– Vi var på vei opp mot Nordpolen da vi fikk den tragiske beskjeden om at han var gått bort.
Det sier skipssjef Geir-Martin Leinebø.
– Det var jo ikke noen kjekk beskjed å få, og det satte en demper på hva vi skulle gjøre, om vi skulle stoppe opp eller vurdere det. Vi valgte å fortsette videre i henhold til oppdraget vårt, forteller Leinebø.
Valget om å gå de siste 60 milene frem til polpunktet handlet både om oppdraget og om å ære kongens minne.
Møttes personlig i sommer
– Vi var så heldige at vi fikk møte ham i fjor sommer ved å følge fartøyet hans da han var på Bjørnøya og Svalbard. Vi fikk møte ham personlig og prate med ham.
Skipssjef Geir-Martin Leinebø valgte å fullføre forskningsoppdraget mot polpunktet.
– Med det inntrykket vi fikk av ham da, er jeg overbevist om at han ville at vi skulle fortsette oppdraget.
Viktig å vise flagget
– Det er viktig at Kystvakten viser flagget også på Nordpolen. Det er jo den nordligste delen av Norge som har ansvar helt opp til polpunktet, så det er like viktig som den sørligste delen.
Salutt og ett minutts stillhet
Etter at de krevende forskningsoppgavene var utført, samlet skipssjefen hele besetningen på over 70 personer til en høytidelig markering på dekk.
Fartøyet klarte å bryte seg opp til Nordpolen, lørdag morgen.
Foto: Ceslav Czyz, Norsk Polar Institutt / NRK– Vi har hatt oppstilling på dekk der vi informerte hele besetninga. Da informerte vi om hva som hadde skjedd, og vi tok ett minutts stillhet for Hans Majestet.
– I tillegg iverksatte vi en salutt til ære for ham. Det var en fin markering vi hadde da vi fikk vite om den triste meldinga, sier Leinebø.
Følelser på toppen av verden
Å befinne seg på toppen av verden i en slik stund ga en helt spesiell ramme.
– I utgangspunktet er det spesielt å komme til Nordpolen. Nå har vi vært der tre ganger før med KV «Svalbard», så sånn sett har vi vært der før.
– Men denne gangen var det ekstra spesielt når vår øverste sjef går bort. Det blir en annen stemning.
– Det er en glede over å ha kommet fram, men samtidig kjenner man sorg over å miste en så respektert konge. Du møter egentlig følelser helt ytterst på begge skalaene.
Kongen var en ekte sjømann
Skipssjefen er ikke i tvil om hva kongen selv ville syntes om markeringen.
– Jeg tror faktisk han ville ha satt pris på det. Han var jo en sjømann og en seiler.
– Da vi møtte ham i sommer, var han veldig interessert i det sjømessige og spurte hvor høye bølger det var på vei opp til Svalbard.
– Han hadde et voldsomt fokus på sjøen, så jeg tror nok han hadde satt pris på at vi tenkte på ham på det nordligste punktet.
Hardt arbeid for klimaforskningen
Før markeringen og bildebeviset ved Nordpolen-skiltet var det hardt arbeid som sto på timeplanen.
Fartøyet var ute på et ugradert oppdrag for Nansen-senteret for å hente opp og sette ut måleutstyr for klimaforskning, samt bore hull i isen.
– Da vi kom opp til polpunktet, var førsteprioriteten å få satt ut forskningsutstyret, bore hull i isen og ta målinger på flere isstasjoner.
– Det vi er her for, er forskning for Nansen-senteret slik at de får forske på klima og endringene i området. Vi er ikke her bare for gøy, for å si det sånn, understreker Leinebø.
Fartøyet er ute på et ugradert oppdrag for Nansen-senteret for å hente opp og sette ut måleutstyr for klimaforskning.
Foto: Tove Jensen / NRKTilstedeværelse i Arktis
Samtidig handler ferden om nasjonal beredskap og suverenitetshevdelse.
– For vår del handler det også om å vise flagget her oppe. Det er stadig flere nasjoner og flere båter her oppe, så da er det viktig at vi som en arktisk nasjon også kan vise det norske flagget.
– Det er jo vårt ansvarsområde for søk og redning. Derfor er det utrolig viktig at vi kombinerer både forskning og tilstedeværelse her oppe, avslutter skipssjefen.
Publisert 30.08.2026, kl. 21.18 Oppdatert 31.08.2026, kl. 07.34












English (US)