Konsulenter skal brukes der de gir mest verdi

KRONIKK: For å få til en mer effektiv bruk av konsulenter, og unngå langdryge og kostbare utredninger, bør de få komme i tidlig samspill med entreprenørene.

Det er ingenting i Lov om offentlige anskaffelser som hindrer kommunen i å involvere entreprenørene tidligere. Foto: Shutterstock

Aftenbladet har nylig avdekket at Stavanger kommune i fjor brukte over 400 millioner kroner på eksterne konsulenter. En stor del av dette er knyttet til byggeprosjekter. Realiteten er at mye av det som utredes tidlig egentlig bør endres når entreprenør kommer inn. Dette er fordi vi som totalentreprenører er flinke til å foreslå mer kostnadseffektive og gjennomførbare løsninger.

Når endringene skjer sent i prosessen, oppstår det lett unødvendige konflikter. Jeg har selv opplevd «hanekamp» mellom fagkonsulenter og entreprenører, der konsulenten føler behov for å beskytte sine løsninger, mens entreprenøren ser mulighet til å gjøre prosjektet enklere og rimeligere. Det er forståelig – stolthet og faglig integritet ligger bak – men det gir ikke alltid de beste resultatene for byggherre eller sluttbruker.

Bruk entreprenørenes samspillskompetanse

Som leder for en stor totalentreprenør ser jeg daglig hvordan tidlig involvering i samspillsmodeller, gir bedre prosjekter for kunden. Når vi får bruke vår kompetanse på gjennomføring, markedskunnskap og kostnadseffektivitet tidlig, kan løsninger tilpasses behovene i stedet for å låses for tidlig. Materialtilgang, teknologi og prisbilde endrer seg raskt. Godt samspill mellom aktørene gir både lavere kostnader og bedre løsninger.

I stedet for å bestille detaljerte løsninger i forkant, bør kommunen oftere bruke funksjonsbeskrivelser – beskrivelser av hvilket behov som skal dekkes, ikke hvordan. Når vi får konkurrere på funksjon fremfor ferdig definerte prosjekter, får kommunen flere ulike tilnærminger til samme problem. De får flere valgmuligheter, og den løsningen som velges, blir mer optimalisert og bedre belyst.

Da unngår man også «hanekampen» mellom fagmiljøene. Konsulentene kan konsentrere seg om funksjon og faglige vurderinger. Vi entreprenører sikrer helhetsblikket, prosessene og kostnadseffektivitet. Arkitektene fokuserer på byggets estetikk, funksjon og identitet – men innenfor tydelige kostnadsrammer. Sammen gir dette et helhetlig bygg som står seg over tid.

Kostnadskontroll og risikodeling

Som entreprenør vet vi at tidlig involvering gir bedre kostnadskontroll. Når priser låses tidlig, reduseres faren for at kommunen opplever budsjettsprekk – et velkjent problem i offentlige prosjekter som for eksempel Stavanger rådhus.

Tett samarbeid tidlig i utviklingsfasen gjør det også mulig å avdekke risiko tidligere. Vi får en felles forståelse av hva som kan gå galt, og – ikke minst – hvem som skal bære kostnaden dersom uforutsette hendelser oppstår. Det gir trygghet for begge parter og mindre rom for konflikt.

Arkitektene arbeider mer målrettet når de får tydelige kostnadsrammer og pris-veiledninger tidlig i prosessen. Da blir fokuset rettet mot helhet, funksjonalitet og byggets identitet – ikke små detaljer som få legger merke til etter at bygget står ferdig. Arkitektens bidrag er avgjørende for at bygget skal være vakkert, funksjonelt og et godt sted å være, men kostnadsrammene må være tydelige allerede fra start.

Tillit og etablerte team

Like viktig som kontrakter og rammer er tillit. Et åpent og tillitsfullt samarbeid gir mer rom for kreativitet og bedre løsninger. Når vi som totalentreprenører får ta med våre egne rådgivere og arkitekter, bygger vi team som har jobbet sammen før. Det gir samhandling fra første dag, færre misforståelser og raskere beslutninger. Erfaring viser at etablerte team ofte leverer bedre prosjekter – både på tid, kostnad og kvalitet.

Det er ingenting i Lov om offentlige anskaffelser som hindrer kommunen i å involvere entreprenørene tidligere. Konkurranseelementet er like tydelig – og kanskje enda mer krevende – for totalentreprenørene. Min erfaring er at vi aksepterer lavere marginer når risikoen er tydelig kartlagt og ansvaret fordelt. Det samme gjelder ofte for våre underentreprenører, som også ser verdien av forutsigbarhet og erfaring fra etablerte team.

I tillegg kan tidlig involvering av tekniske entreprenører gi mer moderne og kostnadseffektive løsninger, som både reduserer investeringskostnader og sikrer bedre drift over tid – rett og slett fordi endelig valg kan tas tettere opp mot byggestart.

Gode erfaringer finnes allerede

Dette er ikke teori, men erfaring fra prosjekter vi selv kjenner: Haraldsvang skole i Haugesund, KF-skolen i Stavanger, de nye brannstasjonene i Stavanger og den nye energisentralen på Universitetet er alle utviklet på denne måten. Fellesnevneren er budsjettrygghet, høy kvalitet, kostnadseffektivitet, innovative løsninger og rask byggetid.

Vi trenger fagkonsulentene fra dag én. De er flinke til å sikre kvalitet, tekniske løsninger og langsiktig robusthet. Arkitektene er flinke til å forme byggets estetikk, indre funksjon og designelementene som gjør bygget godt å bruke. Entreprenørene er dirigenten som er dyktig til å sørge for effektive prosesser, kostnadsfokus og markedstilpassede innkjøp. Når alle får spille på sine styrker, får vi prosjekter som både holder budsjett, fungerer godt i drift og gir verdi for innbyggerne.

Tid for en smartere praksis

Med et mer bevisst forhold til hvordan fagkonsulentene brukes, kan Stavanger kommune både redusere kostnader og få bedre bygg. Kommunen kan også avdekke reelle kostnader tidligere – og dermed unngå å starte prosjekter som til slutt blir for dyre.

Nøkkelen er å flytte konsulentfokuset bort fra langdryge og kostbare utredninger – til tidlig samspill med entreprenørene, som på sin side er flinke til å forstå risiko, styre prosesser og bygge gode og funksjonelle bygg.