Landets eneste vindkraftlinje på VGS legges ned: – Veldig trist

Norge har storstilte ambisjoner om vindkraft til havs. Regjeringen har satt et mål om 30 GW havvind innen 2040. På land ønsker regjeringen også flere vindturbiner.

Satsingen står i sterk kontrast til det som skjer i Egersund: Der legges Norges eneste vindkraft-linje ned.

– Det er veldig trist, for vi er i en bransje hvor vi er helt avhengig av flere norske fagfolk, sier Anton Brundtland Gustafsson.

Sammen med Olaf Kruk er han tredjeårselev ved energioperatørlinjen på Dalane videregående skole i Egersund.

– Det er en industri som ikke kommer til å slutte å vokse, mener Olaf Kruk.

Mangel på læreplasser

Rektor Tor Magne Rotevatn ved Dalane videregående skole har tilbudt denne linjen ved skolen i over et tiår.

– Hva gjør at det er krevende å få læreplasser i en industri som i utgangspunktet vokser her til lands?

– Vi har vel konkludert med at de ikke ser behovet for denne utdanningen, og at det finnes andre veier til et fagbrev i energioperatørfaget som brukes og som fortsatt vil kunne brukes når vår utdanning ikke lenger eksisterer, sier rektoren.

I tillegg har skolen stått overfor én utfordring.

– Det har vært krevende å finne nok med læreplasser for elevene. Uten læreplasser er det vanskelig å videreføre dette tilbudet, sier han.

I juni 2024 ble det enstemmig vedtatt i Rogaland fylkesting at linjen skulle legges ned, hvor to forhold understrekes: Det er svært få læreplasser i bransjen, og svært få søkere til linjen over flere år.

Rektoren synes nedleggelsen er vemodig.

– Vi har bygget opp en utdanning med høy kvalitet, og det er med en bismak vi må avslutte. Det er utrolig viktig for Norge og for næringen at vi utdanner fagarbeidere til vindkraftindustrien fremover, sier han.

– Vil kreve flere tusen vindteknikere

Havvind-ekspert og daglig leder for energiselskapet Energy Innovation i Egersund, Frank Emil Moen, synes utviklingen er urovekkende.

Han anslår et behov for rundt 200.000 jobber innen vindindustrien i Europa fram mot 2030.

– Utbyggingen av havvind i Norge vil kreve flere tusen vindteknikere bare i Norge. Vi risikerer et stort underskudd av kvalifisert personell når utbyggingstempoet tar seg opp de kommende årene, sier Frank Emil Moen.

Til tross for regjeringens storsatsing, er det også motvind for norsk vindkraftsatsing på andre fronter.

• Et ekspertutvalg har nylig anbefalt regjeringen å sette havvind-satsingen på pause for å kutte i inntektsskatt.
• Planene om et havvindanlegg i Suldal i Rogaland, som skulle sikre 4000 arbeidsplasser, er skrinlagt.

Eksperten er likevel klar på hva sektoren trenger fremover, særlig med tanke på regjeringens energimål.

– Det er et svært stort behov for vindteknikere i Europa og globalt. Også i Norge er det underskudd for vindkraft-arbeidere. I tillegg forventes det en økning i landvindsprosjekter. Behovet for kvalifisert personell vil bare vokse, mener Moen.

Et alternativ til energioperatørlinjen er å gå et yrkesfaglig og studiespesialiserende løp, og deretter ta fagbrev som energioperatør.

Da velger elevene først en retning innenfor teknologi- og industrifag, elektro og bygg og anlegg, før de går inn i en læretid på to år.

Havvind-eksperten mener imidlertid at det vil bli enda vanskeligere for elever å få tilbud om læreplasser når det spesialiserende utdanningstilbudet fjernes.

Equinor: – Det er dumt

Energiselskapet Equinor har også gjort justeringer og kutt i sin fornybar-satsing.

– Vi satser på havvind og har troen på at havvind skal bli en viktig og stor industri i Norge. Dette er kompetanse vi trenger fremover. Så vi synes det er dumt, samtidig som vi forstår at videregående skoler må tilpasse etterspørselen etter de retningene de har, sier pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold.

I fjor tok energiselskapet inn 160 lærlinger fra blant annet yrkesfag og studenter med høyere utdanning.

– Vi kan alltid diskutere om vi burde tatt inn enda mer. Vi er veldig opptatt av å ta inn lærlinger hvert år. Det er en viktig del av rekrutteringen vi gjør til vårt selskap, sier han.

Samtidig legger han ikke skjul på at de også blir nødt til å tilpasse seg etterspørselen, som skolen nå opplever.

– Vi må også tilpasse oss det behovet som vi ser fremover, samtidig som vi prøver å være gode i rekrutteringsprosessene, sier Eidsvold.