Krever full granskning av norsk idrett etter skiskytterdødsfall

Sportskommentator Otto Ulseth og tidligere idrettstopp Bjørge Stensbøl mener dødsfallet til Sivert Bakken må føre til en uavhengig granskning.

Bilde av Sivert Guttorm Bakken da han 7. desember i år deltok i verdenscupen i skiskyting i Østersund i Sverige. Foto: MATHIAS BERGELD / Bildbyrån

Sportskommentator Otto UlsethOtto UlsethOtto Ulseth har hatt flere sentrale roller i idretten. Han har vært hovedtrener for Tromsø (fotball) og var Drillos assistent for det irakiske fotballandslaget. Han har jobbet i Norges Skiforbund, og han har vært sportsredaktør i Adresseavisen. mener norsk idrett befinner seg stadig lengre ut i gråsonene. Han er svært kritisk til Olympiatoppens toppidrettssjef Tore Øvrebø.

«Ingen vet ennå årsaken til det tragiske skiskytterdødsfallet. Men vi vet mer enn nok til å be om en uavhengig granskning av ledelsen i norsk idrett», skriver han i Trønder-Avisa.

Sivert Guttorm Bakken (27) hadde høydemaske på seg da han ble funnet død på sitt hotellrom i Lavaze i Nord-Italia lille julaften.

Det er uklart om denne masken har sammenheng med dødsfallet.

• Les også: Bakkens høydemaske stilt inn på 7000 m.o.h.

Bruk av simulert høyde var forbudt i norsk idrett fra 2003 og til 2021 – da det ble opphevet med et vedtak på Idrettstinget.

Den høydemasken som Bakken ble funnet død med, er et eksempel på metoder som ble tillatt fra 2021, skriver Ulseth – som påpeker at Bakken gjorde absolutt ingenting ulovlig og at årsaken til dødsfallet fortsatt er ukjent.

– Denne tragiske hendelsen må brukes til å sette søkelys på norsk idretts vandring i gråsonene. Det har vi nå holdt på med i fire år, og det er veldig mye som tyder på at vi går lenger og lenger inn i gråsonene. De etiske gråsonene, sier Ulseth til VG.

– Lenger og lenger inn i gråsonene, sier du?

– Da tenker jeg på all simulering av høyde, blant annet varme og forskjellige andre ting som man nå eksperimenterer med.

– Det er faktisk litt mer og litt verre enn vi er klar over, og offentligheten har fått kunnskap om.

– Hvordan vet du det?

– Det kan jeg ikke gå i detalj på, da.

– Men etter idrettstingsvedtaket i 2021, og Olympiatoppens agering og idrettsstyrets applaus i den forbindelse, har norsk idrett endret etisk kurs.

– I mange miljøer, og med Olympiatoppens mer eller mindre delaktighet, har man blitt veldig ivrig på å tøye grensene.

– Dette er en anledning til å få en ny debatt om det. Og det er veldig, veldig nødvendig etter mitt syn.

– Hva ønsker du?

– Jeg vil anbefale en uavhengig granskning av hva som foregår. På hvilken måte Olympiatoppen, særforbundene og NIF sentralt er informert eller involvert.

– Det mener jeg absolutt er på sin plass nå. Det kan ikke være noen er imot heller, fordi det er jo bare en søken etter sannhet.

– Hvem kan stå for en sånn granskning, tenker du?

– Nei, det må være et utvalg med troverdighet, da. Som har den riktige kompetansen. Og det bør kanskje settes ned av noen andre enn idretten selv. Jeg har jo anbefalt at statsråden burde tenke på det.

Bjørge Stensbøl var toppidrettssjef i Olympiatoppen fra 1991 til 2004. Han ledet arbeidet for å få høydehus inn i norsk idrett, og sto i en intens debatt på starten av 2000-tallet.

Stensbøl snudde etter hvert, og var imot at det skulle åpnes for bruk i 2021.

– Jeg deler Ulseths vurdering om at dette ikke først og fremst handler om enkeltpersoner, men om system og ledelse. Nettopp derfor mener jeg en uavhengig granskning er både riktig og nødvendig, sier han til VG.

Otto Ulseth mener toppidrettssjef Tore Øvrebø ved Olympiatoppen har håndtert saken de siste dagene «svært dårlig».

– Fordi?

– Idrettsstyret, eller idrettspresidenten, burde jo øyeblikkelig lagt ned et midlertidig forbud mot bruk av alle metoder for å manipulere høyde. Ellers så synes jeg jo at Tore Øvrebøs agering bærer preg av at han prøver å vaske hendene sine.

– Hva legger du i det?

– At mye av det som skjer i norsk idretts gråsoner i dag, det har Olympiatoppen god informasjon om. Og i verste fall er de også involvert i mye av det.

– Olympiatoppen er jo tett på miljøene og skal være tett på miljøene, og da kan de ikke liksom slå ut med hendene og late som om de ikke vet. For hvis de ikke vet, så er det like ille som om de vet.

– Og de er nødt til å vite.

Tore Øvrebø svarer at han er innforstått med at Otto Ulseth var imot at norske utøvere skulle følge samme regelverk for såkalt kunstig høyde som resten av verden.

– Norsk idrett var uenig med Otto. I denne aktuelle saken ønsker vi å vente til alle fakta er avdekket før vi konkluderer, sier Øvrebø til VG.

Han skriver også at Olympiatoppen ble grundig evaluert av et eksternt utvalg som la fram sin rapport i mars 2021.

– I etterkant av den rapporten gjennomførte vi flere justeringer av organisasjonen som ble godt mottatt i idrettsstyret og i idrettene vi samarbeider med.

– Vi har i lang tid hatt en fin framgang i resultatene i både etablerte og nye idretter. Disse er resultat av tett samarbeid mellom fagfolkene i Olympiatoppen, OLT-Coachene og utøvere og trenere i et mangfold av særidretter og grener, skriver Øvrebø.

Tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl understreker viktigheten av en granskning.

– Vi vet fortsatt ikke årsaken til dødsfallen til Sivert Guttorm Bakken, det er viktig å understreke. Men når det samtidig er reist alvorlige spørsmål om metoder, gråsoner og praksis i norsk toppidrett, er det avgjørende at alt kommer åpent og ryddig på bordet. Ikke minst av hensyn til de nærmeste, men også for idrettens egen troverdighet.

Stensbøl sier han selv har stått i en situasjon hvor norsk toppidrett ble gransket.

– Etter dopingsaken i sommer-OL i Sydney i 2000dopingsaken i sommer-OL i Sydney i 2000Vektløfteren testet under Sydney-OL i 2000 positivt på det anabole steroidet nandrolon. Han ble senere utestengt i seks måneder av Norges Idrettsforbund og Den internasjonale olympiske komité (IOC). I 2006 inngikk produsenten av kosttilskuddet som felte ham, amerikanske Universal Nutrition, et forlik med Grimseth, der de gikk med på å utbetale en millionerstatning, da det viste seg at kosttilskuddet inneholdt nandrolon uten at det sto på innholdslisten for produktet. ble det høringer i Stortinget. Det var krevende, men jeg opplevde det som riktig og nødvendig, sier han.

– Norsk toppidrett lever av tillit. Tilliten kan bare bevares hvis idretten tåler full åpenhet, også når det er ubehagelig.

Han roser generalsekretæren i skiskytterforbundet for at hun gikk tidlig ut og informerte om det hun visste.