de i juni trosset tåke og dårlig vær for å komme i land på Bjørnøya i Barentshavet – den norske øya som ligger midt mellom Fastlands-Norge og Longyearbyen.

Skipet med kongeparet om bord, hadde da reist fra Kvænangen i Troms, der kongeparet var på fylkesbesøk, ett døgn tidligere.

De hadde seilt ut i midnattssolen og passert både vågehval og det nyåpnede Johan Castberg-feltet på den lange ferden mot Bjørnøya.

Da de nærmet seg øya med de bratte klippene, ble sjøen røffere og vinden kraftigere.

– Det var noe…kupert, sier den båtvante kong Harald om overfarten og smiler.

– Men ellers var det jo greit. Vi har vært med på verre, må jeg si. Men det er klart, er man ikke vant til å være på sjøen, er ikke bevegelser behagelige, sier kongen.

– Det beste man kan gjøre da, er bare å gå og legge seg. Og holde sengen. Det er det sikreste i hvert fall, sier dronningen og ler.

Fremme ved Bjørnøya skulle kongeparet ha blitt fløyet i land med helikopter, men sikten var for dårlig.

Men monarken hadde bestemt seg. Han skulle til Bjørnøya.

– Det var spennende om vi i det hele tatt kom i land. Så spennende at jeg sendte dronningen først, sier kongen til «Året med kongefamilien» og smiler.

– Ja, men jeg meldte meg selv, da, legger dronningen til, til lattermild erkjennelse fra kongen.

– Jeg gjorde det. For jeg vet jo litt om hvordan kongen beveger seg. Så det var greit å være en prøveklut. Og det gikk fint, sier dronning Sonja.

Og da dronningen ga grønt lys etter å ha sjekket forholdene, satte kong Harald, Norges statsoverhode, ben på Bjørnøya for første gang.

Besøket på øya som ligger i det strategisk viktige området for Norge, skjedde i en tid der Russlands krig mot nabolandet Ukraina var inne i sitt fjerde år.

Og USAs president Donald Trump hadde sagt at han ville ha Grønland, som formelt er en del av Danmark.

En internasjonal ramme som gjorde viktigheten av kongens besøk på Bjørnøya enda viktigere, påpeker statsminister Jonas Gahr Støre.

– Vi kaller det ofte å vise flagget, sier Støre til «Året med kongefamilien».

– Kongen er statsoverhode. Han er jo den øverste i det som uttrykker Norge. Så når han besøker et sted som dette, markerer det Norge på den aller tyngste måten man kan gjøre. At kongen drar til Bjørnøya, er et uttrykk for at dette er Norge, og her bestemmer vi.

– Nå har ikke jeg hørt noen snakke om at de vil ha Bjørnøya fra oss. Men vår konges litt stillfarende, verdige måte å markere det på, er en fin markering av at Norge har ting på stell når det gjelder hva som er vårt, legger statsministeren til.

– En bit i «alt for Norge»

På kaia på Bjørnøya ventet traktoren «Tuk-Tuk» med tilhenger, hvor kongetribune fikk en ny betydning.

Kongen ble kjørt innover det ulendte terrenget på øya på traktorens lasteplan.

– Det var ganske morsomt å se. Med hagebenk og stoler oppi et lasteplan bak en sånn doning, ler dronningen.

Et annet sted i kongeriket gjorde kongeparets innsats inntrykk på ham som skal følge etter.

– Jeg så at moren min var først i land og sjekket litt. Og så de bildene av kongen på lasteplanet bak traktoren der, sier kronprins Haakon til «Året med kongefamilien».

– Jeg ble jo litt stolt da jeg så dem der oppe – og tenkte at dette er en bit i «alt for Norge», sier han og smiler.

Se «Året med kongefamilien» her: