Krever å få vite hvor ofte e-tjenesten bedt om å bruke data fra nettovervåkningen

Etter mange års tautrekking og tilpasning til nyere praksis fra EMD, ble den mest kontroversielle delen av e-tjenesteloven vedtatt i fjor sommer. Den gir etteretningstjenesten hjemmel til såkalt bulk-lagring av datatrafikk som krysser Norges grenser, for å beskytte Norge mot eksterne trusler.

De innbakte rettsikkerhetsgarantiene knytter seg i hovedsak til den etterfølgende bruken av disse dataene.

Norsk internkommunikasjon

Problemet er at man ved å lagre all trafikk som krysser grensen, gjennom fiberkabler, i praksis også vil lagre kommunikasjon mellom norske borgere i Norge. Dette fordi internettets serverstruktur like gjerne sender din epost, som kanskje bare skal til nabokontoret, via utlandet. Loven pålegger derfor e-tjenesten å «gjennom utvalg og filtrering søke å hindre lagring (...) av metadata om kommunikasjon mellom avsender og mottaker som begge befinner seg i Norge.»

Ordlyden «søke å» er en erkjennelse av at det ikke vil være mulig å filtrere bort all intern, norsk kommunikasjon, konstaterte departementet i proposisjonen.

Ytringsfrihet

Dette er ikke nok, mener saksøkerne. Bak søksmålet står Stiftelsens Tinius, som er den største eieren i Schibsted, med partshjelp fra en rekke media- og forlagsorganisasjoner. De anfører at systemet vil krenke både retten til privatliv og ytringsfriheten. I stevningen skriver de blant annet:

«Systemet for tilrettelagt innhenting innebærer at myndighetene gis tilgang til mer eller mindre all datatrafikk som krysser den norske grensen, inkludert private meldinger mellom personer som befinner seg i Norge. Tilrettelagt innhenting griper derfor inn i kildevernet ved at myndighetene kan få innsyn i hvem som har kommunisert med journalister og innholdet i kommunikasjonen. En kilde som kommuniserer med journalister via elektroniske medier vil ikke kunne stole på at kommunikasjonen forblir fortrolig. Dette vil ha en nedkjølende effekt på det offentlige ordskiftet og borgernes vilje til å varsle om kritikkverdige forhold.»

Advokatene Jon Wessel-Aas og Emanuel Feinberg fra Glittertind er hyret inn for å føre saken. Påstanden er utformet blant annet som en fastsettelsesdom om at e-tjenesten «er uberettiget til å innhente, lagre og behandle elektronisk kommunikasjon ved tilrettelagt innhenting etter kapittel 7 i Lov om Etterretningstjenesten».

– Søksmålet angriper ikke e-tjenestens adgang til å bedrive etterretning i det digitale rom i seg selv. Det er klart at slik etterretning er en viktig del av moderne etterretningsarbeid. Det er samtidig like klart at masseovervåkning utfordrer grunnleggende rettsstatsprinsipper i et demokrati og derfor må holde seg innenfor visse rettslige rammer. Søksmålet gjelder mangler ved de rammene loven setter, skriver stiftelsen i en pressemelding.

Vil se statistikk

I stevningen kommer det også frem at saksøkerne vil krever fremlagt statistikk om hvordan denne loven er blitt brukt til nå. Det er domstolene, gjennom de hemmelige såkalte «kjelleravgjørelsene», som skal godkjenne søk i og uttak av informasjon fra den enorme datamengden. Disse kjennelsenes eksistens får offentligheten aldri vite om, men det vil saksøkerne forbigå. I stevningen skriver de: 

«Innholdet i rettens kjennelser etter E-tjenesteloven kapittel 8, er graderte, jf § 8-7, men det fremgår så vidt kan ses ikke at opplysning om at det er avsagt kjennelser, er gradert. Det bes derfor opplyst om følgende:

• Hvor mange kjennelser etter E-tjenesteloven kapittel 8 har Oslo tingrett avsagt siden lovens
• ikrafttredelse?
• I hvor mange av sakene har det vært gjennomført muntlige forhandlinger?
• I hvor mange saker har E-tjenestens begjæringer blitt tatt til følge?
• I hvor mange saker har henholdsvis E-tjenesten og/eller den særskilte advokaten anket tingrettens kjennelse til lagmannsretten og/eller videre til Høyesterett?»

Datatilsynet var blant de som i høringen mente at loven ikke overholdt de kravene EMD har oppstilt til denne type datainnsamling. «Datatilsynets hovedinnvending mot forslaget er at det fortsatt åpner for innhenting av metadata som lagres i 18 måneder uten en uavhengig forhåndskontroll», skrev tilsynet høsten 2022.

Hele stevningen finner du her.