Kristiansand kommune mottar i år 90 millioner kroner i utbytte fra Å Energi. Det høres greit ut. Det er det ikke.

Å Energi betaler i 2026 totalt 1,5 milliarder kroner i utbytte til sine eiere. Hadde Kristiansand beholdt sin opprinnelige eierandel på 27,8 prosent i Agder Energi, ville bildet vært et annet.

Da Agder Energi fusjonerte med Glitre Energi og ble Å Energi, ble alle Agder-kommunenes andeler utvannet. Agder-kommunene samlet gikk fra å eie over halvparten av Agder Energi til å eie 39 prosent av det nye, større selskapet. Hadde Kristiansand aldri solgt seg ned, ville kommunens andel av Å Energi i dag vært rundt 20 prosent. Det ville gitt et utbytte i år på omtrent 300 millioner kroner. Differansen mot dagens 90 millioner er 210 millioner kroner. I 2001 valgte et flertall i kommunestyret å selge det meste av Kristiansands aksjer i Agder Energi til Statkraft. For 22,5 prosent av aksjene fikk byen rundt 2,5 milliarder kroner. Da vedtaket falt, var løftet klart: pengene skulle settes på fond, og avkastningen skulle gå til skole og kultur. Det var begrunnelsen som ble gitt til innbyggerne. Det var ikke det som skjedde.

Pengene ble plassert i stiftelsen Cultiva, utenfor folkevalgt kontroll. Det er verdt å merke seg at Fædrelandsvennens ansvarlige redaktør allerede dagen etter vedtaket karakteriserte den offentlige debatten som «skuebrød og spillfekteri over en beslutning og en konklusjon som har vært truffet år tilbake». Beslutningen var med andre ord tatt lenge før innbyggerne fikk si sitt.

En stiftelse er ikke et kommunalt fond. Fremtidige kommunestyrer kan ikke instruere den, omgjøre beslutningene dens eller omprioritere midlene når innbyggernes behov endrer seg. Den styres av et styre som selv avgjør hva pengene skal brukes til. Løftet om skole og kultur ble til støtte for Kunstsilo, Vipers og digitaliseringsprosjekter etter styrets eget forgodtbefinnende — ikke etter prioriteringene til dem som ble valgt inn i kommunestyret.

Da kunstsiloen trengte 100 millioner kroner, bevilget Cultivas styre pengene uten at en eneste folkevalgt hadde noe de skulle ha sagt. Tidligere SV-politiker Torbjørn Urfjell, som i sin tid raste mot opprettelsen av Cultiva, uttalte til Fædrelandsvennen i januar 2018, i forbindelse med nettopp denne bevilgningen, at det var «deilig å ikke sitte her som folkevalgt, men som styremedlem for en stiftelse som vil noe». Det er en avslørende kommentar. Deilig for hvem? Rådmannen som forberedte og tilrettela for hele aksjesalget, ble selv ansatt som første direktør i stiftelsen som mottok pengene. Det burde ha utløst en langt mer kritisk debatt enn det gjorde.

Kristiansand er i dag en kommune med stram økonomi. Tjenester kuttes, ansatte sies opp og politikere diskuterer salg av kommunale eiendommer for å få budsjettene til å gå opp. Samtidig forvalter Cultiva en kapital på over 2,4 milliarder kroner og deler ut penger etter eget forgodtbefinnende.

Vannkraft er ikke som andre investeringer. Et vannkraftverk produserer inntekter i hundrevis av år, uavhengig av konjunkturer og børskurser. Det kommunestyret solgte i 2001, var ikke bare aksjer. Det var en permanent inntektsstrøm som tilhørte alle fremtidige generasjoner av kristiansandere. Den beslutningen kan ikke reverseres.

90 millioner er ikke et tegn på god forvaltning. Det er en påminnelse om hva som gikk tapt.