Lege satt fengslet for voldtekter – så fikk han lov til å jobbe i Norge

I sommer ble legen Christian Abi-Khalil (39) dømt til åtte års fengsel for voldtekter av ni pasienter.

– Jeg kunne bare ikke forstå hva som skjedde, fortalte et offer i avhør, ifølge svenske Expressen.

Han oppsøkte egentlig legen på grunn av vektproblemer. Men så skal han ha blitt bedt om å ta av seg klærne.

– Jeg var litt skeptisk og spurte hvorfor. Han sa bare at det var slik det fungerte. Deretter holdt han meg nede på sengen. Så ba han meg trekke ned underbuksene mine slik at kjønnsorganene mine ble blottet, sa mannen.

Christian Daniel Robin Béchir Abi-Khalil (39).

Svensk lege.

Mannen fortalte at han merket at kroppen instinktivt advarte ham, men sa at det som hendte etterpå var «for bisart» til å fatte.

Basert på legens journaler og forklaringer fra ofrene fant svensk rett det bevist at:

• I perioden 2021 til 2024 skled det som skulle være normale undersøkelser på legekontoret over i seksuelle handlinger fra legen.
• Abi-Khalil undersøkte mennenes kjønnsorganer uten grunn og utførte onani-lignende handlinger på pasientene.
• Legen utførte også oralsex på pasienter.

Ifølge forsvareren har Abi-Khalil (39) hele tiden hevdet sin uskyld.

VG kan nå avsløre at norske helsemyndigheter ga Abi-Khalil og en annen lege grønt lys til å jobbe med pasienter her – selv om de hadde alvorlige overgrepssaker mot seg i Sverige.

Informasjon om overgrepene var bare var noen klikk unna.

Hvorfor ble de ikke stoppet?

Alarmen går hos de lokale helsemyndighetene i Uppsala i Sverige en vårdag i fjor.

En av deres leger, Abi-Khalil, får beskjed om at han er utestengt fra klinikken der han arbeider som allmennlegeallmennlegeAllmennleger undersøker og følger opp pasienter med et bredt spekter av sykdommer og helseplager. De er ofte pasientens første kontakt med helsevesenet..

Han får hverken ta kontakt med pasienter eller kolleger og må signere på et brev om at han har mottatt beskjeden. Få dager senere dukker papirene opp i databaser med svenske dokumenter fra offentlige institusjoner:

Legen ble utestengt fra jobben i april 2024. Foto: Faksimile

Men årsaken står det ikke noe om. Den dukker først opp i referatet etter at arbeidsgiveren og den lokale legeforeningen møtes om saken. En pasient har anmeldt ham for seksuell trakassering:

«Politiet har sendt arbeidsgiver en forespørsel om legejournaler fra et besøk på klinikken.»

Noen måneder senere får legen sparken, også dette ifølge offentlige svenske papirer.

Oppsigelsen er signert av sjefen for helseområdet i Uppsala fylke, Fredrik Settergren.

Han møter flere av ofrene som tar kontakt. Historiene de fortalte var rystende, forteller han i dag.

– De utsettes for overgrep i stedet for å få hjelp. Og de føler dessverre skam over at de er rammet. De er modige som velger å stå frem, sier Settergren til VG.

Fredrik Settergren.

Leder for helseområdet i Uppsala fylke

– Mennene forteller at tilliten til hele helsevesenet er skadet. Noen sier de ikke vet om de tør gå til lege igjen. Andre nekter å ha en mannlig lege, sier han og fortsetter:

– Når man sitter sammen med dem og hører historiene, griper det virkelig tak i deg. Vi skal tilby gode helsetjenester til innbyggerne, men i stedet ble de utsatt for overgrep. Det er en veldig vanskelig følelse også for oss i helsetjenesten.

I desember blir omfanget av saken tydeligere. I dokumenter fra Uppsala tingrett som VG har innhentet står det sort på hvitt at statsadvokaten mistenker legen for seksuelle overgrep.

I starten av januar 2025 rapporterer Uppsala region inn Abi-Khalil til det svenske helsetilsynet, IVO, som har ansvar for å vurdere om helsepersonell er skikket til å ha autorisasjon.

Settergren forklarer sakene og advarer om at Abi-Khalil, da han ble utestengt fra jobben med full lønn, tok arbeid andre steder. Og han har et selskap som brukes ved korte vikariater på sykehus.

Få dager senere ligger også disse dokumentene søkbare i svenske databaser.

Settergrens rapport til det svenske helsetilsynet. Foto: Faksimile

Abi-Khalil er fortsatt ikke pågrepet eller fengslet.

I jobbprofilen på LinkedIn opplyser legen at han jobbet på Nordlandssykehuset i Norge i 2011.

Og han har en gyldig norsk legeautorisasjonlegeautorisasjonAutorisasjon er en offisiell godkjenning som gir en person rett til å utøve et yrke, for eksempel som lege..

Men selv om fire pasienter nå har anmeldt Abi-Khalil, varsler ikke svenske myndigheter sine kolleger i Norge.

Det blir i stedet Abi-Khalil selv som tar kontakt.

Uten jobb i Sverige vil han ha nye papirer for å jobbe med norske pasienter.

Den 27. januar i år ber han Helsedirektoratet i Oslo om godkjenning som allmennspesialistallmennspesialistEn allmennspesialist er en lege som har spesialisert seg i allmennmedisin, som innebærer å gi generell medisinsk behandling til pasienter. i Norge.

Det viser dokumenter VG har fått innsyn i.

Med slike papirer kan han enklere bli fastlege, ta høyere takst, starte privat praksis eller jobbe på sykehus – med nye og uvitende pasienter i Norge.

Har du tips til denne saken? Send e-post til: bad-practice@vg.no.

6. februar ber saksbehandleren i Helsedirektoratet om en bekreftelse på legens svenske autorisasjon fra sine kolleger i Socialstyrelsen i Stockholm

Hun ber også om opplysninger fra det europeiske varslingssystemet for avskiltede leger, IMI, viser den interne saksbehandlingen VG har fått innsyn i.

Mens henvendelsene behandles, skjer ting raskt i Uppsala:

Allerede neste morgen, den 7. februar, pågripes og varetektsfengsles Abi-Khalil. Han er siktet for fem voldtekter og mistenkt for et sjette overgrep.

Både SVT og et nasjonalt fagblad for leger slår opp saken samme dag:

«Det handler om yngre menn», uttaler statsadvokaten.

«Svært alvorlige påstander som vi tar på største alvor», sier Settergren.

Samme dag, noen mil sørover i Stockholm, svarer Socialstyrelsen til Helsedirektoratet:

Mannens legeautorisasjon er helt i orden og han har ingen begrensninger.

Svaret fra Socialstyrelsen. Foto: Faksimile

Det samme svarer IMI. De positive svarene kommer til tross for at arbeidsgiveren, politiet og svenske helsemyndigheter har:

• Undersøkt overgrepsanklagene i ni måneder.
• Nektet legen å komme på jobb – og sagt ham opp.
• Startet en gransking.
• Tatt ut siktelse og pågrepet ham.

Men Helsedirektoratet har ikke spurt om slike ting.

De har bare spurt om autorisasjonen er gyldig.

Og så lenge legen ikke har en rettskraftig dom mot seg, inndrar ikke IVO autorisasjonen får VG opplyst.

Så, mens Abi-Khalil sitter i varetekt siktet for voldtekt av fem pasienter, fortsetter Helsedirektoratet saksbehandlingen i Oslo.

Interne notater VG har innsyn i viser ingen tegn til at direktoratet henvender seg andre steder når de vurderer om mannen bør få jobbe med norske pasienter som allmennspesialist.

Det er ingen spor av søk eller henvendelser til svenske domstoler, politi eller noen av hans tidligere arbeidsgivere.

Helsedirektoratet spør heller ikke det svenske helsetilsynet om det foreligger klager eller tilsynssaker.

Da kunne de fått vite at mannen allerede var under gransking for overgrep mot pasienter.

Og den 17. februar i år, på den ellevte dagen i varetekt, får den voldtektssiktede legen en e-post fra Helsedirektoratet.

Søknaden er innvilget:

VG har sladdet navn på saksbehandler. Foto: Faksimile

Om mannen slipper ut av varetekt kan han nå umiddelbart jobbe med nye uvitende pasienter i Norge.

Mens politiet etterforsker hva som foregikk inne på kontoret hans i Uppsala sentrum, velger de å holde ham varetektsfengslet.

Når saken går for retten, kommer alt for dagen.

Legen erkjenner noen av forholdene. Resten mener han var nødvendig behandling.

Dommeren er ikke enig.

24. juni i år får han syv års fengsel for overgrep mot ni pasienter, hvorav to tilfeller dømmes som voldtekt.

Svenske riksmedier identifiserer mannen med navn og bilde på forsidene:

Mannen anker til lagmannsretten. Svenske helsemyndigheter har fortsatt ikke inndratt papirene hans. Om han slipper ut mellom rettssakene, kan han jobbe i Norge med nye pasienter.

Papirene hans er fortsatt gyldige her.

Faksimile fra Norges helsepersonellregister torsdag 23. oktober 2025. Foto: Faksimile

Men han holdes fengslet og i september skjerper Svea lagmannsrett straffen:

Abi-Khalil dømmes for ti voldtekter og til åtte år i fengsel.

At lege-pasient-relasjonen er misbrukt, bidrar til å skjerpe straffen, skriver dommeren. Legen må også betale flere hundre tusen kroner i erstatning til flere av ofrene.

Svea hovrett i Stockholm

I oktober avviser svensk høyesterett anke og dommen blir rettskraftig. Forsvareren sier til VG at mannen hele tiden har hevdet sin uskyld.

– Rettsprosessen mot ham har vært dypt urettferdig. Han har ikke kunnet forsvare seg mot anklagene, fordi det er ord mot ord, sier Anders Sjögren til VG.

Forsvareren sier han ikke vet om klienten har jobbet i Norge de siste årene.

Nordlandsykehuset bekrefter overfor VG at legen jobbet der i flere perioder mellom 2009 og 2011. Våre undersøkelser har foreløpig ikke funnet spor av at han har jobbet i Norge etter det.

VG ble tipset om dommene mot Abi-Khalil i slutten av oktober. Tipseren mistenkte at legen også hadde norsk autorisasjon.

Det tok VG rundt et kvarter med søk på legen for å fremskaffe dokumentene som omtales i denne saken.

Dokumentene har vært tilgjengelige lenge.

Søkene ble gjort i Acta Publica, en av flere databaser som i mange år har gjort det mulig å søke i ferske dokumenter fra svenske offentlige institusjoner.

Helsedirektoratet har samme muligheter, men de bruker dem ikke.

Det bekrefter avdelingsdirektør Cathrine Lien Jensen. Hun leder arbeidet med søknader om utenlandske autorisasjoner i Norge.

Cathrine Lien Jensen

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

– Avgjørelsen var riktig ut fra den informasjonen vi satt på da. Selv om man er varetektsfengslet er man ikke dømt. Etter dagens varslingsrutiner får ikke vi vite om slike saker i andre land før det foreligger dom eller vedtak om avskilting der, sier Lien Jensen til VG.

– Hvis vi hadde vært kjent med rettsprosessene i de sakene som er omtalt her, ville vi trolig satt behandlingen av autorisasjonssøknaden på vent til det forelå en dom i saken, sier Lien Jensen.

– Hvorfor går dere glipp av denne informasjonen når dere gjør bakgrunnssjekker i Sverige?

– Personen fikk norsk autorisasjon og spesialistgodkjenning før det forelå en dom mot ham i Sverige. På forespørsel fikk vi ingen informasjon fra svenske myndigheter om at dette var noe annet enn en helt vanlig søker med full yrkesrett til å være lege i Sverige, sier Lien Jensen.

Men på spørsmål fra VG avviser Lien Jensen at saksbehandlerne selv skulle lett etter informasjon om tilsyn eller rettsprosesser mot legen:

– Hvis vi skulle snudd på dette, slik at vi for hver enkelt av våre 2500 årlige autorisasjonssøkere fra EU-land skulle spurt rettsvesenet i utdanningslandet om de kunne være i en rettsprosess, og andre land skulle gjort tilsvarende med alle sine søkere, ville det krevd uforholdsmessig mye ressurser både fra rettsvesen rundt i Europa og fra autorisasjonsmyndighetene, sier Lien Jensen.

8740 svenske leger har papirer i Norge, ifølge Helsepersonellregisteret. Det er den klart største gruppen med utenlandske statsborgere som kan behandle norske pasienter.

Og saken om den voldtektsdømte legen er ikke unik.

I slutten av mai 2024 ga Helsedirektoratet autorisasjon til en svensk mann (61) som allerede var funnet skyldig i seksuelle krenkelser mot to pasienter i Lund tingrett i Sverige.

Et Google-søk på legens navn mens Helsedirektoratet hadde saken til behandling, ville fortalt om dommen for seksuelle overgrep 3. april 2024.

Han fikk autorisasjon i midten av mai samme år.

– Vi har ikke rutiner for å google søkere, sier Lien Jensen til VG.

Akuttmottaket i Lund i Sverige. Foto: Johan Nilsson / TT / TT Nyhetsbyrån / NTB

Også denne legen søkte seg til Norge etter at svenske myndigheter åpnet gransking mot ham.

Dommene er tidligere omtalt i VG og rettskraftige. Han fikk den norske autorasjonen suspendert i høst etter at VG stilte spørsmål til Helsetilsynet om denne saken:

Les også: Legen ble avskiltet for å ha tatt pasientens bryst i munnen

VGs gjennomgang viser hvordan Helsedirektoratet våren 2024 jobbet med å gi mannen legeautorisasjon, mens svenske myndigheter jobbet med å ta den fra ham.

– Hvorfor ga Helsedirektoratet legen en autorisasjon i Norge – etter – at tingretten i Sverige hadde dømt ham for seksuelle krenkelser mot to pasienter?

– Han sendte søknad om norsk autorisasjon i november 2022 og Helsedirektoratet gjorde en tilsynssjekk med svenske myndigheter i desember 2023. Det svaret vi da fikk fra svenske myndigheter var at han ikke hadde begrensninger i sin yrkesrett, sier Lien Jensen.

Tross dommen hadde han fortsatt ikke begrensninger i yrkesretten i Sverige da han fikk norske papirer i slutten av mai i fjor.

Men han var avskjediget, varslene om seksuelle krenkelser var kjent for svenske helsemyndigheter og det lå dokumenter lett tilgjengelig i svenske domstoler:

Foto: Faksimile: Svenske

– Stiller dere de riktige spørsmålene i bakgrunnssjekkene dere gjør?

– Vi har til nå bedt søkerne oppgi om det er andre opplysninger som kan være relevante for autorisasjonsvurderingen. Vi har allerede sett på hvordan vi kan spisse dette spørsmålet, slik at søkerne blir bedt om å opplyse om rettslige prosesser de er eller har vært involvert i.

– Men det vil fortsatt betinge at søkerne svarer ærlig på disse spørsmålene, legger hun til.

Før publisering av denne artikkelen åpner likevel Lien Jensen for at det kan komme endringer i Helsedirektoratets behandling av søknader fra utenlandsk helsepersonell.

– Basert på det som kommer frem her er det grunn til å se på om helsemyndighetene i ulike land burde varsle hverandre allerede når det opprettes tilsynssaker og ikke så sent som i dag, sier Lien Jensen.

– Vi vil se nærmere på om vi i saksbehandlingen av både spesialistgodkjenning og autorisasjon kan endre rutinene for å fange opp forhold som er relevante for de godkjenningene som gis i Norge, sier hun.

– Vi har i dag ikke hjemmel til å kreve vandelsattester av søkere. Det ønsker vi oss. Vi skulle også ønske oss at det var et felles EU-krav som er strengere enn i dag. Det må være noen minstestandarder for når man tar autorisasjoner fra helsepersonell og når man varsler hverandre.

Hun sier direktoratet vil ta opp funnene med kolleger på nordiske samarbeidsmøter.

– Det finnes tilsvarende forum for samarbeid mellom de europeiske godkjenningsmyndighetene for leger. Saken er allerede løftet for drøfting i dette forumet.

– Hvordan vil man unngå slike situasjoner i fremtiden?

– Nå som det er oppmerksomhet på viktigheten av å bruke varslingssystemet i flere land, håper vi også at dette kommer på den politiske agendaen i EU, slik at bruken av varslingssystemet blir strammet opp i de landene som bruker det mindre aktivt.

Mens Helsedirektoratet har ansvar for å gi utenlandsk helsepersonell autorisasjoner, har Statens helsetilsyn ansvar for å kontrollere at de følger loven og er skikket til å beholde den.

Nina Vedholm, Statens helsetilsyn

Da VG tok kontakt med Helsetilsynet om Abi-Khalils norske legeautorisasjon i slutten av oktober hadde de ikke fått noen varsler fra svenske myndigheter om saken, ifølge senior kommunikasjonsrådgiver Nina Vedholm. Det var heller ingen tilsynssaker mot ham.

Nå er autorisasjonen inndratt.

Foto: Faksimile