Kristiansand, der vi skaper og deler

Kanskje handler den om en bedre løsning i helsetjenesten, noe for industrien eller et produkt hun savner i hverdagen. Mange spørsmål melder seg når man vil starte noe nytt, men ett spørsmål burde hun slippe å stille seg: «Må jeg flytte til Oslo for å få dette til?». Det naturlige spørsmålet burde være: «Hvem ringer jeg i Kristiansand?».

I dag er det for ofte uklart hvor veien inn går. Ja, vi har mange gode miljøer, lavterskeltilbud, kurs og dedikerte gründermiljøer, men veien inn oppleves likevel lang. Det må vi gjøre noe med hvis vi mener alvor når vi sier at arbeid skal være førsteprioritet. Før vi kan dele, må vi skape. Det er den rekkefølgen velferden vår bygger på, og den rekkefølgen en by i vekst må holde fast ved. Da holder det ikke å si at vi er næringsvennlige. Det må merkes i hverdagen til dem som driver næringsvirksomhet, stor som liten, i Kristiansand.

Når vi spør ulike miljøer hva som skal til, peker mange på det samme: forutsigbare rammer, mindre friksjon og et opplegg som er til å forstå. Likebehandling. At saker ikke stopper opp i tungrodd byråkrati. Mange peker også på mangel på relevant arbeidskraft. Vi har et universitet, fagskoler og videregående skoler som uteksaminerer fremtidens arbeidere, men likevel sier mange bedrifter at de sliter med å finne kompetansen de trenger, og at utdanningene henger etter tempoet ute i virksomhetene. Her må vi som politikere være tydelige. Vi trenger en tettere og mer ærlig dialog mellom arbeidsliv og utdanning. Næringslivet må sterkere inn i utviklingen av studier og fag. Studentene må få jobbe mer med reelle oppgaver fra lokale bedrifter. Da blir det lettere å se for seg en fremtid her. Og det er jo nettopp det vi vil.

Helsesektoren viser hvor viktig dette er. Vi vet at vi vil mangle folk framover, samtidig som nye digitale løsninger og medisinsk teknologi vokser fram. Vi kan både løse egne velferdsutfordringer og bygge arbeidsplasser innen helsenæring. Så er det alle dem som vil starte noe eget. Vi har i dag et omfattende støtteapparat, regionalt og nasjonalt, med fond, inkubatorer, programmer og tilskudd. Mange har fått avgjørende hjelp. Samtidig hører vi en bekymring: at flere blir hengende for lenge fast i støttesystemet, og for lite i utviklingen av selve virksomheten.

Vi møter gründere som bruker mer tid på å skrive søknader enn på å møte kunder. Som føler at de må lære seg et eget språk for å passe inn i ordningene. Da har vi bommet. Støtte skal gi ro og trygghet til å sette fart, ikke dra oppmerksomheten bort fra kjerneoppgaven. En vei videre kan være at offentlig støtte kobles tettere til kompetanse, ikke bare penger. Får du tilskudd i en kritisk fase, bør du samtidig få tilbud om en erfaren styreperson eller mentor som har vært gjennom opp- og nedturer før. Mange gode ideer har strandet fordi styret var for svakt, eller fordi gründeren sto alene i vanskelige valg. Det er verdt å se på.

Vi må også tørre å snakke om kapital. Kristiansand har betydelige private formuer, men fortsatt finner for lite av dem veien inn i nye bedrifter. Samtidig vet vi at noen ønsker å bidra mer direkte, men ikke vet hvor de skal begynne. Det er enkelt å investere i eiendom, men det genererer mindre verdiskaping enn å investere i vekst. Her mener jeg kommunen kan ta en tydeligere rolle som døråpner: synliggjøre investorer som vil bidra, skape møteplasser mellom kapital og ideer, og gjøre det mindre avhengig av tilfeldige nettverk hvem som får sjansen. Folk som skaper noe nytt, trenger også et sted å være. Et sted å dele kaffen, bekymringene og ideene. Vi trenger flere miljøer der studenter, forskere, gründere, investorer og etablerte bedrifter sitter sammen for å skape.

I dag sitter Arbeiderpartiet i opposisjon i Kristiansand. Det betyr at vi ikke styrer kommunen, men det fritar oss ikke for ansvar. Tvert imot gjør det det enda viktigere å være tydelige på hva vi vil, lytte til dem som skaper arbeidsplasser, og være en konstruktiv kraft for endring. Vi vil fortsatt være partiet for fellesskap og trygghet. Men vi vil tydeligere være partiet også for dem som skaper arbeidsplasser. Vi vil lytte mer, besøke flere bedrifter, justere kurs når vi bør og kan, og bruke den politiske makten vi faktisk har til å gjøre det lettere å skape her.

«Skape og dele» er to sider av samme prosjekt. Jo mer vi skaper sammen, jo mer har vi å dele og jo bedre blir velferden som fortsatt bygger landet. Hvis vi lykkes, vil gründeren på 25 ikke lure på om hun må flytte. Hun vil vite at Kristiansand er et sted der det går an å både skape og dele. Det er den byen vi vil være med å bygge.