– Legg ned hele sulamitten

2 hours ago 1

Grepet er like enkelt som det er kontroversielt:

Avvikle statsforvalteren.

– Legg ned hele sulamitten, oppsummerer han.

Statsforvalteren – tidligere kjent som «fylkesmannen» – er statens øyne og ører ute i landet. De har ansvar for å følge opp vedtakene og lovene fra Stortinget og regjeringen. Det innebærer ofte å si «nei» når overivrige lokalpolitikere har sagt «ja» der planene strider mot nasjonale føringer.

Det vil Høyre-politikeren ha slutt på.

Vikinggraver og reintråkk

– Når kommunene og lokaldemokratiet bestemmer noe som helst: At her skal en familie få bo og etablere seg, her skal en bedrift få starte opp eller her kan vi etablere et smoltanlegg. Hva skjer da? Jo, da kan du vedde på at det kommer en omkamp hos statsforvalteren. Det er ei hengemyr som kan ta flere år å komme ut av, og innen da har mange bare gitt opp, sier stortingspolitikeren.

– Uansett hvor man snur seg, så er det enten myr, en vikinggrav eller et reintråkk som gjør det helt umulig å utvikle noe som helst, sier han.

Thorheim sier at partiet hans ikke har konkludert, men at han selv er sterk motstander av forbudet mot å bygge ned myr.

– Statsforvalter-dødaren

Thorheim, eller «statsforvalter-dødaren» som han har døpt seg selv, håper å gjøre forslaget sitt til Høyres politikk på partiets landsmøte i februar. Dersom de sier nei, vil han i det minste ha dem med på å kraftig innskrenke statsforvalternes myndighet ved å avvikle muligheten deres til å gi innsigelser på lokale vedtak.

Han vil også pålegge dem å ta næringshensyn.

– Alle instruksene de har i dag pålegger dem å stikke flest mulig kjepper i hjulene på ethvert tegn til utvikling eller verdiskapning.

– Vi må stole på at kommunene har gjort juridiske avveininger når de gir sine vurderinger og har sagt ja. Vi må ha tillit til lokaldemokratiet.

– Stole på dem? Historien har jo vist oss gang på gang at kommuner har gitt tillatelser i strid med lovverk og statlige føringer.

– Ja, men det er jo avveininger de har gjort ut fra lokale forhold, nasjonale føringer bør kunne følges litt ulikt opp i Bø, Bodø og Bærum.

– Så du mener kommunene må kunne se litt gjennom fingrene på lovverket av hensyn til utvikling og verdiskapning?

– Ja. Det er altfor mange regler og lover og de står ofte i strid med hverandre. Det er vi på Stortinget ansvarlig for, og vi må ta selvkritikk for at vi ikke har klart å sette nok grenser for politikk.

– Men hvis vi ikke klarer å skjære gjennom iblant og bruke litt skjønn, taper Norge på det; arbeidsplasser, verdiskaping, og bosetting i distriktene. Det mener jeg Høyre må gjøre noe med. Vi kan ikke lovregulere alt, og vi må gi lokaldemokrati rom for skjønn.

Vil bevare tilsyn

Statsforvalteren driver i dag også med tilsyn og sørger for at folk får rettighetene sine oppfylt i møte med for eksempel helse- og skolevesen. Disse ordningene må bestå i en annen form, understreker Høyre-politikeren.

De har ansvaret for at lover og regler som Stortinget har laget blir fulgt opp og at reglene blir like for folk.

– Hvem skal sørge for at lovene blir fulgt, og at man tar helhetlige hensyn, hvis du legger ned statsforvalterne?

– Man kan gå til domstolene hvis man er uenige i et vedtak. Det vil også være mulig å klage direkte til departementet. Forskjellen er at det da vil være en politiker som bestemmer, fordi du har en statsråd på toppen av et departement. Statsforvalterne har blitt et ustyrlig embete med for mye makt, sier han.

– Men det er dyrt for folk å gå til rettssak.

– Ja, det er det. Men i dag stopper alt opp hos statsforvalteren. Vi må ha mer tillit til lokaldemokratiet og forenkle lover som ikke tåler møte med virkeligheten. Som Plan- og bygningsloven.

De gamle filosofene

Thorheim snakker seg varm og avslører enda større vyer på vegne av den norske byråkraten.

– Vi trenger en kulturendring. Norske byråkrater må prestere på Champions League-nivå, sånn som Bodø/Glimt. Sånn er det ikke i dag. Også må byråkratene bli færre, og være langt mer ambisiøse. De må bli opprørt over for lang saksbehandlingstid og tenke «Jeg kan ikke leve med dette, jeg må si ifra til lederen min». Jeg ønsker meg byråkrater som leser Aristoteles og Sokrates, og som ...

– Aristoteles og Sokrates?!

– Ja – og som snakker om hvor stor vekt de gamle filosofene la på at vi har kompetente administratorer for å lage et godt samfunn. Vi må gjøre det til et privilegium å være byråkrat i Norge. Sånn er det ikke i dag.

– Til å ville ha mindre detaljstyring har du et ekstremt detaljert bilde av hvordan byråkratene skal se ut?

– Det kan du si.

Litt selvmotsigende?

Thorheim forteller at et av hans politiske idoler er Christian Magnus Falsen, kjent som «grunnlovens far» (og «fra Steigen!» sier nordlendingen Thorheim entusiastisk). Falsen har en rettesnor han mener bør være sentral.

– Jeg tror han ville vært enig i at vi bør legge ned statsforvalteren. Han skrev i sitt grunnlovsutkast at «vi skal la lovene styre, ikke menneskene». Altså at lovene er utrolig viktige, og uttrykker folkeviljen.

Maleri av Christian Magnus Falsen – Høyre-politikerens politiske idol.

– Du sa akkurat at du mener kommunene må få se mer gjennom fingrene på loven?

– Jeg ser at det kanskje er litt selvmotsigende men det er summen av svært mange lover i dag som gjør det nesten umulig å drive frem ny verdiskaping lokalt, og det var neppe tanken i 1814. Falsen skrev også at den grunnleggende verdien for samfunnet er «friheten til å kunne nyte frukten av sin flid». Vi har altfor mye lovregulering i dag. Og det skal vi gjøre noe med.

Read Entire Article