Lege tror noeer i ferd med åskje i Norge nå

10 hours ago 6

Saken oppsummert

Klimakrisen utgjør en stor helsetrussel, advarer lege.
Global oppvarming øker risikoen for sykdommer som hjerneslag og hjertesvikt.
Lege Sara Soraya Eriksen understreker at klimaendringer påvirker utbredelsen av infeksjonssykdommer.
Det er nødvendig med et helsevesen som kan tilpasse seg klimakrisens utfordringer.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

En norsk pasient måtte droppe sydenferien fordi varmen ble en helsetrussel.

Leger advarer nå om at slike situasjoner bare er begynnelsen – klimakrisen gjør oss sykere.

– Klimakrisen preger allerede helsa til millioner, sier lege Sara Soraya Eriksen.

Hjertesvikt og hjerneslag

Eriksen bruker mye av tiden sin som lege på å snakke om sammenhengen mellom sykdom og global oppvarming.

– Det er hvordan en overopphetet klode og nedbygging i natur påvirker risikoen for nesten alle sykdommer. Vi snakker om luftforurensninger, astma og kols. Vi snakker om hjertesvikt, hjerneslag og allergiplager, sier hun.

Eriksen sier astma og kols er direkte knyttet sammen med luftforurensning.

– Forbrenning av fossil energi fører til luftforurensing. Verdens helseorganisasjon sier allerede at 99 prosent av verdens befolkning bor i et område med for dårlig luftkvalitet, sier Eriksen.

Legen sier man har de samme mekanismene når det gjelder hjertesvikt og hjerneslag.

– Hete og dårlig luftkvalitet gjør noe med sårbarheten din for disse sykdommene, sier Eriksen.

Eriksen trekker frem flere konkrete sykdommer som kan bli mer utbredt i Norge:

– Når man snakker om infeksjonssykdommer, så er det et ventet at spredningsmønsteret til malaria og denguefeber kommer til å endre seg. advarer Eriksen.

Hun sier klimaendringene vil påvirke utbredelsen av sykdomsbærende mygg og flått gjennom å påvirke temperatur og fuktighet.

– Og så har man antibiotikaresistens på toppen av det hele, som er en helt enorm trussel – som også handler om klima. Hvis man åpner lokket, så er det nesten vanskelig å ta inn over seg, sier legen.

Kjendislege Kaveh Rashidi deler bekymringen.

– Jeg tror de fleste tenker på naturen, ikke på egen helse. Men klimakrisen handler like mye om pusten din, hjertet ditt og barna dine, sier Rashidi.

– Klimakrisen er ikke bare et miljøproblem, den er en helsetrussel. Varmere klima, mer ekstremvær og dårligere luft påvirker kroppen direkte og gjør oss mer sårbare for sykdom.

Sykdommer som kan bli mer vanlige i Norge på grunn av klimakrisen:

Malaria: En infeksjonssykdom som skyldes parasitter. Disse overføres ved myggbitt. Sykdommen er særlig utbredt i Afrika.

Denguefeber: En infeksjonssykdom med feber, hodepine og kroppssmerter som skyldes virus. Sykdommen er særlig utbredt i tropene i Sørøst-Asia. Siden 2010 har det også vært enkelttilfeller i middelhavsområdet.

Vestnilfeber: En myggbåren sykdom som skyldes vestnilvirus. Sykdommen forekommer både i tropiske og tempererte områder i store deler av verden.

Hjerneslag: Skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen, som oppstår plutselig og gir tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon.

Hjertesvikt: Betyr at hjertet ikke pumper blodet rundt i kroppen din så godt som det skal. Det skjer som regel fordi hjertet er blitt skadet av en annen medisinsk tilstand, som for eksempel et hjerteinfarkt.

Kilder: Helse Norge, FHI, Store Norske Leksikon.

Måtte avlyse sydenferien

Eriksen ser også at klimaendringene rammer enkeltmennesker.

Konsekvensene merkes ikke bare globalt – også enkeltpasienter opplever at klimaendringene begrenser livene deres.

Eriksen møter pasienter i sitt kliniske arbeid som har måttet flytte på seg, fordi de ikke lenger har muligheten til å bo på de landområdene de tidligere har bodd på grunnet klimaforandringer.

– Det er noe som kommer til å bli mer reelt i framtiden.

Hun nevner et konkret eksempel fra legekontoret:

– En pasient av meg bestilte time fordi hun ønsket en helseattest i forbindelse med en planlagt feriereise til Hellas. Hun opplyste at hun ønsket å søke refusjon fra reiseforsikringen, fordi hun hadde innsett at hun ikke kunne gjennomføre reisen på grunn av varmen.

Eriksen anbefalte pasienten om at hun ikke burde reise til sørlige land hvor varmen var en trussel mot helsen hennes.

– Da tror jeg hun fikk en støkk i seg, fordi hun skjønte at hun ikke kunne reise til varmere strøk mer.

Til TV 2 understreker Tui at reiseforsikring vanligvis ikke fungerer som en avbestillingsforsikring dersom reisemålet oppleves som for varmt eller kaldt.

Nye utfordringer

Klimakrisen er vår tids største helsetrussel, advarer lege Eriksen.

Legen mener vi er avhengige av at man har et helsevesen som er i stand til å tilpasse seg i tråd med klimakrisen, og møte de helsebehovene som finnes i befolkningen.

– Hvordan skal man ta innover seg at mennesker kommer til å ha helt andre infeksjonslidelser i Norge i framtiden enn det vi har nå? sier Eriksen.

Professor Tormod Rogne ved UiO har et inntrykk av at norske myndigheter og norsk helsetjeneste er svært klar over de utfordringene de står overfor.

– Vi i Norge er heldige som har en av verdens beste helsetjenester, og vi har kompetanse og kapasitet til å kunne omstille oss i møte med klimaendringene. Men det vil kreve planlegging, sier Rogne.

Må se klima som helse

Av nesten 14.000 oppslag om valget i år, handlet fem prosent av sakene om helse, ifølge en rapport TV 2 har fått av Retreiver.

Eriksen mener helseperspektivet tilknyttet klimakrisen er sterkt underkommunisert i årets valgkamp.

– Naturkrisen har havnet bak i prioriteringslisten i valget nå. Det tror jeg er fordi det er vanskelig å fatte hvor omfattende helsekonsekvenser av klimaanalysen er, sier Eriksen.

Hun mener mye av ansvaret ligger på ledere og politikere som er folkevalgte.

Nestleder Ingrid Liland i MDG mener klimakrisen allerede tar liv. Hun er enig med Eriksen om at det snakkes for lite om sammenhengen mellom klimaendringer og helse i årets valgkamp.

– Vi må både trappe opp beredskapen, og ikke minst forebygge klimakrisen, også som en folkehelseutfordring, sier Liland.

Hun mener at temaet debatteres for lite.

– De store partiene har ikke den kriseforståelsen som klimakrisen krever av oss, sier nestlederen i MDG.

– Er helsevesenet godt nok rustet til å møte på de sykdommene som kommer med klimaendringene?

– Helsevesenet er absolutt ikke rustet for det som kommer. Det er derfor det er så viktig å unngå de verste klimaendringene, men også forberede oss på konsekvensene.

Liland mener første steg er å øke bevissthet om at klimaendringene skjer nå, og truer liv og helse.

– Da må et parti som MDG bli stort før det blir en realitet, for det er altfor lite oppmerksomhet rundt det, sier Liland.

Read Entire Article