Krever kutt i matmoms og billigere bensin

Fremskrittspartiet fremmer denne uka et representantforslag i Stortinget som har som mål å få ned prisen på energi og andre levekostnader.

I forslaget viser Frp til at det nå er kraftig oppgang i prisen på olje og gass i kjølvannet av krigshandlingene i Midtøsten. Dyrere energi gir økt risiko for dyrere drivstoff og høyere strømpriser for både folk og næringslivet.

Partiet vil blant annet halvere matmomsen i første omgang ut året, og i tillegg fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel.

– Prisene er skyhøye, og de kan øke enda mer hvis situasjonen i Midtøsten vedvarer. Vi vet at det også kan bli problemer knytta til kunstgjødsel. Det kan få konsekvenser for avlinger og for matvarepriser, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

Hun viser til at svenskene nylig halverte sin matmoms. Endringen kom i kjølvannet av flere år med høy prisvekst på matvarer.

– Her har vi en mulighet til å gi en håndsrekning, istedenfor at inflasjonen bare fortsetter oppover, sier hun.

Mandag holdt finansminister Jens Stoltenberg pressekonferanse i forkant av regjeringens budsjettkonferanse, der de skal bestemme rammene for statsbudsjettet.

Finansministeren varsler kutt og at utgiftssiden må barberes.

– Disse forslagene vil jo koste flere milliarder kroner, i en situasjon hvor finansministeren advarer om at pengebruken må være ansvarlig. Vil ikke dere nå sørge for at presset på renta øker ved disse grepene?

– Tvert imot. Det har jo finansministeren sjøl vist når det gjelder Norgespris. Det har bidratt til å redusere presset på inflasjonen. Det vil også dette forslaget bidra til. Gjør man ingenting, så er det nå overhengende fare for at dette faktisk kan bidra til renteøkninger, sier Frp-lederen.

Maner til ansvarlig pengebruk

Finansminister Jens Stoltenberg vil på sin side holde på lommeboka, og svarer slik på Frps oppfordring om kutt i skatter og avgifter.

– Det er viktig at vi er ansvarlige i pengebruken. For det kan bidra til at den gode utviklingen vi har hatt de siste årene, kan fortsette. Der arbeidsløsheten er lav, der stadig flere kommer i jobb, ikke minst i private bedrifter. Lønningene vokser mer enn prisene, og det er det viktigste. At folk får bedre råd ved at lønningene vokser mer i prisene, sier han.

– Regjeringa har lovt å føre en politikk for lavere renter og lavere prisvekst. Nå ble prisveksten 3,6 % i februar. Hva tenker du om det?

– Det er en påminning om at det var viktig at vi fikk prisveksten ned fra 6 -7 % for få år siden. Å få den ned i 2 %, det har vist seg å ta noe lengre tid. Den gode nyheten er jo tross alt at folk likevel har fått bedre råd, fordi lønninger og pensjoner har vokst mer enn prisene, sier han.

– Så du er ikke redd for økt rente nå?

– Det er Norges Bank som fastsetter renta. Stortinget og regjeringen må føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det er alltid viktig, men det er spesielt viktig i en tid med så mye usikkerhet ute i verden som vi ser nå, sier Stoltenberg.

Advarer mot lønns- og prisspiral – ber om LO-støtte til skattekutt

I representantforslaget skriver Frp at det i forkant av lønnsoppgjøret er viktig å forhindre at pris- og lønnsspiralen fortsetter, med dårlig skjult adresse til LO.

«Det viktigste er at folks kjøpekraft opprettholdes og forbedres. Dette kan gjøres ved at staten setter ned skatter og avgifter og lar folk beholde mer av egne penger. På denne måten kan Norge styrke konkurransekraften til konkurranseutsatt næringsliv»

Listhaug mener LO i stedet for å stå knallhardt på kravet om at lønningene skal stige mer enn prisene, bør støtte reduserte skatter og avgifter.

– Det som spiller noen rolle for LOs medlemmer er konkurransekraften i bedriftene de jobber i. Vi kan bidra til å opprettholde den, og dempe presset på renta. Mange LO-medlemmer har nok lån, og vil gjerne unngå renteøkning. Gå for lavere skatter og avgifter, det vil bidra til det beste for Norge og arbeidsfolk, sier hun.

Men LO-leder Kine Asper Vistnes går ikke med på at LOs lønnskrav fører til at folk blir fattigere fordi deres lønnskrav fører til en evig runddans der prisene bare øker og øker.

– Nei, det et stemmer ikke. Vi tar alltid hensyn til de tallene som vi har på bordet, og det er det vi forhandler ut ifra. Så det er jo sånn frontfagsmodellen fungerer, at vi forholder oss til den. Og hvis alle forholder seg til den ramma, så er jo det en ansvarlig inngang til økonomien som helhet. Det er det som er vår jobb. Og tvert imot så bidrar jo frontfaget til å ha orden på disse tinga, ikke til å forrykke det, sier hun.

– Feil politikk

– Kutt i skatter og avgifter i stedet for å fremme lønnskrav som presser prisene i været, sier Frp -lederen?

– Dette er feil politikk. Vi forhandler lønn på en forsvarlig måte. Det er mer omfordelende enn å flikke på skatter og avgifter. Og vi skal ha vår rettferdige andel av verdiskapinga. Det er den måten vi har gjort det på, som også har tjent økonomien godt. Og som er best for alle lønnsgruppene. Den tar hensyn til også lavtløntegrupper. Det gjør ikke skatte – og avgiftskutt, sier Vistnes.